Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Kontanter øker forskjellene i samfunnet vårt

Undersøkelser fra EU viser til at kostnadene forbundet med behandling av kontanter utgjør 0,14 % av EU’s samlede BNP. Van Hove gjorde er undersøkelse i Nederland og Belgia som konkluderte med at den Belgiske befolkningen vil spare anslagsvis 2 milliarder kroner og Nederland 1,5 milliarder kroner dersom de gikk over til utelukkende kortbetaling i stedet for kontanter. I Norge utgjør kostnadene i året anslagsvis 3,6 milliarder kroner. Dette er de samlede kostnadene ved å bruke kontanter både det bankene betaler (logistikk, regnskap og avstemming, rapportering, finanstilsynets regulering, etc.) og kostnadene publikum har ved å ta ut fra minibanken, lagre, håndtere, betale, etc. Andre undersøkelser antydet at kostnadene er opp mot 1 % av BNP.


Laura Rindal fra senter for økonomiske studier konkluderte for noen år siden med at dersom brukerne av kontanter måtte ta alle kostnadene ved å bruke kontanter kom bruken av kontanter til å bli en ti-del av hva den er i dag, og det alene vil øke BNP i EU med 0,19 %. Spørsmålet er hvem som bruker kontanter og hvem som dermed tar regningen. De rike betaler stort sett med kort og etter hvert mobiltelefonen uansett, og tar dermed liten del av kostnadene. Det er de fattige som tar mesteparten av regningen både i dag og i større grad i fremtiden. I Europa er det spesielt i landene rundt Middelhavet slik som Hellas, Italia og Spania. Jo lenger nord i Europa, jo mindre bruk av kontanter. De kriminelle er også i liten grad deltagere i å betale for muligheten til å bruke kontanter, til tross for at kontanter er de kriminelles foretrukne betalingsmåte. De flytter penger mellom seg og sjeldent via butikker og banker. De som legger kontanter under madrassen for å spare til dårligere tider deltar heller ikke i spleiselaget for å betale for kontanter.


Det er bisarr når US Mint kostnadene for å lage en nickle mynt koster åtte cent, og som de fleste bare kaster likevel. For noen år siden ble to kinesere anholdt av politiet i Frankrike fordi de ønsket å betale et hotellopphold med mynter i Euro. Hotellets ansatte regnet med at det var falske mynter. Politiet fant nær 40 000 kroner i Euro mynter på kinesernes hotellrom.. Men så viste det seg at de vare ekte. Kineserne hadde kjøpt myntene hos en skraphandler i Kina som hadde fått dem fra et selskap som tok imot leiebiler fra Europa. Folk hadde bare latt dem ligge i hanskerommet eller mistet dem på gulvet.


Det er nok ikke en del av mandatet, men det er muligens på høy tid at sentralbankene tar mer ansvar for fordelingen i samfunnet og øker kostnadene ved å være kriminell. Pengesedler med verdi over 100 kroner bør nok fases ut av sirkulasjon. Undersøkelser nevnt tidligere av meg viser at opp mot 25 % av pengesedler over 20 pund i England sirkulerer i kriminelle miljøer. Dersom de store sedlene fases ut, noe som kan skje innen 10 år, som er fristen Norges Bank har for støtte av en seddelverdi, vil de kriminelle sannsynligvis flytte over til andre og dyrere betalingsmidler. Elektronisk betaling er sporbar. Ved at sentralbanken / finansdepartementet bidrar til at alle, også de fattige, får tilgang til elektronisk betaling, utjevnes forskjellene mellom fattig og rik ørlite. David Birch har foreslått at alle burde få muligheten til et betalingskort eller mobilbetalings e-lommebok med mulighet til å inneholde opp mot ti tusen kroner, uten kreditt, og uten «kjenn din kunde» prosessen i bankene. Som betyr at selv flykninger uten ID kan få slik mulighet. Blir vi helt kontantfrie forsvinner sannsynligvis også lommetyverier og at man bli robbet på gaten. Blir vi i tillegg frie for plastikk penger og bare baserer oss på mobiltelefonen/mobiltelefon-armbånd med to eller tre nivå identitet (ansikt + fingeravtrykk + stemme + øye, …) slipper vi også unna kortsvindel. Og med det øker BNP enda mer.


Hva koster det å produsere en fem hundre kroner seddel? Noen veldig få kroner, muligens så lite som 3 kroner. Hvem er det som får de 497 kronene som genereres? Det er det som lager overskuddet i Norges Bank og overskuddet i Norges bank overføres til finansdepartementet. Med 50 milliarder kroner i omløp i sedler og mynt, er det skapt anslagsvis 49,5 milliarder i inntekter til Norges bank de siste ti årene. Dette kalles signiorage. I England utgjorde dette en milliard kroner i 2016, mens det i USA utgjorde anslagsvis hele 200 milliarder kroner bare i 2016. (kilde Sands 2016)