Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

bank, sparing, pensjon, Investeringsguiden,

Nå kommer sparebølgen til Norge

Dette blogg innlegget er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media årsskifte 2017/2018.

De fleste banker og tilbydere av spareprodukter sliper knivene i disse dager. AksjeSpareKonto slippes om noen uker, og få måneder etter kommer nye IPS. Skal man velge AksjeSpareKonto som kommer 1.september 2017 eller IPS (Individuell Pensjon Sparing) som kommer 1.november 2017? Eller litt av begge? Eller muligens Unit Linked/fondskonto som har eksistert i mange år? Vi nordmenn har 1 150 milliarder kroner på innskuddskonto i bankene, det er i alle fall ikke veldig smart.

AksjeSpareKonto MÅ ha 80 % i aksjer eller aksjefond og hvor lurt er det å kjøpe aksjefond nå, når vi har all-time-high på børsen og står foran noen høstmåneder som historisk er elendig for aksjeinvestorer? IPS på den annen side medfører at man kan diversifisere til renter og obligasjoner når det stormer på børsen.

I figuren er det følgende forutsetninger. Avkastning på aksjefond er 6 % i året. Det benyttes 40 år med sparing. Skatteprosenten er som i 2018. I den åpne aksjefond konto byttes det fond for 10 % av porteføljen hvert år, som betyr at det betales skatt for realisert gevinst hvert år. Det spares 40 000 i året i alle de fem spareformene. Skatten påvirker ikke oppsparingen, men den akkumulerte skatten tas hensyn til ved beregning av utbetalingsbeløpet. I grafen vises det beløp som kan tas ut av sparekonto, tatt hensyn til både realisasjonsskatt, formueskatt hvert år, og skjermingsfradrag. Det er benyttet 0,5 % formueskatt, dvs. noen år med og noen uten formuesskatt. Fribeløpet for formueskatt er i år 1,4 millioner, de aller fleste betaler aldri formueskatt, bare en av tre over 65 år betaler formueskatt i Norge i følge SSB. 2 % rente på bankinnskudd.

40 000 i året har etter 40 år vokst til:

Bank innskudd     2 100 112
Åpne fond           2 794 483
Unit Linked         4 389 412
AksjeSpareKonto 4 558 094
IPS                    4 780 669   (Individuell Pensjon Sparing)
0,5 % årlig           391 256 (årlig forvaltningskostnad fra bank/leverandør)

Disse tallene stemmer neppe med tallene fra din bank. Små endringer i forutsetningen kan gi store endringer i resultatet.

Det er mye som kan variere i dette eksemplet og det er ikke sikker IPS er den beste løsningen for alle. Dersom for eksempel formueskatten er null (noe den er for de fleste), vil AksjeSpareKonto være mer lønnsom enn IPS, selv med skattefradraget hvert år. Unit Link vil også være mer lønnsom enn IPS. Husk at man betaler finansskatt på hele beløpet man tar ut i en IPS, ikke bare avkastningen slik som i AksjeSpareKonto.

Myndighetene vurderer å øke forsikringsdelen i en Unit Link til 150 %, som medfører økte årlige kostnader og sannsynligvis at produktet blir frosset av bankene.

Grunnen til at åpne fond kommer så dårlig ut er at det i dette eksempel er lagt inn at 10 % av porteføljen byttes ut hvert år. Noen fond selges og andre kjøpes. Resultatet er at det må betales skatt hvert år av realisasjonsgevinsten, hvert år.

Dersom banken eller forsikringsselskapet tar 0,5 % av verdien i administrasjonsgebyr i året vil det medføre nesten 400 000 kroner i samlede administrasjonsgebyr for IPS avtalen i løpet av de 40 årene. Dette betyr at det er avgjørende for deg som sparer å velge det selskapet som har lavest årlige gebyrer. Det gjelder også å velge de fond som har de laveste gebyrene, med mindre fondene klarer å levere høy avkastning inklusive gebyrer.

Uansett hvordan man ser på det, kommer bankinnskudd dårligst ut i sammenligningen. Unit Link, AksjeSpareKonto og IPS kommer så tett på hverandre at det stort sett er hipp-som-happ hva man velger.