Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

PSD2 er keiserens nye klær

Jeg hadde innlegg i bloggen min i november hvor jeg satt spørsmålstegn ved om PSD2 er keiserens nye klær, nå har jeg tatt bort spørsmålstegnet. (http://www.finansit.no/blogg/26-er-psd2-keiserens-nye-klaer.html) De siste månedene har det vært ekstremt hypet rundt PSD2. Sist uke var det «Finans Fokus» fra Finansforbundet. PSD2 kommer nok til å påvirke hverdagen til de fleste kundene i bankene, men mer som en evolusjon enn en revolusjon. Det er de åpne API’ene som er nøkkelen til revolusjon, og de hadde kommet uansett PSD2.

Vi befinner oss i midten.
Vest for oss, i USA, har de hatt åpne API i flere tiår, drevet frem av krav fra kundene om å eie sine egne bankdata, levert av bankene i åpne API’er. Bankene ble tvunget til å dele konto og betalingsinformasjon digitalt. Dermed dukket tredjeparts leverandører som Moven, Simple, Stripe, Square og en håndfull andre opp. Men ingen av dem har fått noe særlig suksess. Moven har i dag underkant av en million kunder i USA pluss noen hundre tusen i Australia og New Zealand, og de estimerer to millioner kunder innen utgangen av 2017. Av de anslagsvis to hundre millioner amerikanere som har bankkonto (anslagsvis hundre millioner amerikanere har ikke bankkonto) utgjør Moven stusselige 0,5 % av markedspotensialet. Moven har de siste 12 måneder også etablert seg i England og er på vei inn i andre land. Øst for oss, i Kina, har de store teknologi selskapene som Alibaba (AliPay) og Tencent (WeChatPay) tatt store deler av bankmarkedet, ikke bare som tredjeparts leverandører, men som selve banken - etter hvert med full banklisens. De har tatt rollen til bankene med ekstremt stor suksess, selv uten PSD2, men med åpne API’er til tusenvis av eksterne «under»leverandører. Enkelhet er vinneren og WeChatPay tar markedsandeler fra AliPay, fordi mer enn 800 millioner kinesere bruker WeChat som sosial nettverk (som Facebook her hjemme), og de gjør betalinger inne i den sosiale kanalen. Det skal bli interessant å følge hva Klarna planlegger etter at de sist uke fikk full banklisens i Sverige og VISA har kjøpt seg inn som aksjonær i Klarna. VISA har stort fokus på B2B betalinger, ikke bare butikk og restaurant kunder, dermed konkurrer de med bankene om bedriftsmarkedet.

Evolusjon.
Utfordringen til bankene er at tilgang til bankkonto etter hvert blir irrelevant. Åpne API’er hadde trengt seg frem uansett veldig snart. Nordea annonserte integrasjon med spare-appen SPIFF i februar, Storebrand med spare-appen Deams sist uke, Nordnet informerte i går at de kommer med boliglån og mer integrasjon med Fintech selskaper og hva er den tekniske koblingen – API selvsagt. I tillegg er mellomledd som tredjeparts leverandører av e-lommebok (wallet), slik som Moven, en fordyrende og forsinkende del av en ny verdikjede. Betalinger er alt gratis for privatpersoner i Norge, men ikke for butikker, restauranter og bedriftene. De nye selskapene som lager de flotte nye mobile appene, må tjene penger. Skal de ta det fra kundene - eller fra dagens betalingsinfrastruktur som er NETS/BankAxept/VISA/Mastercard? 0,5 % av det norske markedet, som er det Moven har oppnådd i USA, utgjør i størrelsesorden 20 000 brukere, noe som neppe er tilstrekkelig for selskaper som skal opp og frem. Og kundene ønsker bare en app på sin mobil, ikke mange. Den tyske utfordrerbanken N26 har kunder i 17 land, bygger banken basert på komponenter slik som betalinger fra TransferWise, sparing fra Raisin og investering fra Vaanmo. Derimot kommer nok bankene til å bruke denne muligheten til å hente informasjon fra andre banker slik at du i VIPPS, MobilePay, SWISH, Tink og andre kan ha alle bankenes konti i en og samme app. Hva er sannsynligheten for at internasjonale banker som Barclays, RBS, Santander og BBVA tar en jafs i Norge med sine glimrende app’er?

Revolusjon.
Men hva med butikkjedene? De får nå plutselig mulighet til å sende betalingsinstruksjoner rett inn i bankenes systemer, de kan selv sjekke saldo på kunden (etter at kunden har akseptert det). Tenk deg dette scenariet: en kunde kommer inn i en butikk og butikken kjenner igjen kunden ut fra ansiktsgjenkjenning, en data-varde, eller kunden drar mobiltelefonen sin over en skanner, eller en kombinasjon av ulike identitets metoder. Så sjekker butikken saldo på konto og betalingsmønster mens kunden handler. Når kunden er ferdig går vedkommende rett ut uten å stoppe i kassen for å betale. Varene registreres med RFID eller som i Amazon Go. Butikken trekker rett på konto ved å bruke de åpne API’ene (ingen VIPPS eller MobilPay). La oss dra dette tenkte scenario et skritt videre. Butikken er Meny, kunden er registrert TRUMF kunde, og kundens betaling går rett fra TRUMF kortet. Dersom kunden ikke har TRUMF konto, sendes betalingene til kundens bank. For de som har TRUMF kort går det ingen betaling, men kunden kan velge auto-trekk på konto hver måned eller annen form for å gjøre opp, uten bruk av bankkonto. POENGET ER AT PENGER BLIR EN INNEBYGD DEL AV KJØPSOPPLEVELSEN. Dermed blir både bankene, VIPPS, MobiPay NETS, BankAxept mindre relevant. Åpne API’er har i så fall startet en revolusjon.

Fintech
Men det finnes en mengde nyttige tjenester som Fintech selskapene sikkert kommer til å utvikle basert på åpne API. En finansiell Avatar er nok en av dem, en virtuell tjener som passer på at kundene ikke gjør dumme ting med pengene sine og sørger for at de holder seg langt unna «luksusfellen». En virtuell assistent som hjelper kundene til å forene pengene sine med deres gode liv.
Likviditets styring, budsjett planlegging, søke opp gode priser på alt fra lån og innskudd til forsikring, etc. Mulighetene er uendelige - utfordringen blir forretningsmodellen.

teknologi, innovasjon, bank

  • Opprettet .