Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Finanstilsyn, politikere og reguleringsmyndighet inn i fremtiden.

De siste 12 månedene har mye forandret seg for oss som jobber i finansmarkedet og for de som sparer til egen pensjon eller andre sparemål. Enkeltvis er det ikke så dramatisk, men når man summerer blir det av betydning. Her en noen eksempler.

AksjeSpareKonto blir tilgjengelig fra 1. september, behandlet i en tidligere blogg her. Så kommer IPS som jeg også har omtalt tidligere.


PSD2 er et regulativ fra EU som kommer seilende neste år. Det gjør at bankene må åpne sine datasystemer for tredje part som godkjennes av finansmyndighetene (en form for lisens) og for hverandre. I første omgang gjelder det kontotransaksjoner, kontosaldo og betalinger. Det snakkes alt om PSD3 som sannsynligvis inkluderer enda mer informasjon, sikker også rundt pensjon og sparing. Av en eller annen merkelig grunn har ikke EU gitt føring på hvordan data utvekslingen skal skje teknisk, dermed blir nok litt "armer og bein" det første året, men mange banker er sammen om Berlin samarbeide, som skal rydde opp i dette innen utgangen av 2018. Rotet rundt teknologien gjør nok at det vil ta noen år før PSD2 får signifikant effekt i Norge. Grunnen til at PSD2 kommer er at EU ønsker mer konkurranse, bedre tjenester og billigere tjenester til kundene.

Etter sist finanskrise var det mange banker som fikk tilført penger fra staten, betalt fra skatteinnbetaling. Dette vil ikke EU ha noe mer av og har besluttet at stater i fremtiden ikke skal betale for å holde banker flytende. Først skal aksjonærene få svi ved at aksjeverdien setter til null. Så skal obligasjonseierne få svi ved at obligasjonene settes til null. På Kypros forlangte EU at også de kundene som hadde store innskudd i banken skulle barberes ned til 100 000 Euro (stort sett Russere). Dermed flyttes risikoen fra staten over til aksjonærene, de som låner banken penger og de som setter penger i banken – bort fra innbyggere i landet.

For to uker siden kjøpte Santander bank Popular Bank for en (1) Euro. Popular Bank var ikke konkurs, men ECB (den Europeiske sentralbanken) hadde konkludert at det var sannsynlig at Popular ville gå konkurs i nær fremtid. Dermed ble banken satt under administrasjon, og lagt ut for salg. Det var mange som bød på Popular, men Santander vant fordi de var de eneste som ikke krevde statlig garanti for å overta, og de vil tilføre 7 milliarder Euro til Polular. Popular har 15 000 ansatte, etablert i 1926, hovedkontor i Madrid, men hadde store tap (37 milliarder Euro i råtne lån) i utlånsporteføljen. Ana Botin som er styreformann i Santander sier til Financial Times «Dette er bra for Spania, bra for Europa og null kostnad for skattebetalerne» Reguleringsmyndigheten tar over kontrollen tidlig for å sørge for kundenes beste.

I USA ønsket Trump å oppheve Dodd-Frank Act, reguleringen som kommer etter finanskrisen i 2008. Finansminister Steven Mnuchin har fått i oppdrag av Trump å gjøre noe. Resultatet er så lang et forslag om å la de mindre bankene slippe stress testing og bli unntatt for Basel 3 risikovektet lån regelverket, slik at de lettere kan konkurrere med de store bankene. Det er antydet at banker med mindre enn 50 milliarder dollar i utlån får en lettere hverdag, med mindre behov for stress testing. Store banker har midler til rigide kapitalkrav og stress tester, mens mindre banker ikke har det like mye. Igjen er det økt konkurranse på like vilkår og bedre tjenester til forbruker som er målet.


I Kina og Singapore har myndighetene regulering som bremser kryptovaluta og Bitcoin, men ser ut til å se gjennom fingrene med det. I stedet ber de for eksempel Bitcoin børser opplyse hvem som står bak krypto wallets når det veksles mellom sentralbank penger og krypto penger. Dermed innføres en form for pengevask rutiner og avdekking av kriminelle aktiviteter. På den måten tiltrekkes de seg smarte hoder fra hele verden, og ser ut til å ta over ledelsen innen kryptopenger og Blockchain fra USA og Canada.


For å oppsummere: vi går åpenbart inn i en tid hvor reguleringsmyndigheten tar aktive grep for å bidra til bedre, billigere og mer effektive finansielle tjenester for forbrukerne. Dette bør bank og finansnæringen ta inn over seg.

teknologi, innovasjon, bank

  • Opprettet .