Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Moores lov og digital innovasjon.

Gordon Moore, som var en av grunnleggerne av Intel, lanserte Moores lov i 1965, etter at han observerte at kapasiteten og antall mikroprosessorer på en chip doblet seg hvert år. Senere er loven endret til at alt i digital teknologi vil hvert annet år enten doble kapasiteten eller samme kapasitet til halve prisen. Nå kan Moores lov også brukes på all digital utvikling, mens fysiske ting som maskiner og biler ikke har samme innovasjonstakt. Jeg har i et par tidligere blogg-innlegg (bl.a. 12 mars) vært inne på sprengkraften i eksponentiell utvikling.

 

Jeg kom over en spennende grafikk i Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee sin bok «The second machine age». Den viser flere av de viktigste hardware utviklingene i en logaritmisk skala. I en slik skale blir eksponentiell utvikling en rett linje. Jeg viser her først utviklingen i antall mikroprosessorer pr chip i lineær skala, deretter en skannet kopi fra boken (jeg måtte kjøpe papirkopien). Det spennende de siste årene er at utviklingen er drevet fremover av Software og tilleggstjenester som tar over der hardwareutviklingen bremser, slik at vi får mer ut av hardware selv om antall mikroprosessorer pr. chip ikke dobles. I 1996 ble ASCI red lansert som verdens raskeste datamaskin, den første som klarte å behandle en terraflopp pr. sekund. Den kostet 55 millioner dollar og var stor som en tennisbane. Ni år senere ble en annen datamaskin som kunne håndterer en terraflopp lansert av Sony, Playstation 3, som kostet et par tusen kroner og var på størrelse med en liten koffert. Nå ser vi dette skje innen kunstig intelligens, effekten og prisen på roboter, bruk av «big data» og ikke minst utbredelsen av Blockchain teknologien.

Hva har dette med bank å gjøre?

Banker leverer tjenester og ikke fysiske produkter. Disse tjenestene blir snart digitalisert, alle som en. Som et eksempel har tiden det tar å åpne et nytt kundeforhold til banken fulgt en eksponentiell kurve de siste 50 årene, fra nærmere en uke i 1970, via noen dager (etter oppmøte i filialen) rundt 1990 til noen minutter nå dersom du har Bank-ID. Om noen år vil tiden måles i sekunder (den raskeste onboarding jeg vet om er Commericial Bank of Africa som bruker 10 sekunder dersom du har mobiltelefon). Å få et lånetilsagn tar sekunder, der man tidligere var fornøyd om det kom innen en uke. Det blir stadig flere roboter i sving i bankene som utfører mange av de prosessene som mennesker tidligere gjorde, slik som låneprosessen og onboarding. Med roboter faller også fordelen de små «digital kjerne» bankene som Bank Norwegian og Skandia:Banken bort og konkurransen i bankmarkedet blir jevnet ut. Maskin mot maskin. Men det åpner også for nye tilbydere av banktjenester som fra Facebook, Amazon, Google og andre. I følge Brynjolfsson og McAfee utvikler digitaliseringen et «vinner tar alt» marked, der den med enklest tilbud tar nesten hele markedet i sin nisje. Resten av tilbydere samler seg i bunn og det er liten forskjell på nummer 2 og 10 på listen over de 10 største. På digitale flater hvor det er lett å sammenligne pris blir lojaliteten til merkevare borte, og prisen avgjørende. Bankene har dermed noen spennende og svært interessant år foran seg, og det er viktigere enn tidligere å ha smarte digitale hoder i styre og toppledelsen, som evner å «tenke utenfor boksen».

Men dette gjelder ikke bare bank og finansmarkedet. Det gjelder alle bransjer som leverer repetitive tjenester som «ikke brukes opp». Dersom en musiker holder en konsert og salen tar 1000 personer kan hun bare selge musikken sin til 1000 personer, og den tjenesten er brukt opp når konserten er slutt. Dersom hun i stedet spiller inn musikken i en digital MP3 file, kan den selges til ubegrenset mange kunder på nettet og blir med det «ikke brukt opp».
Alle slike digitale tjenester bli underlagt Moore lov, også banktjenester.

Når jeg først er inne på den glimrende boken til følge Brynjolfsson og McAfee er det noe annet som opptar og bekymrer disse herrene også, og det er det økende forskjellen i inntekt, som er et uunngåelig resultat av digitalisering og «vinneren tar alt». Topp 1 prosent inntekts-mottakere (både lønn og kapitalavkastning) i USA får 20 % av all inntekt i USA. Og topp 1 % av topp 1 % (0,01 %) økte fra 3 % til 6 % av samlet inntekt i USA mellom 1995 og 2007. Topp 1 % utgjør 1,3 millioner familier, mens 0,01 % utgjør snaue 15 000 familier. Samtidig har det som tidligere var middelklassen opplevd null eller til og med negativ lønnsutvikling i mange ti-år, og dermed redusert kjøpekraft. Dette slår spesielt hardt ut i forbindelse med en finanskrise slik som i 2008, der mange, og spesielt de med lite utdannelse, i middelklassen ikke har klart å skaffe seg tilsvarende arbeide etter at krisen er over. Herrene Brynjolfsson og McAfee setter også spørsmålstegn ved utdannelsessystemet og at så mange tar bachelor og master utdannelse på kjente universiteter, når både Lary Page, Sergey Brin (Google), Jeff Bezoz (Amazon) og Jimmy Wales (Wikipedia) alle kommer fra Montessori skolen og får en ryggrad i å tenke annerledes og utenfor boksen.

Jeg kommer til å ta opp dette tema i senere blogger.