Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

pensjon

Pensjon og sparing

Folketrygden

Folketrygden kommer ikke til å være tilstrekkelig for de aller fleste av oss når vi går av med pensjon. Dersom du er gjeldfri, har lite med faste utgifter (strøm, forsikring, mat, etc.) og ikke planlegger dyre ferier, kan det muligens holde med folketrygden. Men de aller fleste er ikke der.

Statsansatt

De som er statsansatte (stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med statlig eierskap) får 66 % (dette kalles ytelsespensjon) av lønnen utbetalt i pensjon dersom de har arbeidet der i 30 år med 100 % stilling. Pensjonen blir redusert med levealder justering. Siden vi lever lengre enn tidligere, blir summen som skal betales ut til hver enkelt spredd på flere år, som betyr litt mindre hvert år. I tillegg er det ikke mulig å arbeide etter at man er gått i pensjon, da blir pensjonsutbetalingen redusert med en avkortning. Dersom man arbeider lengre, blir også pensjonsutbetalingen høyere. Det som faktisk skjer her er at Folketrygden betaler den den skal, så fyller staten opp slik at det blir 66 %. LO har signalisert at de ønsker en fleksibilitet, slik at det er mulig å ha en fleksibel oppstart på pensjonstilværelsen, slik private næringsliv har.

Privat sektor

I privat næring har de fleste gått over til innskuddspensjon. I prinsippet åpner selskapet en sparekonto for den ansatte hvor det settes inn mellom 2 og 7 % av lønnen hver måned. For de som tjener mer enn 7,5 G (ca. 660 000 kroner) settes det normalt inn 10-20 % av det overskytende. Dette er penger som betales ut til den ansatte når vedkommende går av med pensjon, tidligst når vedkommende er 62 år. Som et eksempel: en person tjener 650 000 kroner, og bedriften setter av 4 % i året i 30 år (se bort fra prisstigning og avkastning) blir det en pott på 780 000. La oss legge på 200 000 kroner for avkastning og prisstigning så blir det 1 million. Dersom vedkommende lever i 25 år som pensjonist, blir det 40 000 kroner i året i pensjon, i tillegg til folketrygden. Det er ikke mye.

Det hadde vært fordelaktig både for samfunnet og den enkelte om det var mer incentiver til å spare til sin pensjon i en privat spareavtale. De fleste vestlige land har gode ordninger, men ikke Norge. I dag (2016) finnes det noe som heter fondskonto (kan også hete Unit Link, Zero Konto, etc.) som medfører litt lavere skatt på gevinst (25 % i stede for 28,75%) , men viktigst at man ikke betaler skatt før man tar penger ut av kontoen. Det betyr en skattekreditt, ettersom salg av aksjer og fond med gevinst normalt skal beskattes det året salget gjøres. Men om man selger aksjer eller fond som står på en fondskonto, kommer skatten først når man tar penger ut av kontoen, som regel som pensjonist. I en fondskonto kan man ha aksjer, fond og andre verdipapirer. Regjeringen har foreslått at det opprettes noe som kalles aksjekonto fra 2017, som på mange måter fungerer likt, bare at skattesatsen er den samme som for aksjesalg uten slik konto, 28,75 %.

Nordmenn bør spare mer til pensjon

Nordmenn har mer enn tusen milliarder kroner stående på bankkonto til en svært lav rente. Det ville vært bedre både for samfunnet og den enkelte om store deler av dette hadde blitt overført til en pensjons-spare konto med høyere avkastning enn innskuddsrenten. En måte for å motivere til dette på er slik England har gjort det, skattemotivert pensjonssparing. ISA (Individual Savings Account) er noe likt fondskonto, men det utløser ingen skatt for fremtidig avkastning. Null. Pengene som settes inn i en ISA er alt skattlagt, derfor ikke ytterligere skatt på avkastningen. Det er en grense oppad til hvor mye hver enkelt kan sette inn i en ISA i året avhengig av hva slag type ISA man har, på det meste ca. 150 000 kroner i året. Det har ført til at mange nå sparer langt mer til sin pensjon enn tidligere. ISA ble innført i 1999, som en erstatning for TESSA (Tax exempt special saving accounts), som hadde bedre skattemotiv, men med begrenset sparebeløp. USA har et lignende arrangement.

I Norge har vi en ordning som kalles IPS (Innskuddsbasert Pensjons Sparing) hvor man kan spare opp til 15 000 kroner i året og trekke fra beløpet på skatten. Det er en noen fordeler og flere ulemper med dette, bl.a. at det betales skatt som lønnsinntekt når man tar ut pengene som pensjonist (tidligst 62 år) som gjør at IPS IKKE lønner seg for de fleste av oss. Du sparer 28,75 % nå, men de fleste betaler mer enn 30 % skatt som pensjonist. Det er stort sett bare fremtidens minstepensjonister som er tjent med å ha en IPS avtale, resten burde ha en fondskonto. Dersom du ønsker å sjekke med din egen økonomi, her er et Excel ark til hjelp: http://www.minfinansguide.no/hjelpedokumenter.html

Lykke til med sparing til pensjon.