Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Dagens Næringsliv konferanse om Fintech

Penger og teknologi i forandring

Vi står på terskelen til store endringer både når det gjelder hvordan verdier bytter eier (betalinger), hvilken teknologi som benyttes og ikke minst hvem som leverer denne tjenesten til forbrukerne. Frem til nå har det vært betalinger i form av penger, oftest med en internett eller mobilbank og det er banken som står for tjenestene. Men i fremtidens delingsøkonomi er det ikke sikkert det er penger som dominerer, og internett og mobilbanking er i ferd med å nå toppen i popularitet og det er vel også temmelig usikkert om det er bankene som er den dominerende leverandør i fremtiden.

http://www.dn.no/konferanse/fintech

IKT Norge

Konferansen startet med Liv Freihow som fortalte om det IKT Norge har som fokus for å bringe små smarte dataselskaper som lager gode systemer og tjenester for finansmarkedet opp og frem. De ønsker å påvirke våre politikere slik at oppstart selskaper får bedre rammebetingelser, og der er det fremdeles mye ugjort. Hun fortalte at 4 av 10 Fintech selskaper arbeider med det som kalles Insuretech, teknologi til forsikringsbransjen. Hun fortalte også at mye skjer i bankene om dagen, ettersom «digitale hoder» stadig får mer plass i ledelsen i bankene.

Christoffer Hernæs

Deretter kom Christoffer Hernæs på scenen og fortalte om fremtidens bank. Hans overskrift var «hvordan ser fremtidens bank ut» med fokus på Fintech. Christoffer har vært leder for digital utvikling i Sparebank 1 og starter som CDO (Chief Digital Officer) i Skandiabanken 1. januar. Hans summering var at PSD2 og åpne API’er vil åpne markedet for andre enn banker til å levere mobilbank apper og betalingstjenester i fremtiden (fra 2018 innføres EU PSD2 reglene). Selskaper som Uber har utviklet sin egen verdikjede for betaling hvor bankene ikke er involvert, noe som godt kan hende på flere områder. Han oppsummerte at bankene må lage nye digitale strategier nå, være fokusert på kundene på en mye bedre måte, spesialtilpasset tilbud til hver kunde basert på «big data» og kognitive løsninger – og de må starte reisen NÅ.

Paneldiskusjon

Så var det en interessant paneldiskusjon mellom VIPPS, Mcash, MobilPay, Retail Payment (Norgesgruppen, Coop, Rema1000 mf.) og BankAxept om hvilken fremtid mobile betalinger har, hvem som kommer til å vinne. Konklusjonen var at fremtiden tilhører bedre å samarbeide mellom aktørene og felles infrastruktur, gjerne med Bank Axept som infrastruktur. Etter min mening har Bank Axept inntatt en reaktiv holdning, ved å informere at de manglet spesifikasjon fra bankene om hva de vil ha i fremtiden. Den proaktive holdningen ville vært om de hadde utviklet det bankene har behov for nå, for noen år siden. Utviklingen går for fort til at slike prosjekter kan være kunde-drevet.

Det var flere flotte Fintect selskaper som presenterte, jeg skal ikke gå inn på noen av dem her.

Personvern

Catharina Nes fra Datatilsynet fortalt om behovet for å sikre personopplysninger. Etter at safe haven avtalen mellom USA og Europa ble kansellert i fjor er den nå erstattet av en annen avtale hvor USA garanterer at personopplysninger om personer i Europa er sikkert, selv om dataserver står i USA. Microsoft, facebook, Twitter, og de fleste store brukersamfunn har sine dataservere i USA. Hun fortalt også at dersom en tredjepart behandler bank informasjon på vegne av kunden, slik verden vil se ut i 2018 når PSD2 kommer vår vei, må kunden akseptere at informasjon kan hentes ut fra bankenes systemer. Og det må de gjøre for hver tredjepart, ikke bare en gang for alle. Tredjepart kan ikke sende informasjonen videre til andre, og må ha sikkerhetsrutiner slik myndighet krever.

Blockchain

Så hadde jeg et innlegg med tittel «Blockchain ble spådd å være et paradigmeskift for bank-og finanssektoren – har de funnet ut hva det kan brukes til?». Utfordringen ble å få tid til å ramse opp alt det vi som bank bruker og planlegger å bruke Blockchain til. Mange banker har alt startet å bruke teknologien.

Betalinger -dette vil gjøre spesielt internasjonale betalinger mye billiger (mindre enn en krone) og mye raskere (sekunder i stede for dager). Kostnadsbesparelser – bankene er estimert å spare 20 milliarder dollar i året på innføringen av Blockchain teknologi. Noen milliarder kroner kommer sikkert vår vei i Nordea. Verdipapirhandel – kjøp og salg av aksjer og verdipapirer kan få mye kortere verdikjede og gjøres til en brøkdel av prisen i forhold til i dag. Nasdaq er en av børsene som alt har tatt Blockchain teknologien i bruk. KYC – bankene må kjenne sin kunde og har streng regulering fra myndighetene. Blockchain teknologien har i seg mange funksjoner som gjør dette arbeidet mye lettere, ikke minst når vi etterhvert kommer inn på biometrisk ID som fingeravtrykk, øyeskanning, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning etc. Listen av hva denne teknologien kan brukes til tar nesten ingen ende. Vi er nå fremdeles i den tidlige begynnelse, slik Internett var rundt 1990. Men snart har vi en stabil teknologi (TCP/IP og WWW i Internett) og vi har et godt brukergrensesnitt (Internett browsere) og vi har utviklingsverktøya (Java, etc.), da tar dette av for alvor. Da kommer folk med forretningsbakgrunn, markedsførere og finans for alvor inn i dette markedet. Og ingen aner hvor dette vil ende. Men en ting er helt sikkert, dette vil endre mye i mange bransjer, ikke bare bank og finans.

Jeg informerte om at jeg kommer ut med en bok på Hegnar Media mars eller april 2017. Jeg har fått lov til å lage et utdrag av boken, det ene kapittelet som omhandler Blockchain. Om du ønsker utdraget send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svare jeg med å sende deg en PDF file i løpet av kort tid.

teknologi

  • Opprettet .