Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank

Bank og finans i forandring

For noen uker siden deltok jeg på noe om kalles “Strategitorget Bank og Finans”. Jeg satt i et panel sammen med VIPPS fra DnB og MCash fra Sparebank 1 for å diskutere fremtiden for mobile betalingstilbud, med bank og forsikringsfolk i salen. Ettersom vedkommende fra Danske Bank var forhindret fra å komme måtte jeg "forsvare" MobilePay som Danske Bank og Nordea nå er sammen om i Norge.

Det som imidlertid er tema for dagens blogg er Israr Khan fra marked.no som hadde et innlegg etter oss. Han viste til en undersøkelse de hadde gjort tidligere i år. De selger matvarer som leveres hjem til deg. I butikken kjøper 75 % av oss melk fra Tine og 25 % melk fra Q meierier. Tine meierier har en varemerke lojalitet som gjør at de aller fleste av oss kjøper melken fra Tine i butikken, nesten uansett om det skulle være dyrere enn Q meierier. Ved en tilfeldig feil kom de til å prise Q meieri melken 30 øre billigere enn Tine pr. liter i nettbutikken. Resultatet var at 85 % bestilte Q meieri melk og 15 % bestilte Tine meieri på nettet for levering hjemme. Konklusjonen: på digitale flater der man lett kan sammenligne prisen finnes det ikke noe som heter merkevare lojalitet.

For noen måneder sider satt Nordea opp lånerenten med 0,2 % fordi renten bankene må betale for pengene de låner ut hadde steget noe. Etter noe tid kom DnB etter og deretter de aller fleste bankene i Norge etter. Det er slik bankmarkedet i Norge har fungert frem til nå, men noe er i emning. Skandiabanken har ikke satt opp lånerenten. Det kommer de neppe til å gjøre med det første heller. Og resultatet er at de kaprer markedsandeler på bekostning av «saueflokken» av banker som følger hverandre. Skandiabanken ønsker selvsagt flere kunder med huslån og god sikkerhet, og en balansert andel forbrukslån.

I fremtiden må nok bankene finne seg i at verden sett med kundens øyne er horisontal og ikke vertikal, som i dag. Lån og innskudd er «brød og smør» tjenester hvor den avgjørende konkurranseparameter i fremtiden er pris, lik Tine og Q-meieriet. Prisen er renten. Skulle det å flytte ett lån eller innskudd fra en bank til en annen kunne gjøres med ett klikk, fjernes også et viktig hinder. Dersom PSD2 og åpne API’er åpner opp bankmarkedet, vil denne trenden eskalere om bare et lite år fra nå. I stede for å ha alle banktjenestene fra en bank (vertikal/silo) kommer til fleste av oss til å ha kundeforhold i 3-5 banker (horisontal), og lån og innskudd flyttes mye oftere enn nå. Kunden kan velge på øverste hylle.

Capgemini har nylig publisert en undersøkelse som viser at 44,8 % av de spurte bruker bare en tradisjonell bank, 17,4 % bruker bare en ny bank eller et FinTech selskap, mens 27,4 % bruker både en tradisjonell bank og en ny/FinTech for investerings tjenester. (10,4 % svarte ikke)Dette ut fra en spørreundersøkelse av 8 000 personer i 15 land. Andelen som bare bruker tradisjonelle banker er sterkt synkende år for år. Asia med Kina i teten drar opp prosentsatsen for de som bare bruker nye/Fintech med AliPay og WeeChatPay. Men trenden er klar også i Norden, finansielle tjenester blir mer og mer «brød og smør», og pris, tilgjengelighet og enkelhet er de viktigste konkurranseparametere. Med mindre noen klarer å legge inn unike verdiøkende tjenester i banktjenestene, slik som Nordea har gjort med det de kaller «Trade Portal» for bedriftskunder.