Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

teknologi, innovasjon, bank

  • Opprettet .