Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

IMF med ny rapport om digitale penger.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

 

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger