Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Facebook Libra og andre penger

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

  • We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
  • We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
  • We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
  • We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
  • We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
  • We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.


Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

 

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.