Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

innovasjon, bank

Sentralbanker i endring og Helge Ingstad

Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra.  Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?

The Economist av 13. april hadde fokus på sentralbanker og deres uavhengighet. Donald Trump har gjentatte ganger åpent kritisert sentralbanken i USA på Twitter for å heve rentene. Han ønsker selvsagt lavere renter til folket for å sørge for at han blir gjenvalgt som president for en ny fireårs periode. Han er ikke den første presidenten til å gjøre nettopp det. Richard Nixon er muligens den som er mest omtalt for å skjelle ut sentralbanksjef Arthur Burns før valget i 1972. Et resultat av trykket fra Nixon på 1970 tallet var en eskalerende inflasjon som det tok tiår å få kontroll over. I 1977 skrev den norske professoren Finn Kydland sammen med Edward Prescott en banebrytende rapport om forholdet mellom styring av inflasjon og renter som de kalte tids-inkonsistent, som de fikk nobels pris for i 2004. I mitt dokument om Private Digitale Penger argumenterer jeg at sentralbanker bør være uavhengige av den politiske styringen. De har begge sine verktøy for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i økonomien for landets innbyggere. Sentralbanken har renten som kan bidra til økt eller redusert hastighet i økonomien, i tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.

Vi er i endring, noe vi som driver med teknologi definitivt både elsker og jobber for. Det gjelder også økonomien og hva som gjør at det vi som lever i Norge, både privatpersoner og selskaper, ønsker av fremtidens økonomi. Forutsigbarhet er definitivt en av de viktigste brikkene for fremtidig lykke, og da er en forutsigbar rente sammen med en forutsigbar inflasjon og verdioppbygging viktig. Det medfører for eksempel at kraftig nedgang i boligprisene eller verdien av aksjer på børsene ikke er ønsket. Selv om det skjer med jevne mellomrom. Samtidig er det arbeidskrevende at valutakursene endret for mye for mange bedrifter. Bildet er sammensatt og man skal ha mange tanker i hodet samtidig.

Endringer i økonomien medfører selvsagt at sentralbankloven bør endres med jevne mellomrom. Jeg jobbet som konsulent i valutaavdelingen til Kreditkassen som nå er Nordea på 1980 tallet. Bretton Woods regime med fast valutakurs kollapset i 1971 etter at USA (Nixon igjen) gikk bort fra knyting mellom gullprisen og valutakursen. Under Bretton Woods hadde vi en fast valutakurs i forhold til dollar og sentralbankene kjøpte og solgte valuta for å holde kursen innen 2,5 % endring. Etter Bretton Woods han sentralbanken fokus på inflasjon, nå på 2 % pr år, og valutakursen er av mindre interesse.

Sentralbanken i EU (ECB) går inn i et år med store skifter. Tre av de mest dominerende personene i ECB inkludert lederen Mario Draghi skal skiftes ut. Også sjefsøkonom Peter Praet skal ut. I tillegg skal 8 av de 19 medlemmene i gruppen som bestemmer rentene til ECB skiftes ut. Samtidig er det valg på nye medlemmer til EU parlamentet, der det er 751 medlemmer fra EU landene. Det er interessant at ECB har hovedkontor i tyske Frankfurt, og ikke Brussel hvor mye av resten av EU befinner seg. Kalle Moene hadde et interessant innlegg i Dagens Næringsliv på lørdag med overskriften «varsellamper bør lyse når noen sier - som økonom mener jeg….». ECB har holdt rentene svært lave i lang tid. Alt for lave og altfor lenge mener mange økonomer. Noen påstår av dersom vi får en finanskrise snart er sentralbankene uten verktøy for å sørge for den forutsigbarheten befolkningen ønsker, så vi får håpe det ikke kommer noen finanskrise snart. Ettersom det er et faktum at ulike økonomer er uenig om det meste angående påvirkning og effekt, blir det spennende å se hvilke endringer nye koster i ECB kan medføre. Makroøkonomi er åpenbart ingen eksakt vitenskap.

Verdensbanken fikk en ny leder sist uke da David Malpass tok plass i sjefsstolen, etter at president Trump hadde nominert han. Malpass kommer fra sentralbanken i USA. Også der er det ulike syn på hva banken bør foreta seg. Frem til nå har jobben vært å sørge for at alle har en bankkonto og kan delta i utviklingen, redusere antall såkalte «unbanked». Verdensbanken har beregnet at om lag 8 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen noe som utgjør 736 millioner mennesker, redusert fra 10 % i 2015 til 8,6 % i 2018. Det er i stor grad India, Bangladesh og Kina som har stått for reduksjonen, det blir vanskeligere å redusere ytterligere når det etter hvert er Afrika som utgjør det meste av tallet. USA ønsker nok også å redusere muligheten for at Kina og andre store fremadstormende økonomier skal få billige lån fra verdensbanken, noe de har fått frem til nå.  Igjen politisk press på en sentralbank. Verdensbanken er igjen ute med henstilling til bankene om å ta mindre betalt fra fremmedarbeidere, det vil si mennesker som jobber i andre land for å skaffe familien hjemme mat på bordet og skole til barna. Ofte er det aupair, servitører i restauranter og andre relativt dårlig betalte jobber. Betalinger til det vi kaller land i utvikling var på hele 550 milliarder dollar (ca. 4 500 milliarder kroner) i 2018, mer enn samlet utviklingshjelp på verdensbasis. Kostnadene for å sende penger hjem ligger på mellom 5 % og 25 %, og kan ta flere dager, på det mest ekstreme 25 dager. Forklaringen ligger i det internasjonale betalingssystemet med hvor både 3 og 4 banker ofte er involvert i samme forsendelse.     

Jeg var inne på amerikanske dollar som verdensvaluta i min rapport om private digitale penger (PDP). USD som reserver til sentralbankenes valutareserver har sunket fra litt over 70 % i 1999 til litt over 60 % i 2018, og er ventet å synke ytterligere de neste årene. Kina er en av de største kjøpere av fysisk gull det siste året, etter at Russland har hatt den posisjonen noen år. I følge en artikkel i Financial Times 21. mars har Kina kjøpt hele 32 tonn gull, bare i år og nær 800 tonn siden 2013, mens Russland har kjøpt nesten tusen tonn siden 2013. På plassene bak kommer Kazakhstan, Tyrkia og Qatar.