Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Teknologi med eksponentiell vekst og reguleringsmyndigheter på slep

Jeg er midt i den fasinerende boken til Thomas Friedman som heter «Thank you for being late». I et av kapitlene har han en samtale med Eric Teller som leder Google X, Google’s forsknings lab som stort sett ligger 3-4 år foran resten av verden og iblant sender brev tilbake til oss, fra fremtiden.

Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.

Et eksempel er genforskning. Nå kan man analysere våre gener og finne ut at man for eksempel har en stor sannsynlighet for å få kreft. Forskere prøver nå å manipulere genmateriale og bringe det tilbake til kroppen for å forhindre at man får kreft. En slik manipulasjon av byggemateriale i levende organismer er det ingen som aner konsekvensene av. Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)

Utfordringen her er at Skattedirektoratet, Finanstilsynet , Norges bank og Finansdepartementet er frakjørt av teknologien. Hvordan skal skatt bergenes, og i tilfelle de finner ut av det kan skatt betales med Facebook likes? Hvordan skal moms beregnes? Er bytte av Facebook likes konsesjonspliktig aktivitet (betalings-lisens) og i tilfelle hvor skal Finanstilsynet gjøre stedlig tilsyn? Ettersom penger i gammeldags forstand ikke er involvert, kan det hende pengemengden kommer helt ut av kontroll og Norges bank fullstendig mister sin rolle?

Det er i ferd med å vokse frem en erkjennelse i meg at vi på et eller annet tidspunkt bør få på plass en helt annen måte å regulere bank og finansmarkedene på. Dagens reguleringsmyndighet både i Norge og innen EU er i ferd med å bli frakjørt.