Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er Bitcoin en fiasko?

Jeg har de siste ukene vært i USA for å få en føling med trendene i Silicon Valley og San Fransisco. Hadde møter med et par krypto selskaper, noen venture selskaper, universiteter (Stanford og Berkeley) og plattform selskaper. Kommer hjem til en bunke DN (leser fremdeles papiravisen) og et pussig innlegg i DN den 15. januar av DN’s egen Terje Eriksen og gode svar fra Nikolai Johan Heum og Torbjørn Bull Jenssen de siste dagene.

Det som overrasket meg i USA var en vind av liberalisering som en motreaksjon på plattformselskapene som Google og Facebook sin sentrale informasjons-arkitektur. P2P betyr både Person til Person og Power to the People. Nå er det desentralt og distribuert som gjelder, og da blir nok Blockchain katalysatoren og teknologien. Hver av oss har en haug med identiteter og profiler med tilhørende brukernavn og passord. Man kan gi seg ut for å være en person på Facebook og en helt annen, men med samme navn, på LinkedIn. Jeg har sikkert mer enn 30 ulike profiler i banken, LinkedIn, IKEA, i reiseportaler, treningsportaler og annet, med like mange passord, de minst brukte er glemt for lenge siden. Noe er fundamentalt galt med kjernen i arkitekturen vi har bygget opp på Internett. Jeg er meg og det bør Facebook, LinkedIn, banken, Altinn, Spotify, Netflix og de andre forstå uten at hver og en har sine egne brukernavn og passord. Hvorfor mister jeg tilgang til Netflix, som jeg har betalt for, bare for at jeg har glemt passordet? Før Internett var det mye enklere, det jeg betalte for fikk jeg tilgang til. Noe» skjedde på digitaliseringsveien og vi bør snarest fikse det. Jeg var inne på identitet i en blogg for en måned siden.

Vårt samfunn er bygget opp rundt penger, enten sentralbankpenger (kontanter) eller kontopenger på en bankkonto (private banker).  Loven sier at slike penger er tvunget betalingsmiddel, butikkene må akseptere det. Det faktum at alle butikkene aksepterer slike penger (vi kaller det fiat penger) gjør at de blir gitt en form for egenverdi. Kryptopenger har ikke den egenverdien, men vil få det dersom tilstrekkelig antall butikker aksepterer det. Kryptopenger vil også ha en egenverdi dersom det enkelt kan veksles inn i fiat penger, og det kan for eksempel Bitcoin.

Som Nikolai er inne på finnes det millioner av mennesker i verden på flukt fra krig, terror, vanstyre og tortur. De som flykter er som ofte uskyldig i elendigheten, og ønsker rett å slett å overleve og å få et bedre liv for seg og sin familie. Ofte må de dra fra alt de eier og mangler identitetspapirer. Og uten det får de ikke mulighet til å reetablere seg og bidra til samfunnet hvor de kommer og tilgang til penger. Og med de bidra der de kommer.

Bitcoin introduserte oss for teknologien Blockchain. I Bitcoin har man en personlig nøkkel og en offentlig nøkkel. En sikker identitet. Man får en e-lommebok som kan brukes både fra Mobiltelfonen og PC, noe tilsvarende VIPPS eller en nettbank. Hvem som helst som kan ha en e-lommebok og så lenge man tar vare på sin personlige nøkkel har man kontroll på verdiene som er lagret der. I land som Venzuela og Zimbabwe med hyperinflasjon på over 1000 %, er Bitcoin en av de beste stedene å lagre verdier, selv med den volatiliteten som finnes i Bitcoin.  De som er på flukt kan lagre sine verdier i Bitcoin og andre kryptoaktiv, og veksle til lokale valuta når det er behov der de kommer. De trenger bare en mobiltelefon, identiteten er sikker. Den er distribuert. Kryptoaktiva er ganske tungvint å bruke nå, men det bedres med nye lommebøker etterhvert. Hjelpeorganisasjoner benytter i stadig større grad kryptoaktiva til å hjelpe flyktninger, de får jo ikke bankkonto – det sørger reguleringen for. Selv Innovasjon Norge har et program for flykninger fra Syria, med bruk av Kryptoaktiva. I en av flyktningleirene for syriske flykninger kan man handle med kryptoaktiva og bruk av mobiltelefon. Dermed har kryptoaktiva fått samme egenverdi som sentralbankpenger, og hjelpeorganisasjonene kan enkelt gi flyktningene noe å handle med slik at de klarer seg selv.

Mange mener at Blockchain gir oss muligheten til å rydde opp i rotet med alle profilene og passordene. Man kan benytte en privatnøkkel alle steder, den man for eksempel bruker i Bitcoin. Bitcoin har eksistert i over 10 år, og i motsetning til Facebook, Twitter, en rekke banker og andre, har ingen klart å Hacke infrastrukturen enda. Kjernen i informasjonen er også distribuert og desentral i motsetning til sentralisert. Det betyr at hver har kontroll på all informasjon om seg selv og deler den bare med den man selv vil, gjennom en transaksjon i den felles transaksjonshistorikken som er åpen for alle (distributed ledger). I dag har ingen enkeltperson eller firma kontroll på noe. Det er Facbook, Google, Twitter, banken, teleselskapet, strømleverandøren, sykehuset eller andre sentrale systemer som har kontroll, og man må stole på dem. Hvem sitter med en kopi av passet ditt, bankkonto nummeret med utløpsdato og sikkerhetsnummeret ditt eller sertifikatet ditt?

Bitcoin presenterte for oss noe som sannsynligvis blir like viktig for oss som Internett, og det er mye mer enn de betalingene Terje i DN så feilaktig var fokusert på når han konkludert at Bitcoin var en fiasko. Bitcoin er en OK betalingsinfrastruktur for veldig mange, men det er veldig mye mer. Bitcoin kommer sannsynligvis til å eksistere i minst 10 år til. Men for betalinger har jeg flere ganger nevnt «stabelcoin» som et bedre alternativ, for da slipper man volatiliteten relativt til fiat penger. Stabelcoin har en fast kurs i forhold til USD, Euro eller kroner og egner seg for betaling, men ikke for spekulasjon.      

Bitcoin er en suksess som betalingsmiddel. Det brukes til betaling både av private og selskaper, faktisk blant Europas største teleselskaper. At vi i Norge og Europa i løpet av 2019 får betalingssystemer som er nesten like bra, gjør ikke at Bitcoin er en fiasko. Betaler du en venn med VIPPS i kveld, vil din venn få pengene i morgen tidlig, det samme som for 20 år siden, det kan neppe kalles innovasjon.

Jeg har lest en rekke rapporter fra ulike sentralbanker om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Felles for de fleste er ønske om å bevare muligheten for å betale anonymt, slik vi har med kontanter i dag. Noen mener det er en menneskerett. I en digital verden er det jo nærmest umulig. Samtidig ønsker samfunnet stopp i betaling til terror og kriminell aktivitet. Et paradoks ingen har løst enda, selv ikke Bitcoin hvor anonymiteten gikk i oppløsning for mange år siden med verktøy som Chainanalysis og en håndfull andre. Riksbanken har foreslått at beløp under 250 Euro kan være anonyme i en e-kronor, alt over kan oppdages.