Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?