Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi

Dagens Næringsliv konferanse om Fintech

Penger og teknologi i forandring

Vi står på terskelen til store endringer både når det gjelder hvordan verdier bytter eier (betalinger), hvilken teknologi som benyttes og ikke minst hvem som leverer denne tjenesten til forbrukerne. Frem til nå har det vært betalinger i form av penger, oftest med en internett eller mobilbank og det er banken som står for tjenestene. Men i fremtidens delingsøkonomi er det ikke sikkert det er penger som dominerer, og internett og mobilbanking er i ferd med å nå toppen i popularitet og det er vel også temmelig usikkert om det er bankene som er den dominerende leverandør i fremtiden.

http://www.dn.no/konferanse/fintech

IKT Norge

Konferansen startet med Liv Freihow som fortalte om det IKT Norge har som fokus for å bringe små smarte dataselskaper som lager gode systemer og tjenester for finansmarkedet opp og frem. De ønsker å påvirke våre politikere slik at oppstart selskaper får bedre rammebetingelser, og der er det fremdeles mye ugjort. Hun fortalte at 4 av 10 Fintech selskaper arbeider med det som kalles Insuretech, teknologi til forsikringsbransjen. Hun fortalte også at mye skjer i bankene om dagen, ettersom «digitale hoder» stadig får mer plass i ledelsen i bankene.

Christoffer Hernæs

Deretter kom Christoffer Hernæs på scenen og fortalte om fremtidens bank. Hans overskrift var «hvordan ser fremtidens bank ut» med fokus på Fintech. Christoffer har vært leder for digital utvikling i Sparebank 1 og starter som CDO (Chief Digital Officer) i Skandiabanken 1. januar. Hans summering var at PSD2 og åpne API’er vil åpne markedet for andre enn banker til å levere mobilbank apper og betalingstjenester i fremtiden (fra 2018 innføres EU PSD2 reglene). Selskaper som Uber har utviklet sin egen verdikjede for betaling hvor bankene ikke er involvert, noe som godt kan hende på flere områder. Han oppsummerte at bankene må lage nye digitale strategier nå, være fokusert på kundene på en mye bedre måte, spesialtilpasset tilbud til hver kunde basert på «big data» og kognitive løsninger – og de må starte reisen NÅ.

Paneldiskusjon

Så var det en interessant paneldiskusjon mellom VIPPS, Mcash, MobilPay, Retail Payment (Norgesgruppen, Coop, Rema1000 mf.) og BankAxept om hvilken fremtid mobile betalinger har, hvem som kommer til å vinne. Konklusjonen var at fremtiden tilhører bedre å samarbeide mellom aktørene og felles infrastruktur, gjerne med Bank Axept som infrastruktur. Etter min mening har Bank Axept inntatt en reaktiv holdning, ved å informere at de manglet spesifikasjon fra bankene om hva de vil ha i fremtiden. Den proaktive holdningen ville vært om de hadde utviklet det bankene har behov for nå, for noen år siden. Utviklingen går for fort til at slike prosjekter kan være kunde-drevet.

Det var flere flotte Fintect selskaper som presenterte, jeg skal ikke gå inn på noen av dem her.

Personvern

Catharina Nes fra Datatilsynet fortalt om behovet for å sikre personopplysninger. Etter at safe haven avtalen mellom USA og Europa ble kansellert i fjor er den nå erstattet av en annen avtale hvor USA garanterer at personopplysninger om personer i Europa er sikkert, selv om dataserver står i USA. Microsoft, facebook, Twitter, og de fleste store brukersamfunn har sine dataservere i USA. Hun fortalt også at dersom en tredjepart behandler bank informasjon på vegne av kunden, slik verden vil se ut i 2018 når PSD2 kommer vår vei, må kunden akseptere at informasjon kan hentes ut fra bankenes systemer. Og det må de gjøre for hver tredjepart, ikke bare en gang for alle. Tredjepart kan ikke sende informasjonen videre til andre, og må ha sikkerhetsrutiner slik myndighet krever.

Blockchain

Så hadde jeg et innlegg med tittel «Blockchain ble spådd å være et paradigmeskift for bank-og finanssektoren – har de funnet ut hva det kan brukes til?». Utfordringen ble å få tid til å ramse opp alt det vi som bank bruker og planlegger å bruke Blockchain til. Mange banker har alt startet å bruke teknologien.

Betalinger -dette vil gjøre spesielt internasjonale betalinger mye billiger (mindre enn en krone) og mye raskere (sekunder i stede for dager). Kostnadsbesparelser – bankene er estimert å spare 20 milliarder dollar i året på innføringen av Blockchain teknologi. Noen milliarder kroner kommer sikkert vår vei i Nordea. Verdipapirhandel – kjøp og salg av aksjer og verdipapirer kan få mye kortere verdikjede og gjøres til en brøkdel av prisen i forhold til i dag. Nasdaq er en av børsene som alt har tatt Blockchain teknologien i bruk. KYC – bankene må kjenne sin kunde og har streng regulering fra myndighetene. Blockchain teknologien har i seg mange funksjoner som gjør dette arbeidet mye lettere, ikke minst når vi etterhvert kommer inn på biometrisk ID som fingeravtrykk, øyeskanning, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning etc. Listen av hva denne teknologien kan brukes til tar nesten ingen ende. Vi er nå fremdeles i den tidlige begynnelse, slik Internett var rundt 1990. Men snart har vi en stabil teknologi (TCP/IP og WWW i Internett) og vi har et godt brukergrensesnitt (Internett browsere) og vi har utviklingsverktøya (Java, etc.), da tar dette av for alvor. Da kommer folk med forretningsbakgrunn, markedsførere og finans for alvor inn i dette markedet. Og ingen aner hvor dette vil ende. Men en ting er helt sikkert, dette vil endre mye i mange bransjer, ikke bare bank og finans.

Jeg informerte om at jeg kommer ut med en bok på Hegnar Media mars eller april 2017. Jeg har fått lov til å lage et utdrag av boken, det ene kapittelet som omhandler Blockchain. Om du ønsker utdraget send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svare jeg med å sende deg en PDF file i løpet av kort tid.

teknologi

Hvordan virker Blockchain? (en kort video)

Jeg har arbeidet mye med Blockchain fra oktober 2015 til sommer 2016. Dette er en fasinerende teknologi som kommer til å forandre mye når det gjelder penger, betalinger, økonomi og regnskap de neste 3 til 10 årene. Dette er en kort introduksjon i tilknytning til boken Penger: fra huleboer til robot som kommer til våren på Hegnar Media.

pensjon

Pensjon og sparing

Folketrygden

Folketrygden kommer ikke til å være tilstrekkelig for de aller fleste av oss når vi går av med pensjon. Dersom du er gjeldfri, har lite med faste utgifter (strøm, forsikring, mat, etc.) og ikke planlegger dyre ferier, kan det muligens holde med folketrygden. Men de aller fleste er ikke der.

Statsansatt

De som er statsansatte (stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med statlig eierskap) får 66 % (dette kalles ytelsespensjon) av lønnen utbetalt i pensjon dersom de har arbeidet der i 30 år med 100 % stilling. Pensjonen blir redusert med levealder justering. Siden vi lever lengre enn tidligere, blir summen som skal betales ut til hver enkelt spredd på flere år, som betyr litt mindre hvert år. I tillegg er det ikke mulig å arbeide etter at man er gått i pensjon, da blir pensjonsutbetalingen redusert med en avkortning. Dersom man arbeider lengre, blir også pensjonsutbetalingen høyere. Det som faktisk skjer her er at Folketrygden betaler den den skal, så fyller staten opp slik at det blir 66 %. LO har signalisert at de ønsker en fleksibilitet, slik at det er mulig å ha en fleksibel oppstart på pensjonstilværelsen, slik private næringsliv har.

Privat sektor

I privat næring har de fleste gått over til innskuddspensjon. I prinsippet åpner selskapet en sparekonto for den ansatte hvor det settes inn mellom 2 og 7 % av lønnen hver måned. For de som tjener mer enn 7,5 G (ca. 660 000 kroner) settes det normalt inn 10-20 % av det overskytende. Dette er penger som betales ut til den ansatte når vedkommende går av med pensjon, tidligst når vedkommende er 62 år. Som et eksempel: en person tjener 650 000 kroner, og bedriften setter av 4 % i året i 30 år (se bort fra prisstigning og avkastning) blir det en pott på 780 000. La oss legge på 200 000 kroner for avkastning og prisstigning så blir det 1 million. Dersom vedkommende lever i 25 år som pensjonist, blir det 40 000 kroner i året i pensjon, i tillegg til folketrygden. Det er ikke mye.

Det hadde vært fordelaktig både for samfunnet og den enkelte om det var mer incentiver til å spare til sin pensjon i en privat spareavtale. De fleste vestlige land har gode ordninger, men ikke Norge. I dag (2016) finnes det noe som heter fondskonto (kan også hete Unit Link, Zero Konto, etc.) som medfører litt lavere skatt på gevinst (25 % i stede for 28,75%) , men viktigst at man ikke betaler skatt før man tar penger ut av kontoen. Det betyr en skattekreditt, ettersom salg av aksjer og fond med gevinst normalt skal beskattes det året salget gjøres. Men om man selger aksjer eller fond som står på en fondskonto, kommer skatten først når man tar penger ut av kontoen, som regel som pensjonist. I en fondskonto kan man ha aksjer, fond og andre verdipapirer. Regjeringen har foreslått at det opprettes noe som kalles aksjekonto fra 2017, som på mange måter fungerer likt, bare at skattesatsen er den samme som for aksjesalg uten slik konto, 28,75 %.

Nordmenn bør spare mer til pensjon

Nordmenn har mer enn tusen milliarder kroner stående på bankkonto til en svært lav rente. Det ville vært bedre både for samfunnet og den enkelte om store deler av dette hadde blitt overført til en pensjons-spare konto med høyere avkastning enn innskuddsrenten. En måte for å motivere til dette på er slik England har gjort det, skattemotivert pensjonssparing. ISA (Individual Savings Account) er noe likt fondskonto, men det utløser ingen skatt for fremtidig avkastning. Null. Pengene som settes inn i en ISA er alt skattlagt, derfor ikke ytterligere skatt på avkastningen. Det er en grense oppad til hvor mye hver enkelt kan sette inn i en ISA i året avhengig av hva slag type ISA man har, på det meste ca. 150 000 kroner i året. Det har ført til at mange nå sparer langt mer til sin pensjon enn tidligere. ISA ble innført i 1999, som en erstatning for TESSA (Tax exempt special saving accounts), som hadde bedre skattemotiv, men med begrenset sparebeløp. USA har et lignende arrangement.

I Norge har vi en ordning som kalles IPS (Innskuddsbasert Pensjons Sparing) hvor man kan spare opp til 15 000 kroner i året og trekke fra beløpet på skatten. Det er en noen fordeler og flere ulemper med dette, bl.a. at det betales skatt som lønnsinntekt når man tar ut pengene som pensjonist (tidligst 62 år) som gjør at IPS IKKE lønner seg for de fleste av oss. Du sparer 28,75 % nå, men de fleste betaler mer enn 30 % skatt som pensjonist. Det er stort sett bare fremtidens minstepensjonister som er tjent med å ha en IPS avtale, resten burde ha en fondskonto. Dersom du ønsker å sjekke med din egen økonomi, her er et Excel ark til hjelp: http://www.minfinansguide.no/hjelpedokumenter.html

Lykke til med sparing til pensjon.

teknologi

Central banks using Blockchain - the technology

(Dette er en blogg post jeg la inn på en annen blogg i Augsut, "beklageligvis" på Engelsk)

As posted earlier in my blog many banks around the world are working on the Blockchain technology. But central banks are also investing in this technology both with the idea of issuing a pure digital currency and for improving the transparency and efficiency in the financial market.

As you might know China jumped over one whole step on the ladder of telephone evolution, when they rolled out mobile phone network some 10 years ago to people that did not have wired/cable phone at all. People having a phone went from a few tenfold million to almost a billon in a few years. Today China is ahead of rest of the world when it comes to innovative usage of mobile phone internet, led by companies like Alibaba, Tencent, Baidu and others both when it comes to sharing and collaboration and mobile banking.

Africa

It seems like Africa will do the same when it comes to smart use of mobile phone payment and smart asset transactions. First we got one of the most popular mobile payment platforms in the world in M-Pesa from in 2007 in Kenya making it possible for 20 million Kenyans and another millions in other countries in Africa to pay and receive payment using their mobile phone (an operation run by telecom Safaricom partially own by Vodaphone - no bank involved). Now we got a Blockchain based payment infrastructure in Tunisia, launched earlier this year. It is Tunisia Post Office in cooperation with IT Company Monetas and the local Fintech Company DigitUS. The currency is named eDinar and is a truly crypto currency. eDinar have been around since 2012 with another technology infrastructure, having 600 000 users, but is now converted to Blockchain technology. This will allow millions of non-banked Tunisian to bank by their mobile phone. Monetas have contacted 12 other African countries with some 300 million people to introduce Blockchain based crypto currency in their countries. This might be the largest Blockchain based payment platform in the world in a few years from now, and enable a lot of unbanked people without a bank account to take part in the financial evolution, get out of poverty and be able to pay and receive money safely. (Map from Wikipedia)

Bank of England (BoE)

Bank of England has long been open on their investment in Blockchain and possibility to launch a crypto currency. The RSCoin idea was launched earlier this year, but seems to be more a good idea than actually planned to be rolled out. Bank of England released a significant Blockchain paper this July “Macroeconomics of central bank issues currencies”. Here they also evaluate for private persons to make deposits in the central banks (in competition with banks) risk-free and in a crypto currency. It concludes that UK GDP will raise 3 % due to lower cost of transaction and better efficiency. In addition central bank gets a new tool to better control and stabilizes the economy.

Both Russia and China has release similar documents earlier. What’s interesting is the macroeconomic though their share likes (this is only a few):

They cannot issue new digital money in addition to money already in circulation that will generate high inflation as money supply will be too large. BoE suggest investors to swap government bonds/debt for digital currency = no extra money supply in circulation.

The cost of payment will be reduced to the cost of mining the block, this means substantial cost reduction for all people and business in the country, increase money efficiency, part of increasing GBP by 3 %. BUT (I am employed in a bank), the banking business will lose some 2-4 % of their revenue stream. Private persons will be allowed to deposit money in central bank with interest bearing wallets, risk free.

My question to central banks is “Have you considered the effect of Fractional-reserve banking?”

Rest of the world

IMF and USA FED invited to a meeting in Washington DC this June discussing Blockchain and Fintech, and what impact this will have on the global financial markets. 90 Central banks around the globe participated. Jannet Yellen of US FED said “I encourage central banks to do all they can to learn about financial innovation including Bitcoin, Blockchain and distributed ledger technologies”.

In addition to Bank of England, Canada, Singapore, Australia and Netherland among others have projects to find ways to leverage on the Blockchain technology. The June meeting in Washington also revealed that most central banks are investing in the technology, but do not disclose their investments and projects in public. (Photo by CDC)

teknologi, innovasjon, bank

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.