Vi er på vei inn i en svært spennende periode for banker og deres kunder. Jyske bank i Danmark satt ned lånerenten på lån med rentebinding i 10 år til minus 0,5 % mandag sist uke. De var ikke først, for mange lånekunder i Danmark har hatt negativ rente siden 2015.

Nå er det også mange banker som vurderer negativ innskuddsrente, men det er konkurranse om å ikke være først. Den Europeiske sentralbanken har hatt negativ styringsrente i flere år, noe også Sverige og andre land har. Hva med rentemarginen fremover? Norges bank har fremdeles positiv styringsrente, uten at det ser ut til å hjelpe på valutakursen.  Tradisjonell makroøkonomisk teori er i ferd med å bli avleggs. Vi er på vei inn i et område vi aldri har vært før. Pengemengden (kontopenger) er et resultat av låneopptak, men penger er ikke lenger en kostnad for samfunnet, men en inntekt.

I tillegg til at nye penger skifter betydning, blir penger i stadigs større grad brukt som våpen. Kinesiske Yuan passerte den magiske grensen på 7 Yuan for en dollar sist uke, noen den ikke har gjort på over 10 år. Før har kinesiske myndigheter hjulpet amerikanerne med å holde kursen over 7 ved støttekjøp og støttesalg av valuta. Men nå er det slutt på hjelpen og USA klaget til IMF for å få forståelse for at Kina bruker valutakursen som et våpen i handelskonflikten. Med 10 % mer toll og 7 % lavere valutakurs siden mai har Kina nesten nullstilt Trumps toll, regnet i dollar for amerikanske importører dersom prisen er satt i Yuan. For kinesiske eksportører betyr kursendringen mer inntekter, om prisen er satt i dollar. Et interessant poeng er at Kina er den største långiveren til USA gjennom massive kjøp at statsobligasjoner gjennom mange år, noe jeg tror de nå har sluttet med. Høyere dollarkurs gir høyere avkastning, og det kan tenkes de starter et massivt salg av USD baserte obligasjoner snart? Flere av makroøkonomene på Arendalsuka sist uke mente FED renten kom til å bli null i god tid før valget neste høst etter Trump’s angrep på sentralbanksjef Jerome Powell. Det ser ut til å være politikere som styrer og ikke økonomer. Dermed stiger obligasjonskursen og gir enda en grunn til salg. Men veldig lav og endatil negativ renter hos sentralbankene, fjernes også et av de viktigste våpnene sentralbanken har for å sikre finansiell stabilitet i fremtiden. Vi er på vei ut på upløyd mark også her. Lav rente fostrer lav økonomisk vekst, noe Japan er et bevis på etter 20 år med lav rente.

I tillegg kommer de endringene Blockchain-baserte token gir. Facebook Libra har jeg nevnte i tidligere blogger. Libra blir en ny global pengeenhet (kryptovaluta) med fast kurs i forhold til en valutakurv. David Markus som leder arbeidet har informert at den ikke blir lansert før finanstilsynet er tilfreds med hvitvasking, korrupsjon og anti terror rutinene i Libra. Libra har resultert i veldig mange diskusjoner blant politikere og bankfolk, og har allerede resultert i kompetanseoppbygging i denne nye formen for penger. JP Morgan lanserte sin egen kryptovaluta i februar for at bedriftskundene kan betale raskere og billigere. USC som drives frem av en stor gruppe banker regner med å komme i markedet i løpet av året. Så har vi Ripple, Coinbase og etter hvert Norwegian som lanserer sine egne token-baserte penger for betalinger. Bankenes monopol på å «trykke» penger forvitres. Dette er den tredje nye bevegelsen, bare i denne korte bloggen.

Vi går en spennende tid i møte og pengenes verdi er igjen i sentrum. Som jeg har sagt i utallige foredrag de siste årene, det er ingenting som støtter verdien av pengene dine annet enn tillit. Er vi på vei mot en ny gullstandard? Eller blir det som i Frankrike etter solkongens død i 1715, papirpenger med betegnelsen Livres (samme som Facebook’s Libra) støttet av verdien av eiendom?

De siste årene er det avdekket et større antall pengetransaksjoner fra det som antas å være forbrytere i Russland til vesten gjennom Danske bank og Swedbank. UBS har hjulpet kunder med å gjemme unna formue fra skattemyndighetene i flere land og akseptert en bot på 44 milliarder kroner. Standard Chartered har akseptert en bot på 10 milliarder etter å ha hjulpet med betalinger til terrorister i Syria, Iran og et par andre land på FN’s sanksjonsliste. I Norge har Santander Consumer bank fått en bot på ni millioner, Komplett bank på 18 millioner og Bien Sparebank en alvorlig refs for manglende AML kontroll. Listen er lang og den kommer sannsynligvis til å bli lengre de neste årene, fordi dagens metode for AML og CTF (Counter Financing of Terrorism) er en reaktiv prosess, som for all fremtid kommer til å ligge på etterskudd. Bankene har likevel økt innsatsen for å tilfredsstille tilsynet og unngå negativ omtale og i Danske bank er det nå 1 900 ansatte som jobber med dette på fulltid, Nordea 1 200 og DNB 400, også de mindre sparebankene dobler antall ansatte innen compliace.

Kan det tenkes at de nye kryptobaserte pengene som jeg kaller Private Digitale Penger (PDP) gir oss en mulighet til å rydde opp og få orden på problemet? Vi starter jo litt med blanke ark. Samfunnet er ikke tjent med korrupsjon, at terrorister får enkel finansiering, at forbrytere får betalt for ugjerningene sine eller at noen ikke deltar til felleskapet med å unndra seg skatt. David Marcus som leder Facebook Libra prosjekt har sagt klart og tydelig at Libra ikke vil bli lansert dersom de ikke finner en måte å tilfredsstille alle behov reguleringsmyndighetene har rundt KYC, AML og CFT. Det eneste som virker å være feil med Libra er Facebook. Men Libra kan gå enda lenger, de kan gjøre det bedre enn dagens prosesser og metoder. Chainanalysis som er et amerikansk selskap som har spesialisert seg på å spore og avdekke ulovlige transaksjoner i kryptovaluta har inngått en rekke samarbeidsavtaler de siste året, like før jul med Binance som er verdens største kryptobørs mål i volum. Sjefen i Binance sa til Coindesk i november at “The ultimate goal of our partnership with Chainalysis is to create an environment in blockchain where everyone feels safe. We believe the fight against money laundering to be collaborative and pro-active.” Chainanalysis leser alle transaksjoner i for eksempel Bitcoin og benytter mønstergjenkjenning, kunstig intelligens, egenutviklede algoritmer og ulike open-source tjenester til å avdekke ulovligheter. Det er ingen tvil om at de fleste i dette markedet ønsker å bli kvitt ulovlige transaksjoner, slik at tillit skapes og volumene kan ta seg opp.

Ettersom alle transaksjoner i Blockchain/DLT er digitale er det i prinsippet mulig å spore og analysere hver eneste transaksjon. Hver transaksjon skal også verifiseres i en konsensusmekanisme før det godkjennes, selv om det er P2P, noe som betyr at det i prinsippet er mulig å sjekke mot en svarteliste eller sanksjonsliste før transaksjonen verifiseres. Det er også mulig å bygge inn kunstig intelligens i verifiseringsalgoritmene slik at compliance funksjonen blir proaktiv, noe som det vil være svært vanskelig i dagens infrastruktur ettersom kontrollen er flyttet til en fragmentet samling banker verden over, og umulig dersom transaksjonen er i form av kontanter. Det er selvsagt en rekke utfordringer slik som at transaksjonene er krypterte, flere private Blockchain/DLT nettverk (f.eks. Corda, men de har en såkalt observatory node) er bygget slik at bare sender og mottaker har alle transaksjonen. Men med riktig arkitektur, slik Libra påstår at de har, kan slike utfordringer løses.

Kan det tenkes at neste generasjon penger basert på en Blockchain/DLT token, er den eneste veien videre for stoppe eller dramatisk redusere pengevasking, korrupsjon, terrorfinansiering og skatteunndragelse?

Hvilke krav må i så fall en slik teknologi tilfredsstille? For det første må den som sender og den som mottar oppgjør være kjent, som betyr en kjent identitet. AML reglene som tilsynsmyndigheter har spesifisert krever også at midlenes opprinnelse skal være kjent og kan etterprøves. FN har en rekke sanksjonslister, men det er de økonomiske sanksjonene som er av interesse her. I dag er det forbudt eller svært begrenset mulighet for handel med f.eks. Afghanistan, den sentral afrikanske republikk  Kongo, Nord Korea, ISIL and Al-Qaida, Iran og Libya. USA har innført sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland og detaljert til enkeltpersoner nær Putin, Sudan og Venezuela og noen flere. EU har også en egen sanksjonsliste hvor blant annet Russland står etter annekteringen på Krim halvøya i 2014, og Nord Kypros etter okkupasjonen fra Tyrkia. I tillegg finnes sanksjonslister lokalt slik som Quatar som har kommet i unåde hos Saudi Arabia, United Arab Emirates, Bahrain og Egypt. Det er også på det rene at disse listene må oppdateres relativt hyppig, slik verden ser ut nå. Men vi snakker om ny teknologi og ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å gjennomføre.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger

Tokenisering av verdier har vært på min agenda en stund, ettersom jeg tror det er en av mange brikker i fremtidens penger. De som leste dokumentet jeg publiserte på mandag fikk det nok med seg. Tokenisering av bankinnskudd i norske kroner, verdipapirer som aksjer og obligasjoner, eiendom, prosjektfinansiering og mye annet kan muligens endre strukturen i finans for all fremtid. Da var det interessant at "The tokenizer" ringte sist uke og ba om et intervjue. Litt om bank og krypto også.

https://thetokenizer.io/2019/07/16/do-banks-fit-into-the-equation-of-tokenization/