Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank, blockchain

Blockchain prosjektene fortsetter din vei!!

Hver uke kommer det masse nyheter om Blockchain prosjekter. Felles for dem er at prosjektene er på vei ut av laboratoriene og startet å teste teknologien i den virkelige verden. Da nærmer vi oss dagen da teknologien blir infrastrukturen hver av oss blir nødt til å ha tillit til. Her er noe veldig få nyheter.

Deutsche Börse Deutsche Börse (DB) presenterte sist uke et prosjekt hvor de tilbyr risikofri betaling mellom banker og større bedrifter basert på en Blockchain teknologi. De har i lengre tid arbeidet med Blockchain og er medlem av Linux Foundation sammen men bl.a. IBM om teknologien som heter Hyperledger. DB har hatt som mål å teste ut en Blockchain basert infrastruktur for oppgjør av verdipapirer, overføring av aksjer fra en VPS konto til en annen og betaling fra en bank konto til en annen (det VPS og Bankene gjør i dag). Norske VPS er med i prosjektet. DB informerer at de er i tett kontakt med finanstilsyn i de aktuelle land. De fleste børser i den vestlige verden har tilsvarende Blockchain prosjekter.

Det interessante nå er at DB informerer at de kan tenkes som en start å bruke bare betalingsdelene av Blockchain infrastrukturen til å la banker og bedrifter betale til hverandre, uten at aksjer eller andre finansielle produkter er involvert. Dermed går de i konkurranse med bankene om betalinger.

Setl Setl er et London basert teknologiselskap som utvikler en Blockchain basert teknologi for handel og oppgjør i verdipapirmarkedet. I prinsippet det samme som børsen, aksjemeglere, VPS og bankene gjør i dag. Jeg hadde et møte med dem i London for en måned siden og ble klar over at de har gjort det DB nå planlegger å gjøre. Setl har en avtale med Metro Bank i London som gjør at betalinger kundene i Metro Bank gjør med sin bankkort i butikkene nå kan gå via en Blockchain infrastruktur. Ikke alle betalinger enda, men en del av dem, der kunden har fått nye bankkort med en QR kode på.

Commonwealth bank of Australia Commonwealth bank of Australia (CBA) har utviklet en prototype for utstedelse av verdens første statsobligasjoner i en Blockchain teknologi. Queensland Treasury Corporation (QTC) hadde muligheten til å legge ut i markedet invitasjon til deltagelse i obligasjonen (vanligvis gjør bankene det), følge med på investorenes bud på rente og beløp online-realtime, og endelig å signere og få overført pengene når budrunden var over. Obligasjonene er definert som en smart kontakt i Blockchain hvor blant annet kupongbetalinger blir automatisk utført. Som Georg Confos i CBA sier «vår proof-of-consept» demonstrerer at Blockchain gjør det mulig å levere bedre effektivitet til investorer og utstedere og i tillegg øke gjennomsiktigheten i markedet. Dette vil redefinere hvordan kapitalmarkedene vil fungere i fremtiden.»

People Bank of China People Bank of China (PBOC) ser ut til å bli den første sentralbanken i verden til å utstede en Blockchain basert kryptovaluta. De har testet teknologien en stund og er nå ferdig med en testperiode. Testen inkluderte betalinger mellom flere kinesiske banker. PBOC har det siste året ansatt en rekke eksperter innen Big-data, Kryptografi og Blockchain. Bitcoin er forbudt i Kina og personer tett på sentralbanken sier at den Kinesiske sentralbanker planlegger å etablere en kryptovaluta i konkurranse med Bitcoin. Kina var det første landet i verden som startet å bruke papirpenger utstedt av sentralbanken (les kapittelet «Mellomspillet i Kina» i boken min som kommer i mars på Hegnar Media), muligens blir Kina det første landet i verden til å bruke digitale kryptopenger utstedt av sentralbanken?

Den Europeiske sentralbanken (ECB) Den Europeiske sentralbanken har løsnet litt på informasjonen de har rundt Blockchain og distribuerte «ledger». Yves Marsh sa for noen uker siden på en tilstelning i Helsinki at ECB vurderer å introdusere Digital Base Money (DBM). Det vurderte de enten som kontobasert løsning, hvor brukere får opprettet en konto eller verdibasert løsning der brukere må opprette en Wallet og pengene er i form a digitale kontanter (lik Bitcoin). Den siste er det mest hensiktsmessige i følge Yves, ettersom det gjør det mulig å være anonym, slik kontanter i dag er. Dette er også det samme som Norges Bank i prinsippet postulerte for noen uker siden. Uansett hvilke av de to modellene som velges vil nok en form for distribuert regnskapssystem (distributed ledger) og Blockchain være infrastrukturen. Men det er et paradoks at de sentrale myndigheter først ikke ønsker Bitcoin fordi man kan betale og være anonym, men når de selv skal utstede digitale penger er anonymitet helt avgjørende. Dersom sentralbanken gjør det det ser ut til at det gjør, gjør det noe det ikke burde ha gjort. Men verdens sentralbanker har jo en del erfaring med det (les mer i boken min som kommer i mars).

US Homeland security US Homeland security har signert en avtale med Factom på 199 999 dollar for å teste ut en blockcahin basert teknologi i forbindelse med kameraer, overvåkning og registrering av skipsanløp, flyplasser, grensekontroller etc. Problemet er at data fra ulike kilder og IoT i noen tilfeller slettes eller tukles med for å lure kontrollene. Blockchain har den brilliante funksjonen at historikken ikke kan tukles med, i tillegg til at hashing i Blockchain gjør identifikasjon mye raskere. US homeland ser enda større bruk av teknologien også i forbindelse med import og eksport av varer, for å forhindre ulovlige varer importerte. Wal-Mart har arbeidet sammen med IBM om en Blockchain basert løsning for transport og logistikk i USA og Kina, av ferskvarer. Dette prosjektet blir en rollemodell for US Homeland.

Syv Europeiske Banker går sammen om DTC. Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natxis, Rabobank, Societe Generale og UniCredit har signert en avtale om å utvikle og teste en Blockchain basert tjeneste for grenseoverskridende handel og betaling, det vi kaller remburs i Norge og logistikk. KBC har utviklet planformen og gjennomført en «proof og concept», og har nå fått med seg en gruppe banker fra ulike land. Hensikten er å forenkle global handel for mindre bedrifter og løsningen inkluderer alle parter – eksportøren, eksportørens bank, importøren, importørens bank og spedisjons selskap. Dermed er hele øko-systemet i internasjonal handel involvert.(muligens har de et sugerør til tollmyndighetene til overs også). Alle parter får aksess via mobile plattformer. Tjenesten er gitt navnet DTC (Digital Trade Chain). Planen er å lansere tjenesten i produksjon sist halvdel av 2017.

innovasjon, bank, Penger FHTR, sparing, pensjon

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

teknologi, bank

Cyber Security og påvirkning fra uønskede parter

I går ble Donald Trump innsatt som USA’a 45 president. CIA, FBI og NSA har bekreftet at Russland hadde hacket både demokratenes og republikanerens datamaskiner, men de fikk med seg mest og ferskest informasjon fra demokratene og Hillary Clinton’s datamaskiner. Noen av USA’s fremste hacker spesialister Alex Haldeman og Matthew Bernard har dokumentert hvor lett det er å hacke selve valget og endre resultatet av valget, både i de statene valget er helt digital (ca. 30 % av USA) og der valget er manuelt ved avkryssing med kulepenn på papir. De manuelle stemmesedlene blir lest elektronisk med OCR skanning, og dataprogrammene for skanning og opptelling kan manipuleres med, selv om serveren ikke er online. CIA kan hverken bekrefte eller avkrefte at resultatet av avstemmingen er riktig. DDos angrep på valg server er billig og enkelt, kan gjøres av en tenåring fra gutterommet, og kan ødelegge resultatet av en digital avstemming effektivt. Kandidaten Jill Stein fikk med seg Hilary Clinton i et krav om manuell omtelling i tre vippestater, de fikk crowdfunding på 5 millioner USD fra 160 000 amerikanere for å finansierer omtellingen (de som krever omtelling må betale det selv) , men Trump’s advokater klarte å forhindre det. Hvorfor det?

Denne bloggen er ikke om politikk, men om banker, penger og finans. Det faktum at hackere stadig oftere ikke har kortsiktige finansielle mål, som å tømme en konto for penger eller legge inn falske fakturaer og betalinger, slik som i min blogg i romjulen, gjør at bankene må se med nye øyne på Cyber Security. Etterhvert som stadig større del av bankenes administrasjon blir digitalisert og penger etter hvert blir 100 % digitale, blir også hele infrastrukturen sårbar på en ny måte. Effektiv bruk av falsk informasjon(for eksempel phishing) kan gjøre mye skade uten at IT avdelingen i banken kan gjøre noe særlig med det. Hva om Goldmann Sachs ønsker å fjerne Barclays for å få et enda bedre grep om UK og Europa, og de gjør det ved å legge inn virus i renteberegningen for lån i Barclays sine systemer slik at banken taper så mye penger på utlån at de er teknisk konkurs? Eller at et forsikringsselskap får lagt inn virus i et annet forsikringsselskaps beregning eller grunndata av risiko for ulykker. Eller at noen plasserer et virus i for eksempel Skandiabankens eller bank Norwegian’s systemer for å digitalt godkjenne lån, med det resultat at det blir gitt lån til personer som ikke skulle hatt lån. Noen veldig tenkte eksempler, men likevel en helt annen type cyber angrep enn de fleste tenker på.

Finansmarkedet blir mer åpent om et års tid med innføringen av EU’s regulativ PSD2. Med åpenhet kommer også økt risiko for angrep i den digitale verden, Cyber angrep. Med erfaring fra valget i USA kan det være på sin plass for bankene å tenke utenfor boksen når det gjelder hvem som utfører angrepene og hvorfor. Det er ikke sikkert hensikten er å tappe banken eller kundene for penger, men å skaffe seg informasjon eller manipulere beslutningsprosesser (valg). Og det er ikke lenger bare IT avdelingene i bankene som må være involvert, men også forretningsområdene.

teknologi, bank

Fremtidens ”Open banking” kan muligens bli utfordrende for noen banker

I 2018 kommer PSD2 og åpne API vår vei. EU ønsker mer konkurranse i bank markedet og innfører nye regler fra og med 2018. Det skal litt til å IKKE få med seg de endringene som kommer, så jeg skal ikke gå i detaljer om AISP, PISP og ASPSP . I prinsippet må bankene dele konto og transaksjonsinformasjon med tredje parts leverandører, selskaper som ikke nødvendigvis er bank. Disse selskapene kan også sende betalingsinstruksjoner inn i bankenes datasystemer. Det betyr for eksempel at et dataselskap kan utvikle den beste mobile bank app’en i Norge å koble seg på alle bankene i Norge. Alle banker i EN app. Halvparten av oss nordmenn bruker mer enn en bank og må trøble med inn og utlogging i flere banker for å få oversikt, men fra 2018/2019 kan det altså være slutt på trøbbelet.

I dag har bankene en direkte relasjon til kundene, enten at kunden går i en filial, bruker bankens nettbank eller bankens mobilbank. I fremtiden kommer det sannsynligvis til å være en part mellom banken og kunden i de fleste interaksjoner med banken, nemlig en foretrukken tredjepart. Foretrukken av kunden.

I oktober kom EPSI med en rapport om tilliten bankene har hos sine nordiske kunder, og det er ikke mye å skryte av. De nye bankene som har spesialisert seg på utvalgte segmenter i markedet gjør det OK, mens storbankene som DnB, Danske bank og Nordea har funnet hverandre i bunnen. Hadde det ikke vært for de store endringene som kommer med PSD2, hadde det muligens ikke vært så ille. Men når kundene nå mister den direkte kontakten med banken sin, det blir enklere å sammenligne prisene på tjenestene og at det sikkert kommer en par nye utfordrere i markedet, blir det en spennende reise å se hvilke konsekvenser det vil få for storbankene. Jeg var inne på samme tema 17. desember.

Bankene blir nok tvunget til å se på forretningsmodellene sine. Skal de fortsette å levere alt til alle, alltid – eller skal de velge seg noen segmenter å spesialisere seg på? Skal de utvikle horisontale strategier eller skal de fortsette med vertikalene sine? TBTF (To Big To Fail) var et mantra for noen år siden, og myndighetene definerte enkelte banker som systemkritiske. De store var så store at de simpelthen ikke kunne gå konkurs. Nå er mantra TBTC (To Big To Change) og er et utrykk for risiko, og med fremveksten av en jungel av små smarte banktilbydere er de store mindre systemkritiske enn tidligere. Og, de åpner markedet på fullt gap ved å samle seg i bunnen av tillitsskalaen. En banks viktigste eiendel er den tillit banken har hos sine kunder.

De store bankene har god erfaring i å befinne seg på bunnen av tillitsskalaen, det har de stort sett gjort siden finanskrisen startet for 10 år siden. Men det nye nå er at kundene etter hvert får alternative leverandører, som innskudd og utlån (Bank Norwegian, Ya Bank, Komplett Bank,….), betaling (PayPal, Apple Pay, Google Wallet, AliPay, TransferWise…) og Corporate Finance (Crowdfunding).

teknologi, bank

Cyber Security - Methbot

Dagens Næringsliv bragte en interessant sak på side 32 den 22. desember. Nettavisen.no var rammet av en enorm svindel med tråder til russiske kriminelle. Svindelnettverket hadde klart å lure til seg 1,6 milliarder kroner fra selskaper over hele verden som hadde til hensikt å kjøpe reklameplass på nettet, men som har betalt for ingenting. Den meste «vellykkede» svindel av dette slaget i verden så langt. Svindelen har fått navnet «Methbot» etter Meta amfetamin og fordi de brukte tusenvis av Pc’er som var infisert med et botnet. Det var sikkerhets selskap WhiteOPS som oppdaget dette.

I prinsippet er dette nøyaktig det samme som mange bedrifter i Norge har slitt med de siste 4-5 årene, tullefakturer fra selskaper som ikke levere noe, ofte katalogselskaper. Men fakturaer som veldig ofte likevel blir betalt, og som politiet ofte advarer mot. Jeg laget er video for et år siden om reklamebørser fordi jeg regner med at dette fenomenet en dag kommer til finansbransjen. Du kan se den her. Metbot hadde lagt ut mange nettsteder som var kopier av nettstedene til Huftington Post, Economist, Fortune, Vouge og en rekke andre, og da Nettavisen.no. Så annonserte mange selskaper på disse tullewebsidene, men små videoreklamer. Methbot hadde laget en robot som «klikket» på videoene (simulerte mennesker som så på videoene) som var lagt ut, og dermed mottok de kriminelle betaling for hvert kikker, opp mot 400 millioner hverdag. I disse delingsøkonomi tider ser normalt ikke kjøper selger, selv etter at tjenesten er levert og betaling foretatt. Dermed blir det enklere for slike kriminelle som Methbot. Utfordringen nå er at Methbot har så mange integrasjoner i økosystemet til verdens reklamebransje at det er vanskelig å bli kvitt dem. WhiteOps har delt URL adressene til Methbots til alle i reklamebransjen og bedt dem blokkere, men det er lettere sagt enn gjort. Og imens fortsetter Methbot å motta penger.

Når vi vet at det i blant annet Russland er store «selskaper» med tusenvis av smarte kodere som legger sin ære å lure til seg penger og andre verdier, har vi i Norge og andre vestlige land en stor utfordring. Vi må nok innse at det er veldig energikrevende å henge med disse smartingene, og at vi stort sett er dømt til å ligge et lite hakk bak de smarteste av de kriminelle, men foran de mindre smarte kriminelle. Bankene i Norden bruker hundrevis av millioner kroner på Cyber Security hvert år, et beløp som sannsynligvis kommer til å stige i fremtiden.

Alt var muligens bedre i gamle dager, når penger var sedler og mynt. Og de kriminelle sprengte minibanken for noen tusen kroner i fortjeneste, eller robbet et tog med gullbeholdning for noen millioner kroner.

Her er en liten liste med noen av de svindlene som, er oppdaget: