Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi

Hvordan virker Blockchain? (en kort video)

Jeg har arbeidet mye med Blockchain fra oktober 2015 til sommer 2016. Dette er en fasinerende teknologi som kommer til å forandre mye når det gjelder penger, betalinger, økonomi og regnskap de neste 3 til 10 årene. Dette er en kort introduksjon i tilknytning til boken Penger: fra huleboer til robot som kommer til våren på Hegnar Media.

pensjon

Pensjon og sparing

Folketrygden

Folketrygden kommer ikke til å være tilstrekkelig for de aller fleste av oss når vi går av med pensjon. Dersom du er gjeldfri, har lite med faste utgifter (strøm, forsikring, mat, etc.) og ikke planlegger dyre ferier, kan det muligens holde med folketrygden. Men de aller fleste er ikke der.

Statsansatt

De som er statsansatte (stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med statlig eierskap) får 66 % (dette kalles ytelsespensjon) av lønnen utbetalt i pensjon dersom de har arbeidet der i 30 år med 100 % stilling. Pensjonen blir redusert med levealder justering. Siden vi lever lengre enn tidligere, blir summen som skal betales ut til hver enkelt spredd på flere år, som betyr litt mindre hvert år. I tillegg er det ikke mulig å arbeide etter at man er gått i pensjon, da blir pensjonsutbetalingen redusert med en avkortning. Dersom man arbeider lengre, blir også pensjonsutbetalingen høyere. Det som faktisk skjer her er at Folketrygden betaler den den skal, så fyller staten opp slik at det blir 66 %. LO har signalisert at de ønsker en fleksibilitet, slik at det er mulig å ha en fleksibel oppstart på pensjonstilværelsen, slik private næringsliv har.

Privat sektor

I privat næring har de fleste gått over til innskuddspensjon. I prinsippet åpner selskapet en sparekonto for den ansatte hvor det settes inn mellom 2 og 7 % av lønnen hver måned. For de som tjener mer enn 7,5 G (ca. 660 000 kroner) settes det normalt inn 10-20 % av det overskytende. Dette er penger som betales ut til den ansatte når vedkommende går av med pensjon, tidligst når vedkommende er 62 år. Som et eksempel: en person tjener 650 000 kroner, og bedriften setter av 4 % i året i 30 år (se bort fra prisstigning og avkastning) blir det en pott på 780 000. La oss legge på 200 000 kroner for avkastning og prisstigning så blir det 1 million. Dersom vedkommende lever i 25 år som pensjonist, blir det 40 000 kroner i året i pensjon, i tillegg til folketrygden. Det er ikke mye.

Det hadde vært fordelaktig både for samfunnet og den enkelte om det var mer incentiver til å spare til sin pensjon i en privat spareavtale. De fleste vestlige land har gode ordninger, men ikke Norge. I dag (2016) finnes det noe som heter fondskonto (kan også hete Unit Link, Zero Konto, etc.) som medfører litt lavere skatt på gevinst (25 % i stede for 28,75%) , men viktigst at man ikke betaler skatt før man tar penger ut av kontoen. Det betyr en skattekreditt, ettersom salg av aksjer og fond med gevinst normalt skal beskattes det året salget gjøres. Men om man selger aksjer eller fond som står på en fondskonto, kommer skatten først når man tar penger ut av kontoen, som regel som pensjonist. I en fondskonto kan man ha aksjer, fond og andre verdipapirer. Regjeringen har foreslått at det opprettes noe som kalles aksjekonto fra 2017, som på mange måter fungerer likt, bare at skattesatsen er den samme som for aksjesalg uten slik konto, 28,75 %.

Nordmenn bør spare mer til pensjon

Nordmenn har mer enn tusen milliarder kroner stående på bankkonto til en svært lav rente. Det ville vært bedre både for samfunnet og den enkelte om store deler av dette hadde blitt overført til en pensjons-spare konto med høyere avkastning enn innskuddsrenten. En måte for å motivere til dette på er slik England har gjort det, skattemotivert pensjonssparing. ISA (Individual Savings Account) er noe likt fondskonto, men det utløser ingen skatt for fremtidig avkastning. Null. Pengene som settes inn i en ISA er alt skattlagt, derfor ikke ytterligere skatt på avkastningen. Det er en grense oppad til hvor mye hver enkelt kan sette inn i en ISA i året avhengig av hva slag type ISA man har, på det meste ca. 150 000 kroner i året. Det har ført til at mange nå sparer langt mer til sin pensjon enn tidligere. ISA ble innført i 1999, som en erstatning for TESSA (Tax exempt special saving accounts), som hadde bedre skattemotiv, men med begrenset sparebeløp. USA har et lignende arrangement.

I Norge har vi en ordning som kalles IPS (Innskuddsbasert Pensjons Sparing) hvor man kan spare opp til 15 000 kroner i året og trekke fra beløpet på skatten. Det er en noen fordeler og flere ulemper med dette, bl.a. at det betales skatt som lønnsinntekt når man tar ut pengene som pensjonist (tidligst 62 år) som gjør at IPS IKKE lønner seg for de fleste av oss. Du sparer 28,75 % nå, men de fleste betaler mer enn 30 % skatt som pensjonist. Det er stort sett bare fremtidens minstepensjonister som er tjent med å ha en IPS avtale, resten burde ha en fondskonto. Dersom du ønsker å sjekke med din egen økonomi, her er et Excel ark til hjelp: http://www.minfinansguide.no/hjelpedokumenter.html

Lykke til med sparing til pensjon.

teknologi

Central banks using Blockchain - the technology

(Dette er en blogg post jeg la inn på en annen blogg i Augsut, "beklageligvis" på Engelsk)

As posted earlier in my blog many banks around the world are working on the Blockchain technology. But central banks are also investing in this technology both with the idea of issuing a pure digital currency and for improving the transparency and efficiency in the financial market.

As you might know China jumped over one whole step on the ladder of telephone evolution, when they rolled out mobile phone network some 10 years ago to people that did not have wired/cable phone at all. People having a phone went from a few tenfold million to almost a billon in a few years. Today China is ahead of rest of the world when it comes to innovative usage of mobile phone internet, led by companies like Alibaba, Tencent, Baidu and others both when it comes to sharing and collaboration and mobile banking.

Africa

It seems like Africa will do the same when it comes to smart use of mobile phone payment and smart asset transactions. First we got one of the most popular mobile payment platforms in the world in M-Pesa from in 2007 in Kenya making it possible for 20 million Kenyans and another millions in other countries in Africa to pay and receive payment using their mobile phone (an operation run by telecom Safaricom partially own by Vodaphone - no bank involved). Now we got a Blockchain based payment infrastructure in Tunisia, launched earlier this year. It is Tunisia Post Office in cooperation with IT Company Monetas and the local Fintech Company DigitUS. The currency is named eDinar and is a truly crypto currency. eDinar have been around since 2012 with another technology infrastructure, having 600 000 users, but is now converted to Blockchain technology. This will allow millions of non-banked Tunisian to bank by their mobile phone. Monetas have contacted 12 other African countries with some 300 million people to introduce Blockchain based crypto currency in their countries. This might be the largest Blockchain based payment platform in the world in a few years from now, and enable a lot of unbanked people without a bank account to take part in the financial evolution, get out of poverty and be able to pay and receive money safely. (Map from Wikipedia)

Bank of England (BoE)

Bank of England has long been open on their investment in Blockchain and possibility to launch a crypto currency. The RSCoin idea was launched earlier this year, but seems to be more a good idea than actually planned to be rolled out. Bank of England released a significant Blockchain paper this July “Macroeconomics of central bank issues currencies”. Here they also evaluate for private persons to make deposits in the central banks (in competition with banks) risk-free and in a crypto currency. It concludes that UK GDP will raise 3 % due to lower cost of transaction and better efficiency. In addition central bank gets a new tool to better control and stabilizes the economy.

Both Russia and China has release similar documents earlier. What’s interesting is the macroeconomic though their share likes (this is only a few):

They cannot issue new digital money in addition to money already in circulation that will generate high inflation as money supply will be too large. BoE suggest investors to swap government bonds/debt for digital currency = no extra money supply in circulation.

The cost of payment will be reduced to the cost of mining the block, this means substantial cost reduction for all people and business in the country, increase money efficiency, part of increasing GBP by 3 %. BUT (I am employed in a bank), the banking business will lose some 2-4 % of their revenue stream. Private persons will be allowed to deposit money in central bank with interest bearing wallets, risk free.

My question to central banks is “Have you considered the effect of Fractional-reserve banking?”

Rest of the world

IMF and USA FED invited to a meeting in Washington DC this June discussing Blockchain and Fintech, and what impact this will have on the global financial markets. 90 Central banks around the globe participated. Jannet Yellen of US FED said “I encourage central banks to do all they can to learn about financial innovation including Bitcoin, Blockchain and distributed ledger technologies”.

In addition to Bank of England, Canada, Singapore, Australia and Netherland among others have projects to find ways to leverage on the Blockchain technology. The June meeting in Washington also revealed that most central banks are investing in the technology, but do not disclose their investments and projects in public. (Photo by CDC)

teknologi, innovasjon, bank

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

bank, Penger FHTR

Tempelridderne var muligens verdens første internasjonale betalingsformidlere?

En kollega av meg i Nordea, Oddgeir Bjørli, satt meg på sporet av en interessant historie som har med penger og historie å gjøre.

Tempelridderne er en myteomspunnet orden fra perioden 1100 til 1300. Ifølge wikipedia ble orden etablert i 1128, men i tempel kirken i London står det at orden ble etablert i 1119. Uansett ble tempelridderne organisert under paven i 1128. Hensikten var å beskytte pilgrimmer på vei fra Europa til den hellige by Jerusalem. På den tiden var Jerusalem på de kristne sine hender og kongen av Jerusalem så med forskrekkelse på alle de hundrevis av kristne pilgrimmer fra England, Frankrike, Spania og andre Europeiske land som kom ut for banditter og pirater på veien. Ofte ble de slaktet ned i hundretalls av pirater. Kongen deltok i 1119 med å få etablert en munkeorden som også ble opplært i krig og kamp og ga dem sitt hovedkvarter på tempel høyden i Jerusalem, derav navnet tempelridderne. Tempel ridderne talt 20 000 mann på det meste, var velorganisert, trenet på kamp og krig, var etablert i flere byer i Europa og beskyttet pilgrimmer og etter hvert korsfarere på vei til Jerusalem. De ble også benyttet av konger og andre som militære ledere i forbindelse med de stadige krigene som pågikk i Europa på den tiden. Jerusalem ble tatt av muslimene i 1187. I 1229 gjenvant Kristine korsfarere Jerusalem med god hjelp fra tempelridderne. I 1244 fikk muslimene igjen kontrollen over Jerusalem, og hadde den frem til 1917 da britene okkuperte byen. Hovedkvarteret til tempelridderne ble flyttet fra Jerusalem i 1187 til Syria, og deretter til Limassol på Kypros hundre år senere.

Tempel ridderne ble etter hvert en stor maktfaktor i sørlige Europa og forvaltet en stor formue, blant annet i eiendom, inkludert en rekke kirkebygg. Alle kirkene de bygde var runde etter modell fra kirken i Jerusalem som hevdes å være bygd over Jesu grav. En av dem kan sees i London like ned for krysset mellom Fleet Street og Chancery Lane, i område som i dag heter Temple. (se en kort video her https://youtu.be/6A4Ln4AEXnw)

En viktig aktivitet til tempelridderne var bankvirksomhet. De drev også vingårder og bondegårder, som andre munker. Historiene er flere om pilgrimmer som leverte kontanter, pund sterling (antageligvis sølv og gullmynter) til tempelridderne i London og fikk en kvittering i form av et innskuddsbevis. Når pilgrimmen kom frem til Jerusalem kunne vedkommende levere inn innskuddsbeviset til tempelridderne i Jerusalem og få utlevet tilsvarende verdi i Shekel (sikkert gull, sølv eller kobbermynter), som muligens var valutaen i Jerusalem på den tiden. Dermed slapp pilgrimmen risikoen for å bli robbet på veien, og en internasjonal betalingstransaksjon var utført. Muligens er dette den første strukturerte internasjonale betalingsvirksomhet i historien? Tempelridderne drev også med mer «normal» bankvirksomhet som utlån, og deponering av penger. På den tiden var deponering sikker oppbevaring av penger for rike familier. Det var først Medici-familien på 1450 tallet som lånte ut penger fra deponering/innskudd, mer om dette i boken min. Lån ble den gangen gjort fra egen beholdning og det ble beregnet renter.

Men det var muligens bankvirksomheten og penger som gjorde det slutt på Tempel ridderne rundt 1320. Kong Philip IV av Frankrike hadde bygget opp en betydelig gjeld til Tempelridderne som en konsekvens av krigene med England. Han slet nok med få betalt tilbake. Han var også kommet litt i unåde hos paven etter at noen av hans menn hadde drept noen tempelriddere på en utpost i Frankrike. Kong Philip arresterte ledelsen av Tempelridderne, bl.a. Grand Master Jacques de Molay, i ridderorden i Paris FREDAG DEN 13 det herrens år 1307 og beskyldte orden for blasfemi, spytte på Kristus kors og forbrytelse mot mange kristne verdier. Beskyldninger som alle var falske. Han fikk etterhvert med seg pave Clement på at tempelridderne måtte fengsles alle som en og dømmes til døden. Paven hadde sete i Avignon i Frankrike på den tiden (mellom 1303 og 1377), og kongen truet paven med krig om han ikke samarbeidet. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Derav kommer også navnet på vin distriktet Châteauneuf-du-Pape.

Den 18. mars 1314 ble de Molay og et femtitalls andre ledere brent på bål i Paris. De Molay skal ha bedt om at han skulle bli vendt slik at han kunne se Notre Dame katedralen (som ikke var helt ferdig bygget enda) når han ble brent. Han skal ha ropt høyt like før han døde «Gud vet hvem som gjør feil og har syndet. Snart vil rettferdighet skje med de som har dømt oss til døden». Pave Clement døde en måned senere og kong Philip under en jakt senere samme år. I løpet av noen få år etter dette var tempelridder-orden historie.