Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

bank, Penger FHTR

Tempelridderne var muligens verdens første internasjonale betalingsformidlere?

En kollega av meg i Nordea, Oddgeir Bjørli, satt meg på sporet av en interessant historie som har med penger og historie å gjøre.

Tempelridderne er en myteomspunnet orden fra perioden 1100 til 1300. Ifølge wikipedia ble orden etablert i 1128, men i tempel kirken i London står det at orden ble etablert i 1119. Uansett ble tempelridderne organisert under paven i 1128. Hensikten var å beskytte pilgrimmer på vei fra Europa til den hellige by Jerusalem. På den tiden var Jerusalem på de kristne sine hender og kongen av Jerusalem så med forskrekkelse på alle de hundrevis av kristne pilgrimmer fra England, Frankrike, Spania og andre Europeiske land som kom ut for banditter og pirater på veien. Ofte ble de slaktet ned i hundretalls av pirater. Kongen deltok i 1119 med å få etablert en munkeorden som også ble opplært i krig og kamp og ga dem sitt hovedkvarter på tempel høyden i Jerusalem, derav navnet tempelridderne. Tempel ridderne talt 20 000 mann på det meste, var velorganisert, trenet på kamp og krig, var etablert i flere byer i Europa og beskyttet pilgrimmer og etter hvert korsfarere på vei til Jerusalem. De ble også benyttet av konger og andre som militære ledere i forbindelse med de stadige krigene som pågikk i Europa på den tiden. Jerusalem ble tatt av muslimene i 1187. I 1229 gjenvant Kristine korsfarere Jerusalem med god hjelp fra tempelridderne. I 1244 fikk muslimene igjen kontrollen over Jerusalem, og hadde den frem til 1917 da britene okkuperte byen. Hovedkvarteret til tempelridderne ble flyttet fra Jerusalem i 1187 til Syria, og deretter til Limassol på Kypros hundre år senere.

Tempel ridderne ble etter hvert en stor maktfaktor i sørlige Europa og forvaltet en stor formue, blant annet i eiendom, inkludert en rekke kirkebygg. Alle kirkene de bygde var runde etter modell fra kirken i Jerusalem som hevdes å være bygd over Jesu grav. En av dem kan sees i London like ned for krysset mellom Fleet Street og Chancery Lane, i område som i dag heter Temple. (se en kort video her https://youtu.be/6A4Ln4AEXnw)

En viktig aktivitet til tempelridderne var bankvirksomhet. De drev også vingårder og bondegårder, som andre munker. Historiene er flere om pilgrimmer som leverte kontanter, pund sterling (antageligvis sølv og gullmynter) til tempelridderne i London og fikk en kvittering i form av et innskuddsbevis. Når pilgrimmen kom frem til Jerusalem kunne vedkommende levere inn innskuddsbeviset til tempelridderne i Jerusalem og få utlevet tilsvarende verdi i Shekel (sikkert gull, sølv eller kobbermynter), som muligens var valutaen i Jerusalem på den tiden. Dermed slapp pilgrimmen risikoen for å bli robbet på veien, og en internasjonal betalingstransaksjon var utført. Muligens er dette den første strukturerte internasjonale betalingsvirksomhet i historien? Tempelridderne drev også med mer «normal» bankvirksomhet som utlån, og deponering av penger. På den tiden var deponering sikker oppbevaring av penger for rike familier. Det var først Medici-familien på 1450 tallet som lånte ut penger fra deponering/innskudd, mer om dette i boken min. Lån ble den gangen gjort fra egen beholdning og det ble beregnet renter.

Men det var muligens bankvirksomheten og penger som gjorde det slutt på Tempel ridderne rundt 1320. Kong Philip IV av Frankrike hadde bygget opp en betydelig gjeld til Tempelridderne som en konsekvens av krigene med England. Han slet nok med få betalt tilbake. Han var også kommet litt i unåde hos paven etter at noen av hans menn hadde drept noen tempelriddere på en utpost i Frankrike. Kong Philip arresterte ledelsen av Tempelridderne, bl.a. Grand Master Jacques de Molay, i ridderorden i Paris FREDAG DEN 13 det herrens år 1307 og beskyldte orden for blasfemi, spytte på Kristus kors og forbrytelse mot mange kristne verdier. Beskyldninger som alle var falske. Han fikk etterhvert med seg pave Clement på at tempelridderne måtte fengsles alle som en og dømmes til døden. Paven hadde sete i Avignon i Frankrike på den tiden (mellom 1303 og 1377), og kongen truet paven med krig om han ikke samarbeidet. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Derav kommer også navnet på vin distriktet Châteauneuf-du-Pape.

Den 18. mars 1314 ble de Molay og et femtitalls andre ledere brent på bål i Paris. De Molay skal ha bedt om at han skulle bli vendt slik at han kunne se Notre Dame katedralen (som ikke var helt ferdig bygget enda) når han ble brent. Han skal ha ropt høyt like før han døde «Gud vet hvem som gjør feil og har syndet. Snart vil rettferdighet skje med de som har dømt oss til døden». Pave Clement døde en måned senere og kong Philip under en jakt senere samme år. I løpet av noen få år etter dette var tempelridder-orden historie.