Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank

Bank og finans i forandring

For noen uker siden deltok jeg på noe om kalles “Strategitorget Bank og Finans”. Jeg satt i et panel sammen med VIPPS fra DnB og MCash fra Sparebank 1 for å diskutere fremtiden for mobile betalingstilbud, med bank og forsikringsfolk i salen. Ettersom vedkommende fra Danske Bank var forhindret fra å komme måtte jeg "forsvare" MobilePay som Danske Bank og Nordea nå er sammen om i Norge.

Det som imidlertid er tema for dagens blogg er Israr Khan fra marked.no som hadde et innlegg etter oss. Han viste til en undersøkelse de hadde gjort tidligere i år. De selger matvarer som leveres hjem til deg. I butikken kjøper 75 % av oss melk fra Tine og 25 % melk fra Q meierier. Tine meierier har en varemerke lojalitet som gjør at de aller fleste av oss kjøper melken fra Tine i butikken, nesten uansett om det skulle være dyrere enn Q meierier. Ved en tilfeldig feil kom de til å prise Q meieri melken 30 øre billigere enn Tine pr. liter i nettbutikken. Resultatet var at 85 % bestilte Q meieri melk og 15 % bestilte Tine meieri på nettet for levering hjemme. Konklusjonen: på digitale flater der man lett kan sammenligne prisen finnes det ikke noe som heter merkevare lojalitet.

For noen måneder sider satt Nordea opp lånerenten med 0,2 % fordi renten bankene må betale for pengene de låner ut hadde steget noe. Etter noe tid kom DnB etter og deretter de aller fleste bankene i Norge etter. Det er slik bankmarkedet i Norge har fungert frem til nå, men noe er i emning. Skandiabanken har ikke satt opp lånerenten. Det kommer de neppe til å gjøre med det første heller. Og resultatet er at de kaprer markedsandeler på bekostning av «saueflokken» av banker som følger hverandre. Skandiabanken ønsker selvsagt flere kunder med huslån og god sikkerhet, og en balansert andel forbrukslån.

I fremtiden må nok bankene finne seg i at verden sett med kundens øyne er horisontal og ikke vertikal, som i dag. Lån og innskudd er «brød og smør» tjenester hvor den avgjørende konkurranseparameter i fremtiden er pris, lik Tine og Q-meieriet. Prisen er renten. Skulle det å flytte ett lån eller innskudd fra en bank til en annen kunne gjøres med ett klikk, fjernes også et viktig hinder. Dersom PSD2 og åpne API’er åpner opp bankmarkedet, vil denne trenden eskalere om bare et lite år fra nå. I stede for å ha alle banktjenestene fra en bank (vertikal/silo) kommer til fleste av oss til å ha kundeforhold i 3-5 banker (horisontal), og lån og innskudd flyttes mye oftere enn nå. Kunden kan velge på øverste hylle.

Capgemini har nylig publisert en undersøkelse som viser at 44,8 % av de spurte bruker bare en tradisjonell bank, 17,4 % bruker bare en ny bank eller et FinTech selskap, mens 27,4 % bruker både en tradisjonell bank og en ny/FinTech for investerings tjenester. (10,4 % svarte ikke)Dette ut fra en spørreundersøkelse av 8 000 personer i 15 land. Andelen som bare bruker tradisjonelle banker er sterkt synkende år for år. Asia med Kina i teten drar opp prosentsatsen for de som bare bruker nye/Fintech med AliPay og WeeChatPay. Men trenden er klar også i Norden, finansielle tjenester blir mer og mer «brød og smør», og pris, tilgjengelighet og enkelhet er de viktigste konkurranseparametere. Med mindre noen klarer å legge inn unike verdiøkende tjenester i banktjenestene, slik som Nordea har gjort med det de kaller «Trade Portal» for bedriftskunder.

teknologi, bank, blockchain

Fintech Connect Live, London 6. og 7. desember 2016

Jeg var på Fintech Live denne uken. 150 Fintech selskaper som stilte ut og hadde presentasjoner, foredrag av mange av Europas beste innen bank, forsiring, teknologi og det finansmarked vi kommer til å møte om noen år.

London er og blir Europas finansielle hovedstad både før og etter Brexit og det er her Fintech har de beste rammevilkår for etablering og vekst i Europa. I verden er det en håndfull slike hub’s: London, New York, Silicon Valley, Hong Kong og Singapore. Statlige «Innovate Finance» har fått nesten 5 milliarder kroner i støtte og engasjerer 16 000 personer. FCA (det Engelske finanstilsyn) har åpnet en sandkasse som Fintech selskaper kan teste ut ideer og teknologi sammen med myndighetene, få råd og informasjon som hjelper dem videre. Som Mark Garner, medlem av parlamentet poengterte i sin åpningstale, England går ut av EU men ikke av Europa.

Begrepet Fintech er utvidet med InsureTech (forsikring), Regtech (myndigheter) og PayTech (betalinger).

Fintech mot banker.

Det var et glimrende panel som diskuterte om Fintech i fremtiden vil konkurrere ut bankene eller om de vil samarbeide med bankene. Bankene har vært sene til å ta i bruk ny teknologi, utviklingsprosjekter er kostbare på grunn av organiseringen, ledelsen mangler ofte digital kompetanse og sitter fast i gamle systemer og gammeldags måte å tenke på. Fintech selskapene er mer eller mindre det motsatte, raske til å adoptere ny teknologi, små og billige utviklingsprosjekter og tenker ofte utenfor boksen. Men bankene har noe Fintech selskapene ikke har – kunder. Mange Fintech selskaper sliter med å få nok kunder til å oppnå kritisk masse på tjenestene. Derfor vil mange Fintech selskaper søke samarbeide med bankene for å få økonomien til å henge sammen, mens bankene vil søke samarbeide og oppkjøp for å øke utviklingshastigheten og redusere kostnadene. Fidor Bank ble trukket frem som et eksempel (Sophie Guibaud fra Fidor satt i panelet) på en bank som setter sammen ulike tjenester fra ulike Fintech selskaper til en komplett bank tjeneste. PSD2 ble også trukket frem som en større fordel for bankene enn for Fintech selskapene, ettersom de nå lettere kan få en horisontal kundestrategi. Avslutningsvis ble Internet of Things diskutert med fokus på identitet og sikkerhet når maskiner skal gjennomføre betalinger uten at mennesker er involvert.

Blockchain

Det er neppe noen Bank / Fintech konferanse uten av Blockchain er på agenda? Tradle hadde en fin presentasjon av sin Blockchain baserte KYC, ferdig til bruk. De har alt noen banker på kundelisten uten at de ønsket å oppgi hvem. AppliedBlockchain er et konsulenthus og leverandør av Blockchain tjenester til banker og har en rekke banker på kundeliste, og de tok oss gjennom noen av prosjektene de har Så kom et usedvanlig kompetent panel som diskuterte Blockchain for bankindustrien. Konsensus gikk på at bankene blir tvunget til å endre mye av sin forretningsmodell på grunn av Blockchain. Utviklingen ble også sammenlignet med internett. Mange banker ansetter programmerere og teknologier i Blockchain prosjekter, det blir feil. Skal man lage noe på internett, starter man ikke med å bygge internett, men å utnytte det som alt er der. Noen i panelet mente det fulle potensiale i Blockchain først vil bli utnyttet om 10 til 15 år.

Roboter og kunstig intelligens

Chapppuis Halder (Fransk finanshus) hadde en presentasjon av sitt arbeid de siste årene. Deretter kom et kompetent panel på scenen. Det er investert nesten 5 milliarder kroner i denne teknologien de siste årene, mest i USA som ligger klart foran Europa. Kunstig intelligens gjør det mulig for bankene å tilby spesialtilpassede tjenester til hver enkelt kunde, ved at systemene lærer hver enkelt kunde å kjenne basert på store mengder data både fra bankens databaser og sosiale kanaler. Et problem mange banker har er at datakvaliteten på informasjonen i banken er dårlig, noe som fører til at personaliseringen ofte bommer på personen. Det finnes nå 14 000 selskaper i verden som arbeider med kunstig intelligens. Cyber Attack ble trukket frem som en stor risiko i denne utviklingen.

sparing, pensjon

Obligasjoner og Rentefond og Pensjon

Det kan se ut til at vi har truffet rentebunnen, både i Norge og globalt. Boliglånsrentene fra de aller fleste bankene har steget litt de siste månedene, fordi bankene sier at rentene de betaler er for pengene de låner ut er litt høyere enn tidligere. Norges Bank mener også rentebunnen er nådd, mens enkelte andre eksperter ikke er like sikre.

Uansett, en eller annen gang treffer vi rentebunnen og da kan det være smart å følge med for alle som har penger stående å vente på pensjonstiden, og det har jo de fleste av oss. Innskuddspensjonen din er som regel delt inn i lav, medium og høy risiko, hvor lav risiko ofte er rentefond. De sparepengene du har plassert i rentefond er ofte investert i obligasjoner. En obligasjon er et lån, og en statsobligasjon er et lån til staten. En obligasjon har en kurs som en aksje og en rente som et lån. Renten betales ofte en eller to ganger i året. Det morsomme her er kursen.

Når rentene i markedet går ned, går kursen opp. Og når rentene i markedet går opp, går kursen ned. I grafikken fra Netfonds ser vi Nordea Eiendom Obligasjon, med en rentefot på 4,25 %. Når renten i markedet går ned slik som i 2014 er det mange investorer som ønsker å kjøpe denne obligasjonen, fordi det er bedre å få 4,25 % rente på sparepengene enn en mye lavere rente i andre og nye obligasjoner. Dermed sier de som eier denne obligasjonen «dersom dere kjøper denne obligasjonen av meg må dere betale en kurs som er høyere enn pålydende 100». Dermed stiger kursen, fra 106 til 117, som er 10 % på et år. På samme måte synker kursen dersom renten i markedet stiger.

Noen lar banken styre pensjons sparing uten å delta selv. Andre er litt mer aktiv, endrer sammensetningen på pensjonskontoen i internett portalen til banken. Litt aktiv kan være smartere enn helt passiv. For de som er litt aktiv kan det derfor være smart å redusere andelen med obligasjoner i pensjonssparingen sin på et eller annet tidspunkt om ikke alt for lenge. Avkastningen på denne delen av pensjonspengene dine kommer sannsynligvis til å bli veldig liten eller negativ en stund, inntil rentetoppen nås eller flater ut. Spørsmålet er vel mer om det er smart å øke risiko ved å flytte pengene til aksjefond, for hva hender med aksjer de neste årene? Men nå har økonomene i Norges Bank regnet seg frem til at korrelasjonen mellom avkastningen i aksjer og obligasjoner er negativ med 0,3 de siste 10 årene. Om det også er rett de neste årene kommer aksjefond til å gå opp om obligasjon/rentefond går ned. Sånn er det med den saken!

teknologi, bank

Er PSD2 keiserens nye klær?

Det er mye fokus på det faktum at EU innfører en ny regulering som tvinger bankene til å dele informasjon fra sine datasystemer med leverandører utenfor banken. Det kan bety at den neste mobilappen din sannsynligvis er utviklet og driftet av et dataselskap og ikke banken. Likevel har du både saldo og betalingshistorikk i appen, og du kan foreta betalingen i samme app. Har du konto i flere banker får du alle bankene inn i samme app. PSD2 blir innført i 2018. Kommunikasjonen skjer via såkalte Åpne API’er. Tink i Sverige er et eksempel på et slikt selskap. I USA finnes flere som for eksempel Moven, Simple og Square.

Data «språket» mellom disse nye mobil app’ene og bankene skjer med noe som heter API (Application Programming Interface). API er ikke noe nytt, jeg har brukt API ved kommunikasjon mellom ulike leverandører i flere av de selskapene jeg har drevet helt siden 1990. Spørsmålet er nok heller hvorfor bankene ikke har åpnet opp for bruk av mer API’er til eksterne samarbeidsparter tidligere. Sikkerhet er selvsagt en grunn, men ikke en veldig god grunn. Hovedårsaken er nok heller at bankene ønsker å beholde kontakten med kundene selv. Men nå står de altså i fare for å miste kundekontakten, om de vil eller ikke. Og vi lever i en verden der kundene tar viktige avgjørelsen for leverandørene i større og større grad. Dermed er det neppe bankene som avgjør hvilken kontaktflate de får mot kundene sine de neste årene.

Djevelen ligger i detaljene

Etter hvert som detaljene i PSD2 siger ut, ligner dette mer og mer på keiserens nye klær. Hensikten til EU var å skape mer konkurranse i bankmarkedet. Disse nye aktørene blir så detaljrikt regulert, med så omstendelige prosesser og organisering og store kostnader, at veldig mange brilliante utviklingsprosjekter neppe kommer til å bli realisert. Derimot kommer nok bankene til å komme med nye og smarte løsninger, de har jo alt compliance på plass.

  • Alle disse selskapene må autoriseres (en form for konsesjon)
  • De kan få stedlig tilsyn fra finanstilsynet Det er krav til at de tegner en forsinking
  • Det er krav til sikkerhet og autentisering av kunden
  • De må rapportere alle hendelser til finanstilsynet
  • De må foreta og deretter rapportere risiko
  • Det er et lass med forskrifter de må sette seg inn i og etterleve som Forskrift betalings-foretak, Forskrift e-penge-foretak, IKT-forskriften, Hvit-vaskings lov og forskrift, Forskrift systemerbetalingstjenester, Retnings-linjer sikkerhet Internett-beting, Forskrift formidlings gebyrer, ….

Jeg gjetter at det kommer 2-5 nye mobilapper i de nordiske markedene fra selskaper som ikke er bank. De kommer til å ta 50-60 % av markedet for bank applikasjoner for mobile «tingser» som smartphone, smartwatch, internet of things og andre smarte maskiner . Disse blir langt mer avhengig av å ha «markedets beste app» enn bankenes apper slik som VIPPS, MCash og MobilPay, ettersom den eneste inntektskilden er å få flest mulig til å brukes DERES app. Sulten driver innovasjon langt bedre enn fastlønn.

teknologi, innovasjon, bank

Hvem er det som forandrer verden?

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.