Dette er mer eller mindre en bokanmeldelse, noe jeg veldig sjelden gjør.

De siste årene har de fleste nordiske bankene som Danske Bank, Swedbank og nå sist DNB blitt anklaget for å hjelpe kjeltringer med å hvitvaske penger som ofte var ment å gi familier i fattige land mat på bordet, men isteden havner opp i luksuriøse eiendommer i London, New York, Dubai eller andre hyggelige steder. Godt skult fra skattemyndigheten og andre. Jeg er midtveis i en fascinerende bok som heter «pengeland» skrevet av Oliver Bullough. Herved anbefalt på det sterkeste, den finnes på norsk. Fin romjul lektyre.

Hvordan kan det ha seg at nesten halvparten av leilighetene fasjonable knightsbridge i London står tomme det meste av året? Svaret er at de eies av skallselskaper i et skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et annet skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et tredje skatteparadis, som igjen eier det første skallselskapet. Dermed er den egentlige eieren umulig å finne. Pengene som ble benyttet i kjøpet er bare plassert i leilighetene noen år, slik at de kan selges og pengene kan brukes til noe annet en gang i fremtiden. Noen ganger er leilighetene til og med kjøpt for kontanter, andre ganger er betalingen via internasjonale banker, muligens noen av bankene i Skandinavia?

Januar 2016 publiserte Global Witness en rapport der en av deres journalister undercover utga seg som en rådgiver for en politiker fra Afrika med stor formue som ønsket avstand til formuen, men samtidig full kontroll. Journalisten kontaktet 13 store advokatselskaper i New York og ba om hjelp til å frakte beløpet til USA. Bare en av disse advokatkontorene avslo tilbudet, de andre 12 foreslo å etablere truster og skallselskaper på ulike måter. James Silkenat, som på det tidspunktet var formann i den amerikanske advokatforeningen foreslo sågar skallselskaper hvor selskap A eies av selskap B, som eies i felleskap av selskap C og D, og din klient eier mesteparten av C og D. I en sak ført for retten i London mot tidligere president i Zambia, Frederic Chiluba, ble det konkludert at den type korrupsjon som Chiluba deltok i ikke kunne gjennomføres uten advokater slik de 12 gjenværende i New York. Advokater og finansielle rådgiver som snur ryggen til er oljen i dette maskineriet. Det er enkelt å kjøpe et ferdig registrert selskap inkludert en bankkonto for noen få hundre dollar, for eksempel via Robert Harris i Nevada. Selskapene kan være registrert i Delaware eller andre stater i USA med «vennlige» lover. Å gjemme den egentlige eieren er ingen kunst, det bare koster litt mer. 

Vi i Norge er opptatt av at det skal være enkelt å registrere og drive selskaper, det fører til oppblomstring av oppstartsbedrifter og nye arbeidsplasser.  New Zealand har ligget på toppen på internasjonale lister i mange år, der er prosessen heldigital og unnagjort på minutter. I 2009 gjennomførte politi en razzia mot et transportfly på flyplassen i Bangkok. I følge papirene var lasten oljeutstyr til leting utenfor Thailand, men politiet fant 30 tonn våpen på vei til Nord Korea fra Iran. Flyet var leid av SP Trading registrert i New Zealand og den eneste fysiske personen de kunne finne var Lu Zhang, en 28 gammel kvinne, kinesisk født, som jobbet på en Burger King restaurant. Hun sa hun fikk 20 New Zealand dollar for hvert selskap hun aksepterte å bli direktør i. SP Trading var et nettverk av et stort antall selskaper involvert hvitvasking, narkotikasmugling, innkjøpssvindel og blant annet Magnitskij saken hvor 230 millioner dollar ble stjålet fra den russiske statskassen.

På gaten i Kiev står en eldre kvinne og selger blomster fra en vogn hun satt opp i morges. Litt etter at hun startet salget for dagen dukker en politimann opp. Han år betalt et lite beløp, hun betaler og han tar imot, og begge er fornøyde. Han fordi han nå får råd til en kaffe latte og hun fordi hun vet at han vil beskytte henne om noen prøver å stjele noe i løpet av dagen. Er det korrupsjon? Det kalles kleptokrati. Ukraina er i våre øyne gjennomkorrupt, men for de som bor der er det bare slik systemet virker helt fra den politiske toppen og ned til politimannen på gaten. Det gjelder sannsynligvis de fleste land som tidligere var del av Sovjetunionen. Boken tar for seg helsevesenet i Ukraina. De får penger fra staten og helse skal være gratis for borgerne – for det er slik kommunistisks planøkonomi fungerer, men så godt som alle betaler likevel for behandlingen. Men ingen innrømmer det om du spør. Har du et barn med kreft og ikke penger til å betale for undersøkelse eller behandling på sykehus er det beklageligvis ingenting legene kan gjøre for deg og ditt barn. Samtidig bruker ledelsen på sykehuset pengene fra staten til egen vinning ved at de for eksempel betaler en million til en rørlegger for å bygge om en etasje på et sykehus, for en jobb til et par hundre tusen. Overprisen betales i stor grad tilbake til sykehusledelsen, som ved hjelp av bankene overføre pengene til utlandet, og muligens kjøper en leilighet i London, som de selvsagt formelt ikke eier, for det ville jo se ille ut i media.     

Boken tar også for seg Afrika og Nigeria spesielt.  DNB skal være involvert i Namibia (ikke Nigeria) hvor det islandske selskapet Samherji skal ha betalt 30 millioner dollar for fiskerettigheter tilsvarende 500 millioner dollar i året. Mens folk sulter og lider av proteinmangel sendes verdien av den rike fiskebestanden utfor kysten ut av landet blant annet til familien til en minister som muligens nylig kjøpte en eiendom i et trygt land. Boken forsvarer på en måte det som skjer. De afrikanske landene var kolonier av England, Nederland, Frankrike og andre. Hensikten til kolonieierne var å hente ut så mye av verdier som mulig, med veldig lite tanke på de som bodde der. Når koloniene ble selvstendig på 1950 og 1960 tallet, fortsatte det hele ganske enkelt, men med ledere fra eget land som på ulike måter tilranet seg makten og verdiene. Ikke noe rart ved? Og det samme gjentok seg i de tidligere sovjet statene mange tiår senere. Men mens ledelsen Sovjet stort sett brukte pengene i østblokken, fikk de nye lederne i Ukraina og de andre sovjet statene tilgang til det internasjonale bank og finansmarkedet.

I kjølevannet av Robert Muller sine undersøkelser i USA har mange fått innsikt i mye, men like mye er sannsynligvis ikke offentlig kjent enda. En av dem som er kikket i kortene er Trumps tidligere våpendrager Paul Manafort. Paul har overført 75 millioner dollar til Pompolo Ltd i London, i ulike overførsler og fra ulike bankkonti. Pompolo Ltd hadde adresse Woodberry Grove 2 i London, en møkkete gate du ikke ville gå inn i om natten. Pussig nok har eller har hatt ikke mindre enn 16 551 selskaper den samme adressen. Et lite toetasjes bygg, som sikkert burde vært revet for lenge siden. Det er anslått at det totale beløpet som årlig stjeles fra utviklingsland utgjør minst 200 milliarder kroner, noen mener tallet er alt for lite, og mener det er 3-4 ganger så stort. Pengene ender ofte opp i London, New York, Los Angeles, Miami, Monaco eller Genève, men på veien dit går de via ulike skatteparadiser og en haug med banker som de fleste av oss anser som redelige.        

Som nevnt innledningsvis er jeg bare halvveis i boken og kunne sikkert skrive mye mer både nå og siden, men jeg stopper med dette. Blogger lengre enn et par A4 sier liker jeg ikke, så nå slutter jeg. Les heller boken, og god jul når det kommer så langt. 

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier. 

De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.

Det var mye rykter før mandagen denne uken, 11/11, datoen for single dag i Kina og datoen som var sagt at sentralbanken slipper sin «Digitale Sentralbank Penger» (CBDC). Det skjedde ikke så vidt jeg har fått med meg, men de har sagt det skjer «snart».

For dere som er flisespikkere er ikke alle disse teknologiene Blockchain, men DLT (Distributed Ledger Technology) fordi de ikke benytter blokker i kjeden. Men nå finnes det så mange varianter av denne teknologien at jeg i fremtiden kommer til å kalle alle Blockchain, selv om det egentlig er DLT.  Bare i Iran finnes det nå mer enn 100 oppstartselskaper med ulike varianter av teknologier med basis i ideene til Blockchain. I Kina finnes det også en mengde varianter blant annet Vechain som en rekke vestlige selskaper, også store USA baserte selskaper bruker, i konkurranse med Ethereum og Hyperledger.

Kina har i mange år satset mye på Blockchain teknologien. Alibaba har allerede flere tjenester med hundrevis av millioner brukere som er basert på teknologien Blockchain. Eksempler på det er betalingene mellom Hong Kong og Filipinene for de som jobber i Hong Kong og sender penger hjem. En annen er donasjons tjenesten som ble lansert sommeren 2017 for å unngå korrupsjon og være helt gjennomsiktig. Det er også kjent at sentralbanken i Kina har ansatt hundrevis av ingeniører med Blockchain og krypterings kompetanse de siste årene. Yang Qi, partner i TokenInsight sa til avisen «China Daily» siste uke at «Blockchain tilbyr utmerkede muligheter for videre utvikling i Kina, støttet av nye finansieringskilder og offentlig støtte. Reguleringsmyndighetene vil legge forholdende til rette for det».  David He Dayung i BCG legger til at «Blockchain håndterer tillit i den digitale verden fordi alle transaksjonene blir verifisert av hele nettverket uten mellommenn».

Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.

Jeg følger relativt god med i det som skjer i Europa, og vi blir hengende etter. Spesielt i Norden. Det er det ingen tvil om. Mye av grunnen er lite investeringer, forsiktige toppledere og investorer som også mangler adekvat kompetanse samt at reguleringsmyndighetene i finans-og data markedene bremser så godt de kan. Da er situasjonen langt bedre i USA, der det hele startet. Igjen blir vi i Europa klemt sammen i midten. Facebook kommer muligens med Libra, JP Morgan har lansert sin JPMCoin, Wells Fargo kommer etter, USA har Coinbase, Kraken og mange andre. I tillegg har enkelt stater gitt mulighet for å betale skatt i Bitcoin (sikker mye billigere enn sjekker, for alle). Det første Unicorn selskapet basert på Blockchain teknologien (selskap notert på børs med en milliard dollar i verdi) blir neppe et Europeisk selskap.    

Men vi trenger hverken være først eller størst for å dra nytte av denne teknologien. Vi kan skape mange gode arbeidsplasser og nyttige tjenester for samfunnet likevel. Andre teknologier, som internett, har vist oss det. Hverken Google, Facebook, Amazon, Alibaba eller Tencent er Europeiske, men vi har stor nytte av internett for det. Men det hadde vært sabla gøy om den første Unicorn basert på Blockchain blir et norsk selskap.