Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Privat eller anonym med Blockchain

Når Satoshi Nakomoto lanserte Bitcoin oktober 2008 var det viktig for han/hun/dem at den som sendte og den som mottok betaling skal være anonym. Det har jo ført til at banker har holdt seg unna, fordi myndigheten krever at alle som deltar i en betaling skal vise sin identitet for å forhindre terrorfinansiering og korrupsjon, eller heller at det skal være mulig å oppdage at slikt har skjedd. Men det er en forskjell på å være anonym og å være privat. Dersom du går til legen ønsker du at legen kjenner intime detaljer om deg slik at du får rett behandling, du ønsker ikke å være anonym slik at legen ikke vet noen ting om deg. Men du ønsker ikke at andre utenfor legekontoret skal få vite det. Da er dette privat informasjon. Det er greit at sykehuset får tilgang til denne informasjonen, dersom du er utsatt for en ulykke.

Slik er det også med betalinger. Det er OK at banken vet hvem du er og hvem du betaler til, og det er OK at Finanstilsynet får tilgang til denne informasjonen, for de har taushetsplikt. Men det er IKKE OK at naboen eller de på kontoret får all informasjon om betalingene dine og hvor mye du har på konto.
Monero Blockchain basert teknologi har slått seg opp etter sommeren 2017 med påstanden om at alle som betaler eller mottar betaling er helt anonyme. Monero har i følge DN fått med seg artister som Mariah Carey, Weezer, Kaskade, Motorhead og Toby Keith fordi de mener at anonymitet er viktig. Utfordringen med Bitcoin er at de aller fleste som bruker Bitcoin ikke er anonyme.

De siste årene har digitaliseringen utviklet flere kommersielle aktører som Google, Facebook, Amazon, WeChat, Alibaba og en rekke andre som snart vet mer om hver av oss enn vi vet selv. Så kommer bankene som ned til hver minste øre vet hvordan finansene våre er. I 2018 innføres PSD2, som gjør at alle bankene snart vet alt, uansett hvilken bank du bruker, om du som kunde aksepterer det.

Samtidig som EU myndighetene åpner opp for deling av informasjon med PDS2, begrenser de deling av informasjon med GDPR. GDPR er et EU direktiv som skal begrense muligheten for at privat informasjon kommer på avveie og at de store innsamlere av digital informasjon må ta mer hensyn til forbrukerne og ikke misbruke den informasjon de har samlet inn. PSD2 og GDPR går hver sin vei.

Dersom de som utvikler nye Blockchain eller DLT teknologier hadde lært seg forskjellen på privat og anonym hadde teknologien fått langt mer innpass i større grupper, og bankene hadde neppe vært like restriktive. Dersom myndighetene kunne søke etter mulig terrorfinansiering, korrupsjon og skatteunndragelse på en enkel måte, hadde nok også finanstilsynet og sentralbanken bidratt mer positivt til utbredelsen av DLT. Og hadde du og jeg hatt bedre styring over bruken av de digitale dataene Facebook og Google har samlet på oss, hadde vi nok hjulpet dem enda mer. Hvorfor betaler for eksempel ikke Google meg noe når de tar betalt av en butikk som ønsker informasjon om hva jeg søker på, på internett, selv om de ikke opplyser til butikken om hvem jeg er.

 

teknologi, innovasjon, bank

VIPPS + BankAxept + bankID = betaling i et knøtteskall

Sist uke informerte VIPPS, BankAxept og BankID (VBB) at de slår seg sammen i et felles selskap. Uken før var professor Tor W. Andreassen fra NHH ute i Finansavisen og forklarte at plattformselskaper som GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple) prises mer enn dobbelt så høyt som tjenestetilbydere. Utfordringen til VBB er at selskapet får nær monopol på mobiltelefonbetalinger og underliggende infrastruktur i et knøttlite land som Norge. Den underliggende infrastrukturen er så treg og kostbar at Norges bank gjentatte ganger, senest på betalingskonferansen for noen uker siden, anmodet om at noe bør gjøres og det snart. En utfordring med monopoler slik som VBB i den digitale verden er at de normalt konstant blir utfordret av nye og mer innovative aktører. Og skal noen lykkes i Norge må de rykke opp verdikjeden med roten. Jeg hadde er blogg-innlegg den 1. november hvor jeg var mer detaljert om de amerikanske plattform selskapene.


Jeg hadde gleden av å ha en lang samtale med AliPay sine representanter i Norge for noen dager siden. AliPay har over en milliard brukene av mobilappen sin. AliPay er ikke en tjeneste slik som VIPPS, men en plattform og et økosystem. Anslagsvis 530 millioner i Kina, 200 millioner i India (Paytm), Thailand (sammen med Kasikorn Bank), Malasia (sammen med Public Bank Bhd) og andre land. Oppstarten i India var spesielt imponerende og falt sammen med statsminister Modi’s “Demonetization”av India i fjor ved å inndra de største sedlene fra sirkulasjon for å redusere korrupsjon. Paytm er så langt den klare vinneren og klarte imponerende 5 millioner nye brukere de to første ukene i november (400 000 nye kunder pr. dag), de gjennomfører over 7 millioner betalinger pr. dag (dobbelt av hva Nets gjør). De aller fleste betalinger i India kommer fra Android telefoner. I Norden har AliPay et godt samarbeide med Epassi i Finland, og Finland har nå en rekke butikker som aksepterer AliPay for kinesiske turister. Også i Norge er det stadig flere butikker som aksepterer AliPay. AliPay sin strategi er å gå inn i nye land i samarbeide med en lokal bank, slik de har gjort i Malysia og Thailand. AliPay er et typisk plattformselskap hvor betalinger er bare en liten del av tilbudet. Man kan kjøp reiser, bestille taxi, forsikring, filmer og underholdning og mye mer i en og samme mobilapp. De har en god palett med API som inviterer andre til å bygge tjenester på toppen av AliPay. Den andre store leverandøren fra Kina er WeChatPay fra Tencent som har tjenester veldig lik hva AliPay har og er omtrent like store. WeChatPay inngikk et samarbeide med spanske BBVA for en stund siden og har et mål om å vokse i Europa.


Bain & Company’s (har også kontor i Oslo) har nylig gjennomført en undersøkelse med 133,171 bankkunder i 22 land. I land med tidkrevende bank prosesser slik som i India og Mexico vil opp mot 90 % av bankkundene like godt ha tillit til et teknologiselskap som en bank for å passe på innskuddet og betalingene. En grunn til at for eksempel M-PESA har lykkes så godt i Kenya er at teleselskaper har langt større tillitt i befolkningen enn hva bankene har. Hele 27 % av kundene i USA bruker Siri, Alexa eller Google Assistant tjenester og forventer å kunne bruke tilsvarende til banktjenester. Santander har lansert stemmestyrte banktjenester i England og Capital One i USA. Ved å lansere nye digitale tjenester viser undersøkelsen at bankenes tillit øker hos sine kunder. De fleste svarte i undersøkelsen at de like gjerne vil ha tillit til de teknologiselskapene de alt benytter slik som Facebook, Google, Twitter, Alibaba og Tencent, som sin daglige bank. Dette stemmer med andre undersøkelse flere av de store internasjonale konsulent selskapene har gjort de siste årene. Når kundeflaten blir digital og pris blir enkel å sammenligne er enkelhet den dominerende kjøpsdriveren ved siden av pris.


Banktjenester er strengt regulert, men det kan tenkes at bankene ikke bør gjemme seg bak denne inngangsbarrieren for lenge? Den teknologiske utviklingen går nå så fort at reguleringsmyndigheten ikke klarer å følge med. De siste måneders eksplosive volum i ICO er et eksempel på det. Det er derfor ikke helt utenkelig at det kommer en ny form for finansielle tjenester som unngår å være regulert, men at de blir selvregulert. Med selvregulert mener jeg at de får volum fordi kundene har tilstrekkelig tillit til selskapene. Har de ikke tillit mister de kundene sine, dermed har de et økonomisk insentiv til å sørge for sikkerhet og tillit. Og da er en konsesjon fra Finanstilsynet irrelevant for kunden.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain, Investeringsguiden,

Hva er en ICO?

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Mer Blockchain i farta.....

Nå kommer det daglig inn nyheter om Blockchain, her er en ørliten knipe fra sist uke.


Verdens første horisontale kryptobørs.

Man blir fort fanget i mange wallets, økt risiko og vanskelig kontroll om man investerer i flere ulike kryptovalutaer. Coinvest har til hensikt å løse det med hva de kaller verdens første kryptobørs. Kundene kan her investere i nær sagt hvilken kryptovaluta man vil, både kjøpe, beholde og selge. Porteføljen av kryptovaluta representeres med en COIN. De er nå i markedet for å hente inn 30 millioner USD i en ICO og håper å komme i gang sommeren 2018. Dette er nok et av stegene mot et internasjonalt marked eller felles børs for ulike kryptovaluta. Som jeg har nevnt tidligere bør man være forsiktig med å investere i kryptovaluta som ikke er børsnotert, nå blir det forhåpentligvis lettere å notere ICO’er med liten likviditet på en børs. 

Sertifikater og attester på Blockchain.

Det Norske Veritas (DNV GL) lanserte for en måned siden alle sine sertifikater i en Blockchain løsningen. Et av problemene for DNV GL er forfalskninger av papirutskriften av sertifikater, både for enkeltpersoner som har tatt en sertifisering og for bedrifter og skip som har gjennomført det som kreves for en sertifisering. I tillegg er administrasjon av nær 100 000 sertifikater dyrt og arbeidskrevende. Nå er alle sertifikatene lagt digitale i en Blockchain teknologi (Ethereum). De som innehar et sertifikat kan blant annet bruke en mobiltelefon app for å dokumentere sitt sertifikat som en QR kode. Umulig å forfalske, billigere og mer effektivt for DNV GL.


«The University of Nicosia» (UNIC) har lansert en Blockchain basert løsning for attester og karakterer for gjennomført og bestått studie for bachelor og master studenter. Kypros var det første landet som fikk en Bitcoin minibank i 2011 i forbindelse med finanskrisen, og landet har beholdt ledelsen ved at Blockchain har vært et studium på universitet i Nicosia siden. Det er ikke mindre enn 12 000 studenter som har gjennomført studiet. Alt i 2014 lanserte de en pilot av attester på Blockchain. Via en mobilapp kan studentene få skrevet ut sine attester. UNIC tilbyr seg å levere samme løsning til andre universiteter – bare ta kontakt.


TEND – en plattform for handel i gode opplevelser.


TEND ble lansert i pilot i Sveits siste uke av Marco Abele, tidligere sjef for digitalisering i Credit Suisse og Oliver Bussman fra ledelsen i SAP. TEND blir en markedsplass for å dele eierskap i gode opplevelser som både har finansiell verdi slik som leilighet i Italia, lugar på en cruisebåt/ elvebåt på Rhinen, alternativt en reise eller aktivitet som ikke har en finansiell verdi. Det interessante med slike initiativer er at ting som tidligere ikke hadde noen verdi, plutselig har fått det, og bankverden må tenke nytt hva gjelder aktiva og passiva i regnskapet. 

Cointracking skatt og avkastning i kryptovaluta


Cointracking har lansert et compliance og porteføljesystem for kryptovaluta. Man kan følge opp til 4 000 ulike kryptovalutaer og få avkastning automatisk beregnet sammen med hvilken skatteposisjon man har i alle land. Systemet henter oppdaterte kurser og gir deg beholdning og avkastning. Skatteposisjonen beregnes i følge FIFO, Snitt og en rekke andre beregningsmåter. Dette kan dermed også benyttes i forbindelse med rapportering til myndighetene i forbindelse med compliance.

 

Nyhet for forsikrings selskaper i Blockchain.

«Captiv» forsikring er en form for internforsikring hvor morselskapet i store konsern startere et internt forsikringsselskap, hvor datterbedrifter forsikrer sine eiendeler. Slike intern-forsikringsselskaper kan reassurere seg i markedet, balansere konsernets risikoeksponering, spare kostnader og behandlingstid ved ulykker. Nå har forsikringsselskapet Allianz presentert et Blockchain basert system for Captiv forsikring, helt uten at «gammeldagse» forsikringsselskaper deltar. Dette utgjør en helt ny forretningsmodell for forsikring. Allianz er medlem av B3i gruppen som består av de største forsikringsselskapene i Europa som samarbeider om Blockchain. Allianz benytter Citi bank i forbindelse med betaling for forsikringene. Ifølge Allianz har dette redusert antall emailer med tusenvis og antall dokumenter som sendes mellom selskapene med enda flere tusen. Først og fremst representerer dette en helt ny forretningsmodell, noe som er et tankekors i bank og forsikringsbransjen. Se Demo her

teknologi, innovasjon, bank

Når blir vi mennesker overflødige her på jorden?

Tar datamaskiner og autonome algoritmer over innen 2050? Jeg har nettopp blitt ferdig med boken «Homo Deus» av Yuval Noah Harari, som for noen år skrev den glimrende boken «Homo Sapiens». Denne siste er ikke på langt nær så bra som den første, men med endel skarpe analyser om det samfunn vi muligens er på vei inn i. I mitt forsøk på å gjette om fremtiden i min bok «Penger fra huleboer til robot», var det ikke til å unngå at korrelasjonen mellom hvordan vi endrer oss som samfunn og hvordan bank og finansverden endrer seg er høy.

Yuval mener vi som art er inne i den fjerde fasen. Den første fasen startet for 70 000 år siden med den kognitive revolusjon, da Homo Sapiens dro fra sine sjimpanser foreldre med evne til å lære og tilpasse seg raskt, som førte oss mot toppen av mat-verdikjeden. Vi utviklet et språk som gjorde at vi kan kommunisere bedre. Den neste fasen startet med jordbruksrevolusjonen hvor stammer ble til landsbyer og landsbyer ble til store byer, i for eksempel Egypt. Årsaken til at det var mulig at tusenvis av mennesker bodde sammen var kommunikasjonsevnen og en effektiv arbeidsdeling som ble muliggjort av byttehandel og vår evne til å organisere oss. Før det var menneskene jegere og sankere som streifet rundt etter mat. For anslagsvis 5 000 år, startet den tredje fasen. Prinsippet om penger ble funnet opp og skriftspråk oppsto. Dermed ble det fart på handel ved at man byttet varer, informasjon og kunnskap mellom landsbyer og byer i større områder. Den siste fasen, som vi fremdeles er inne i handler om global informasjonsflyt og startet rundt år 1500. Columbus oppdager Amerika, Asia blir «oppdaget», global handel oppstår, informasjon blir friere og friere og «alle vet alt» i form av Facebook og Twitter. Data blir samlet i gigantiske databaser i Google, Facebook, WeChat, Alibaba og andre, og algoritmene vet snart mer om hver enket av oss enn vi vet om oss selv. Yuval spør i boken om neste fase er der algoritmene tar over styringen med en kommunikasjonsform vår menneskelige hjerne ikke er bygget for å forstå. Til tross for utviklingen de siste 70 000 årene, har ikke hjernens funksjon utviklet seg nevneverdig. Vi risikerer å få noen over oss i verdikjeden fordi vi ikke evner å analysere store informasjonsmengder effektivt nok.

Yuval poengterer også det faktum at utvikling av medisin for hundre år siden hadde til hensikt å kurere sykdommer, samt fjerne smerte og lidelse. Mye av den medisinske utviklingen i dag har til hensikt å gjøre det som er bra bedre, forbedre og oppgradere arten homo sapiens. Med manipulering av DNA i kombinasjon med nye medisiner og kunstig intelligens kan det hende neste fase i menneskenes utvikling har startet. Han hevder at forskningslaboratoriet til Google innen helse, som nå har fått navnet Verily faktisk investerer milliarder i å modifisere DNA med mål om at Homo Sapiens kan få et evig liv. De mener faktisk at innen år 2100 er det menneske født som aldri dør, men mindre vedkommende er utsatt for en ulykke. Og det kommer til å være de rike som har råd til å leve evig liv, mens de fattige fortsetter som i dag.

Hva har nå dette med bank og teknologi å gjøre? Mye. Tingenes internett kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens informasjonssamfunn, uansett, og spesielt om Yuval får rett. Det betyr at kundene til bankene i fremtiden er maskiner og ikke mennesker, noe som gjør at apper som VIPPS blir irrelevante. Kommunikasjonen med brukerne av banktjenester foregår på helt andre måter. Med mennesker som lever evig blir dagens diskusjoner om pensjonssparing, AksjeSpareKonto, IPS og etter hvert pensjonssparekonto irrelevant, mens ulykke og dødsfall forsikring blir en «slager». Teknologier for sikker identitet blir avgjørende for tillit til det økonomiske systemet og effektiv flytting av verdi, som i Blockchain, fra en maskin til neste maskin (betaling) gjør evolusjonen (eller revolusjonen) mulig. Får Yuval rett kommer FANG og BAT til å dominere det meste de neste 10-20 årene. (FANG = Facebook, Amazon, Netflix og Google. BAT = Baidu, Alibaba og Tencent.) Og de er på vei til oss i Norge med banktjenester i disse dager.

Avslutningsvis i denne pessimistiske bloggen tar jeg med noen linjer fra boken «Da bilene erstattet hest og vogn oppgraderte vi ikke hestene, vi pensjonerte dem. Nå er det muligens på tide å gjøre det samme med homo sapiens.»


Jeg er personlig naiv nok til å tro at singularitet ikke kommer til å inntreffe, at det aldri kommer noen over oss i verdikjeden uten at vi ønsker det, eller klarer å kontrollere det. Vi kommer nok til å overlate mye styring til tingene og algoritmene rundt oss, men jeg har ikke tro på at konsensus i avgjørende valg blir tatt av andre enn mennesker. Det får meg til å tenke på en historie jeg hørte i en workshop for finansielle rådgivere i USA for mange år siden. Det kom en fiskebåt inn i kaien en dag, midt på dagen. På kaien stor en finansiell rådgiver. Han spurte fiskeren hvorfor han ikke ble værende ute på havet til det ble mørkt. Hva skal det være godt for, spurte fiskeren, nå kan jeg komme meg hjem og være sammen med familien min. Men du tjener og mye mer penger på å være ute hele dagen, svarte rådgiveren. Hva skal jeg med mer penger, spurte fiskeren. Da har du råd til å gjøre det du ønsker mest, svarte rådgiveren.