Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

BLOCKCHAIN @WORK - Blockchain tjenester i produksjon med “ordentlige» kunder

Jeg har de siste årene påstått at Blockchain teknologien sannsynligvis kommer til å forandre mange forretningsmodeller for mange bransjer. Skeptikerne er mange. Er det ikke snart på tide å få noe i nyttig ut av Blockchain og DLT? Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon.

 

Ant Love

AliPay donor tjeneste til gode formål. 

Ant Financial er finanskonsernet til konglomeratet Alibaba, en av verden største tjenestetilbydere på internett og mobilt nett. Ant Financial driver AliPay, en finansiell tjeneste som også har banklisens, som har nær en milliard bruker i Asia, og som nylig inngikk avtale med VIPPS i Norge. AliPay lanserte «Ant Love» sommeren 2016, etter at Alibaba i flere år investerte tungt i Blockchain teknologien.  Tjenesten er åpnet for alle de 650 millioner AliPay sine kinesiske brukere. Det var en rekke skandaler i Kina før dette, ved at penger som ble gitt av rike som donasjon til gode formål ble brukt til alt annet gode formål. Rød Kors ble også dratt inn i en av skandalene og mistet anseelse, i et land hvor rike donerer milliarder av kroner til gode formål hvert år.  «Ant Love» gjør det mulig for donatoren å følge hver eneste krone frem til sluttpunktet og kan samtidig koble donator og mottaker direkte med hverandre basert på P2P arkitekturen i Blockchain. Korrupsjon blir plutselig bortimot umulig. Teknologien Blockchain gjør det også mulig å drive tjenesten mye billigere og mer effektivt enn med tradisjonell teknologi.

Ant remittance service

Ant Financial lanserte sommeren 2018 en betalingstjeneste for personer som jobber i utlandet for å tjene penger til familien hjemme. Mange land i Asia har millioner av mennesker som jobber i utlandet i ofte dårlig betalte jobber som Au Pair, i restaurant eller tjenestebransjer, og som er der for å kunne brødfø familie sin i landsbyen de kommer fra. I Hong Kong alene er det 180 000 Filipinene som sender penger hjem til familien hver måned. Bankene og de tradisjonelle betalingstjenestene som MoneyGram og Western Union tar opp mot 10 % i gebyrer for å gjennomføre betalingen. I 2015 utgjorde dette 300 milliarder kroner på verdensbasis, til familier som trenger hver krone. Sommeren 2018 lanserte altså Ant Financial en tjeneste som er veldig mye billigere, mer effektivt og helt basert på Blockchain teknologien. Tjenesten er levert i et samarbeide med den Filippinske teleoperatøren Global Telecom som fra før drev mikrobetaling med tjenesten GCash. Det ble sendt hele 33 milliarder dollar (ca. 2 700 milliarder kroner) til Filipinene i 2017, fra Filipinene som jobber i utlandet og sender penger hjem til familien. GCash bidrar til at familien kan hente ut pengene i landsbyen sin i Filippinske Pesos, selv om selve betalingen foregår i en kryptoaktiva. AliPay har lisens fra finanstilsynet i Hong Kong for å bedrive betalingstjenester. AliPay opplyste til pressen i sommer at de planlegger å rulle ut samme tjeneste i andre land. 

We-Trade (Trade Finance

We-Trade er en av svært mange plattformer for det som betegnes som «trade finance» ,og den første som gikk i produksjon sommeren 2018. «trade finance» er i stor grad den delen av internasjonal handel som inkluderer bankene, som betyr at eksportør ønske å sikre seg at faktura blir betalt og importør ønsker å sikre seg at varene kommer frem uskadd før det betales. Bankene kommer da inn som mellommenn og gir bankgarantier og andre garantier for evnen til å betale på vegne av importøren, eller ofte hjelper eksportør ved å finansiere faktura slik at eksportør får betalt tidligere, eller andre tjenester som bidrar til å eliminere risikoen både eksportør og importør har, i tillegg til å bidra med likviditet. Dette tjener bankene mye på. Men prosessen generer også en lang kjede med papirer som skal skrives ut, signeres, sendes og kontrasigneres, arkiveres, være gjenstand for revisjon og ofte krangler (10 %) fordi varene er feil eller inneholder mangler, i et marked hvor aktørene ikke har for mye tillit til hverandre. We-Trade effektiviserer prosesser, reduserer kostnader og medfører at parter som tidligere ikke stolte på hverandre nå får en gjennomsiktig plattform, og mye mindre papir å forholde seg til. Banken får også en enklere hverdag.

We-trade har 13 banker med i arbeidet i tillegg til en rekke tjenesteytere. I Norden er det Nordea som er partner, men også banker som Deutsche Bank, Rabobank, den globale banken HSBC er med, sammen med IBM som står for den tekniske gjennomføringen.  We-Trade ble satt i produksjon sommer 2018 og flere av bankene starter nyåret 2019 med en omfattende utrulling av tjenestene. We-Trade er basert på Hyperledger Fabric og kjøres i IBM Cloud.

 

TradeLense ()

Når jeg først er inne på trade finance, kan jeg nevne en annen del av samme verdikjede. TradeLense har utviklet seg over flere år fra starten i 2016 og ble i august 2018 lansert som et eget selskap eid i fellesskap av IBM og Maersk. Maersk har uten sammenligning den største flåten av containerskip i verden, og står for en stor del av logistikken både på de syv hav og til lands. TradeLense effektiviserer, digitaliserer, bringer tillit og gjennomsiktighet til det som skjer før bankene kommer inn i verdikjeder, nemlig transport av den fysiske leveringen. At IBM er med på både TradeLense og We-Trade kan muligens betyr at disse to plattformene samarbeider en gang i fremtiden? Mer enn 20 havnemyndigheter i mange land er med, tollmyndighetene i Nederland, Saudi Arabia, Singapore, Australia og Peru er med, i tillegg til Agility, CEVA Logistics, DAMCO, Kotahi, PLH Trucking Company, Ancotrans og WorldWide Alliance. Det er avgjørende med slike nye tjenester at «alle» er med, eller at tjenesten kan kobles sammen med konkurrerende tjenester. Med TradeLense kan de som sender varer følge transporten hele veien ettersom det er sensorer i containere (IoT) som indikerer hvor de er, temperatur, luftfuktighet og annet. I tillegg kan havnemyndigheter få sine dokumenter og elektronisk signere, noe tollmyndighetene også har tilgang til, slik at toll blir betalt korrekt. Både på skip og på land kan transporten lastes og losses effektivt og med full synlighet for både sender og mottaker, i tillegg til de som faktisk skal gjøre jobben.    

BEXT360 

har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLAR Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLAR token (kryptoaktiva) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLAR. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

 

Empower 

er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og har betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptoaktiva). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke tiltrengte arbeidsplasser i utviklingsland.

 

Diwala 

er også et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

 

 

Norske Veritas (DNV.GL)  

Det Norske Veritas som nå heter DNV.GL var tidlig ute med en Blockchain løsning i produksjon i september 2017. DNV.GL utsteder sertifikater til en rekke bedrifter og personer for å verifisere at skipet, oljeriggen, flyet, selskapet eller personen tilfredsstiller de krav og den kvalitet som stilles. Sertifikatene benyttes for å få tilgang til forsikring, anløp i havner, lån fra banker, nye prosjekter og annet. Problemer til DNV.GL har vært falske sertifikater. Sertifikatene har frem til september 2017 vært skrevet ut på papir, med fin logo og riktig underskrift. Men en enkel skanner og litt «copy-paste» er det enkelt å forfalske et sertifikat, og de blir ikke ofte sjekket. Men i september 2017 la DNV.GL ut alle 90 000 sertifikatene i en Blockchain løsning, der sertifikateiere fikk en QR kode, enten på PC eller mobil, som kan sendes og enkelt verifiseres. Løsningen ble utviklet sammen med Deliotte og benytter Ethereum som teknologi.

DNV.GL fikk «blod på tann» etter suksessen med sertifikatene og utvikler nå flere nye tjenester basert på Blockchain, blant annet «My Story» som er historien til matvarer. Maten vi spiser og vinen vi drikker har alle en historie fra de blir plantet eller fødes via et langt liv og transport, til de ligger på vår tallerken.

 

Brave

Brave er en ny web-browser som har fått svært stor utbredelse på kort tid. Brave har nå i overkant av 5 millioner daglige brukere, 80 % av dem på mobil. Brave ble startet av Brendan Eich og Brian Bondy 28. mai 2015. Brendan jobbet i Netscape i flere år før han ble en av skaperen av Java programmeringsspråket og senere etablerte han prosjektet for browseren Mozilla som han ledet i mange år, frem til Brave så dagens lys.

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave, eller på et par krypto-børsen. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Brave har også en rutine som gjør at du kan betale for reklame, om du mener den er relevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Vakt 

Vakt er et selskap registret i England og med kontorer i London. Vakt ble skapt i 2017 av oljeselskapene BP (BP.L), Royal Dutch Shell (RDSa.AS), Norges Equinor, energi-handel-selskapene Mercuria Energy Group og Koch Supply and Trading, i tillegg til Gunvor gruppen. Bankene ABN Amro, ING og Societe Generale har senere kommet inn på eiersiden. Vakt gikk i produksjon høsten 2018. Vakt digitaliserer og automatiserer handel i olje og gass, noe som sparer både kjøpere og selgere av råvarene for mye arbeide og kostnader. Vakt benytter Blockchain som kjerne, noe som også medfører at motpartsrisiko reduseres gjennom atomic type transaksjoner. Plattformen håndterer også betaling og finansiering av utestående faktura gjennom integrasjon med Komgo, en plattform som eies av 10 banker i tillegg til eierne av Vakt. Vakt er åpen for handel med nordsjøolje, men vil i løpet av 2019 åpne for olje fra USA og andre steder, i tillegg til andre energibærere.

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nytt om Blockchain & DLT i EU

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

  • EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
  • EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
  • ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
  • Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
  • Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
  • Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
  • Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
  • Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
  • I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
  • I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
  • Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
  • Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
  • Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
  • Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
  • Felles terminologi kom opp flere ganger.
  • Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
  • ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
  • Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
  • Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
  • Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
  • I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
  • Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
  • Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
  • Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
  • Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
  • Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
  • I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain oppdatering November 2018

Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.

Børsen i Tyskland.

Sentralbanken i Tyskland (Deutsche Bundesbank) og Deutsche Börse har sluttført en Blockchain test, som de startet på i 2016. Det de ønsket å finne ut av var om Blockchain kan effektivisere oppgjør, det vil si betaling i forbindelse med handel av verdipapirer. De konsentrerte seg om oppgjør til obligasjoner som både omfattet første-hånd utstedelse av obligasjoner, annen-hånd omsetning av obligasjoner og betaling at kupongrenter løpende gjennom året. Ifølge Burkhard Balz som er styreformann i sentralbanken var forsøket meget vellykket og la til at han forventet en rask utvikling i tiden som kommer, også mot den delen av verdipapirmarkedet som har høye volumer.

Sentralbanken i Canada

Payment Canada, Bank of Canada og et par andre har deltatt i prosjekt Jasper, laserte for noen uker siden en ny rapport, Jasper III. Jeg har nevnt prosjekt Jasper i tidligere blogger. Nå har de testet oppgjør mellom banker, ende-til-ende, hvor store beløp er involvert. Testen betegnes som vellykket og neste fase planlegges å undersøke hvordan Blockchain kan gagne hele økonomien.

Malta

Malte innførte for noen uker siden «Virtual Financial Asset Act». Dette er regulering av tjenester for virtuelle penger, som også omhandler kryptoaktiva og ICO. Jeg har tidligere skrevet om Malta etter et besøk der første uken i oktober.

Europa

Euro Banking Association (EBA) kom med en rapport CRYPTOTECHNOLOGIES: IMPROVING REGULATORY COMPLIANCE. Rapporten er interessant lesning som omhandler KYC og AML problematikken som bankene er opptatt av å behandle på en tilfredsstillende måte og som reguleringsmyndighetene i alle land er svært fokusert på. Denne rapporten konkluderer med at Blockchain kan hjelpe reguleringsmyndighetene til å utføre kontroll og tilsyn på en bedre og mer effektiv måte, og i tillegg hjelpe banker som er underlagt flere reguleringsmyndigheter til å redusere arbeidsmengden og dermed kostnader. Den distribuerte arkitekturen i Blockchain hjelper alle parter til bedre samhandling og gjennomsiktig rapportering.

Norge

BitSpace er et lite oppstartselskap i Oslo som jobber med Blockchain løsninger. De har nå lansert BitGate med brask og bram i Norden. De har et samarbeide med Safello i Stockholm som er en kryptoveksler og er så vidt jeg vet regulert av finanstilsynet i Sverige. BitGate er en konto-løsning for Kryptoaktiva som sies å kunne oppbevare Kryptoaktiva sikkert, og gjøre bruk og omsetning enklere enn tidligere. BitGate benytter BankID for pålogging i Norge.   

Frankrike

FATF har lansert en rapport med anbefalinger om hvordan vekslingsbørser, kryptoaktiva og ICO bør behandles av reguleringsmyndighetene. 

Singapore

MAS (Monetary Authority of Singapore) og børsen i Singapore (SGX) annonserte den 11. November at de har utviklet enn ny løsning for oppgjør og betaling i verdipapirmarkedet i Singapore. Dette er en komplett levering-mot-betaling løsning som dermed fjerner behovet for en sentral «mellommann» slik som verdipapirsentralen i Norge. Løsningen er basert på Blockchain og er ventet å resultere i kortere tid for oppgjør (i dag tar det 2 dager i Norge), redusert oppgjørsrisiko og bedre effektivitet. En av de mest interessante ting med denne løsningen er at de baserer seg på tokenisering av aktiva, noe de som har hørt mine foredrag de siste månedene har lagt merke til at jeg har fokusert på. Jeg har flere ganger sagt at tokenisering kommer til å endre verdipapir og finansmarkedet for all fremtid, og Blockchain er en perfekt teknologi for å gjøre nettopp dette. 

Blockchain Revolution’ Is Bigger Than Anything We’ve Seen in History

Overstock er en nettbasert handelsplattform i USA som kan sammenlignes med Komplett i Norge. Man kan kjøpe det aller meste online og få det sendt hjem i posten. Overstock hadde en omsetning i 2017 på omkring 15 milliarder kroner, og er listet på New York børsen. Overstock var en av de første i USA som aksepterte Bitcoin som betaling for mange år siden. Deres administrerende direktør Patrick Byrne sa i et intervjue med Fox news for noen dager siden at han ønsket seg ut av Overstock og inn i Blockchain. Byrne har investert i ikke mindre enn 19 Blockchain baserte oppstartselskaper, blant annet «Minds» en sosial plattform som skal konkurrere med Facebook, Google, Instagram og andre og hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen.  Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.

Ohio – USA

Ohio er den første staten i USA som aksepterer at moms og skatt betales i Bitcoin og annen kryptoaktiva. Bedrifter kan betale inn både løpende moms (sales tax) og forskuddsskatt for ansatte i Bitcoin. Bedrifter kan enkelt registrere seg på nettet og deretter starte innbetalingen. Staten samarbeider med kryptobørsen BitPay som konverterer Bitcoin til dollar. Både Arizona, Georgia og Illinois vurderer det samme.

 

EQIbank

EQIbank er typisk for en rekke nye banker på vei inn i markedet, og benytter kryptoaktiva som redskap. EQIbank har full banklisens og utfører alle vanlige banktjenester som for eksempel innskudd, lån, pensjonsplanlegging, verdipapiromsetning og annet. Banken henvender seg spesielt mot rike privatpersoner med en formue over 50 millioner kroner. I tillegg til vanlige banktjenester med «vanlige» (fiat) penger utfører banken tjenester med kryptoaktiva og veksling mellom kryptoaktiva og fiat penger. I tillegg reklamerer de for at de sikrer kryptoaktiva i sine «hvelv» slik at ingen stjeler dem fra deg.  Euro er bankens hovedvaluta, selv om de holder til på samveldet Dominica en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd.

Seba er en bank svært lik EQIbank, men lokalisert i Sveits. De fikk i siste runde litt trøbbel med banklisensen etter å ha hentet inn nesten en milliard kroner i oppstartfinansiering. Sannsynligvis er banklisensen bare en liten utsettelse av oppstarten.

 

Qiibee

Qiibee har utviklet en plattform for fordelskort og fordelsprogram basert på Blockchain. De har nå inngått en avtale med italienske Confimprese som igjen har 300 selskaper som for eksempel KFC, Lavazza, Mondadori. Disney, Pandora og bensinstasjonene Agip på kundelisten. Agip alene har mer enn 6 000 kassaapparater rundt om i Italia på sine bensin og servicestasjoner. Kundene får fordeler mens de står i kassen og hele konseptet med fordelsprogram blir snudd på hodet. Kundene kan også enkelt bytte fordelspoeng fra en kjede til en annen kjede eller veksle inn i Euro eller en kryptoaktiva. Konseptet rulles nå ut til mange av Confimprese sine 300 brand, 30 000 kassaapparater og 600 000 operatører.

  

   

 

      

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

De nye private pengene får stadig mer utbredelse.

Brave

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Jeg har tidligere skrevet om Diwala som er et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. Verdien kan etter hvert benyttes til å kjøpe ting for.

 

Et annet eksempel er Zero Carbo Token. Dette er en leverandør av elektrisitet i England og Australia som påstår at strømmen de selger er basert på fornybar energi. I England er det 32 leverandører av elektrisitet som deltar. Dersom man bytter over til ZeroCarbon fra en «vanlig» strømleverandør får man noen token i oppstart-belønning. Dersom man verver andre til å bytte til ZeroCarbon får både den nye kunden og den som vervet noen få token. I tillegg får man 1 token for hver 100 KWT som forbrukes av fornybar strøm. Nå man så har samlet opp en liten «formue» i tokens, kan man bruke det til å betale for strømmen, eller bytte det inn i «vanlige» penger med kurs 0,5 USD for hver token. Planen er at kursen skal være basert på tilbud/etterspørsel på en markedsplass med tiden.

 

Noe helt annet er når store selskaper kaster seg inn i innovasjonene rundt nye private penger. Binance, en av de største kryptovekslere i verden, og som nå har flyttet til Malta med Malta’s nye regulering for krypto-aktivitet, og har hentet inn ca. 300 millioner kroner for å etablere en ny «stable coin». Jeg har tidligere nevnt Stable-coin i mine blogger. Det er kryptovaluta med en fast kurs i forhold til en fiat valuta som norske kroner, USD eller Euro. Dermed blir det enklere å benytte pengene til å betale med når man slipper å lure på hva kursen er i morgen. 

På den andre siden har en gruppe store banker gått sammen om Utility Settlement Coin (USC). Prosjektet er basert på en DLT teknologi og utvikles av et selskap med kontor i London. Ønsket er å utstede en stable-coin basert på verdier, ikke nødvendigvis fiat penger (fiat penger er betegnelsen på «vanlige» penger som norske kroner), som sikkerhet.  Dersom disse lykkes vil det for det første medføre at internasjonale betalinger tar mye kortere tid og koster mye mindre, både for bankene og kundene. I tillegg blir amerikanske dollar marginalisert som internasjonal oppgjørsvaluta. Dersom det skjer vil USA neppe få nye lån i amerikanske dollar, noe som muligens gjør at de blir utsatt for valutakurs risiko slik alle andre er og med det en høyere rente enn ellers. Dermed kan jeg på nytt stille spørsmålet fra bloggen min fra Juli i år, «kan USA gå konkurs?». 

Det er «noe» på gang nå. Prosjektene med å etablere penger utenfor dagens systemer både for kontopenger (fordring på banken din) og sentralbankpenger (mynt og sedler) treffer stadig nærmere blink. En dag treffer ett eller annet av disse prosjekt blink, det kan være om noen måneder eller år. Dersom sentralbankene blir delaktige, blir det fort en «game changer».

IMF og global handel 

Dagen etter at lederen for IMF sist uke, Christine Lagarde, fortalte på en Fintech konferanse i Singapore at sentralbankene snart må få fart på arbeidet med å «trykke» digitale sentralbank penger, var en gruppe sentralbanker ut i nyhetene med at de jobber sammen om dette. Denne gangen er det Canada, Singapore og England som jobber med en Blockchain basert teknologi for betaling på tvers av landegrensene. Det interessante er at de ser for seg ulike tokens i samme infrastruktur, en for hvert land (landets valuta). I tillegg har de forslag til en løsning for at betalingene skal foregår fra person til person, ikke bare bank til bank.  Dermed får vi helt nye penger og helt nye valutaer. Og pussig nok mener de å ha løst utfordringen med anonyme betalinger, slik kontanter muliggjør.

I dag foregår internasjonal betaling basert på en metode og teknologi som burde vært erstattet for mange år siden. Ofte tar internasjonal betaling både 3 og 4 dager fra avsender til mottaker, i tillegg til at det er dyrt. Det er til enhver tid i størrelsesorden 80 000 milliarder kroner (usikkert beløp) på vei fra sender til mottaker i internasjonal handel. Tenk hvor mange nye arbeidsplasser det kunne skapt om betalingene tok noen sekunder, ende til ende. Ikke rart IMF ber sentralbanken få opp farten, og det snart.  

Fra en svunnen fortid

Lørdag for noen uker siden fikk jeg gleden av å delta på «samlerdagen» til Trøndelag Numismatiske Forening (TNF) (www.tnf.no). Dette er en aktiv forening for personer som samler på gamle mynter og sedler. De hadde invitert meg for å fortelle historien om penger fra huleboer til robot, basert på boken min som ble utgitt i fjor. Det ble en lang dag helt utenom det vanlige for meg, som inkluderte auksjon av norske mynter og frimerker. Det var Bjørn Rune Sørås Rogne og formann Stig Westerhus som tok vare på meg, og som vises på bildet til høyre. Jeg fikk se en såkalt "platemynt", en stor metallbit på nesten en halv kilo. Øverst i høyre hjørne var en sirkel på noen centimeter, som representerer den størrelsen mynten ville hatt om den var av sølv. Vekten av metallet tilsvarer verdien av mynten. Det ble laget noen slike i Sverige på 1700 tallet, ettersom det ikke fantes gull eller sølv å lage mynter av, etter krigene. Bildet av papirlappen under her er veldig interessant. Det er den første pengeseddel i Norge utgitt av handelsmann Jørgen Thor Møhlen fra Bergen, også kjent som Jørgen Thormøhlen, den 10. august 1695. Han virket som skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede pengesedler støttet av et lån fra kongen selv. Jørgen Thormøhlen ble dermed den som introduserte de første papirpengene i Norge. Det ble laget 500 slike sedler, men bare 100 ble satt i sirkulasjon. Oppe i høyre hjørne er det revet av et hjørne, en talong som ble oppbevart i banken i København. Fra Wikipedia «Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. Banken tok vare på talongen, og når folk skulle fått innløst seddelen i mynter eller metall, kunne den betales inn. Sedlene var autorisert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, begge ansatt ved Rentekammeret. I tillegg hadde sedlene kong Christian Vs monogram på midten av seddelen, og hver side hadde et kontrollnummer. Slik måtte en seddel passe med talongen både på kontrollnummeret, monogrammet og i selve rivemønsteret. Sedlene hadde pålydende verdi 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler.»   

 

 

Til en spennende fremtid.

Som jeg har nevnt flere ganger i bøkene mine: Nok et eksempel på at vi er på vei tilbake til fortiden, bare med noe annen teknologi. Private penger (token), distribuert regnskap (distributed ledger) og en form for kryptering ved at avrivningen måtte passe. Ikke noe nytt under himmelen, bare ny teknologi.