Sist uke fikk jeg muligheten til å delta på BIS Innovation Summit i Basel i Sveits. BIS står for Bank for International Settlement og kalles også sentralbankenes sentralbank. Arrangementet i Basel samlet omtrent 250 personer fysisk og mer enn tusen personer virtuelt. Mange fra sentralbanker, IMF, BIS og verdensbanken rundt om i verden, i tillegg til deltagere fra store teknologi-aktører.     

Sentralbankene sees ofte fra utsiden på som kjedelige, grå og langsomme organisasjoner som konsekvent henger etter i den teknologiske utviklingen. Det skal liksom være sikkert, feilfritt og bastant. Nå har jeg arbeidet som konsulent for Norges Bank i snart ett og et halvt år med prosjektet for å eksperimentere med teknologier for det som kalles digitale sentralbankpenger. Min påstand er at Norges Bank disse 18 månedene har utført mer innovasjon og eksperimentering med ny teknologi enn noen annen norsk bank de siste årene. Og jeg har arbeidet med teknologiutvikling både i DNB og Nordea.

BIS etablerte et teknologi-laboratorium for mange år siden som går under betegnelsen BIS Innovation Hub (BIS IH) som var ansvarlig for dette arrangementet i Basel. BIS IH har nær 30 ulike prosjekter pågående over store deler av verden og ligger helt i verdenstoppen når det gjelder avansert teknologiutvikling. Som oftest er flere sentralbanker deltagere i hvert prosjekt. En håndfull av disse prosjektene omhandler digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC). Norges Bank har deltatt i ett av prosjektene for grensekryssende betalinger i DSP/CBDC, det som kalles prosjekt Icebreaker. Andre prosjekter omhandler bruk av kunstig intelligens og andre igjen etiske retningslinjer for AI. KYC/AML er tema for noen prosjekter og det samme er offline betalinger hvor både betaler og mottaker er uten nett. Atter andre prosjekter utvikler nye metoder for å koble tradisjonell betalingsteknologi sammen på nye og bedre måte, slik at befolkningen og bedrifter får bedre, raskere og billigere betalingsinfrastruktur. Cybersikkerhet og personvern er også tema for flere prosjekter. BIS IH er også en mekanisme for å koble ulike sentralbanker sammen i nye prosjekter, hvor sentralbankene deler erfaring, innoverer og løser problemer i felleskap.

Sentralbankene har de siste årene beveget seg i en retning der de tar en større rolle i hele økonomien og samfunnet. Å delta aktivt ved å være siste skanse ved finanskriser og bankproblemer er en ting. Det har med finansiell stabilitet å gjøre. Teknologi og innovasjon er en annen ting. Det kan til syvende og sist også påvirke finansiell stabilitet. Bevegelsen kommer nok til å fortsette og rollen til sentralbankene blir gradvis endret. Som leder for BIS, Mr Agustín Carstens, sa i innledningstalen sist uke «sentralbankene må innovere seg selv i tiden som kommer».

Om Icebreaker prosjektet Norges Bank har deltatt i:

Rapport: https://www.bis.org/publ/othp61.pdf

Video: 

For de som har fulgt meg en stund er tema kontanter muligens uventet. Etter å ha arbeidet med sentralbanker en stund er tema imidlertid ganske aktuelt. Av mange grunner.

Vi husker vel alle kaoset som oppsto 16. mai i år når de fleste betalingsterminalene i Norge ikke virket noen få timer. Årsaken var en intern feil hos NETS, som er systemleverandør av betalingsterminaler. Det var ikke engang internett, mobilnettet eller bankenes systemer som feilet. Digitale betalinger i Norge representerer en veldig lang kjede av aktører som hver medfører det som kalles «single point of failure». NASA påsto for lenge siden at dersom alle viktige komponenter i en rakett som skal til månen har 99,99 prosent sannsynlighet for at alt er OK, er det 50 % sannsynlighet for at en katastrofe inntreffer en eller annen gang i løpet av ferden. 

I Colombia opplevde kundene til de største bankene at alt var nede i flere dager, for noen uker siden. Minibankene virket ikke, nettbanken virket ikke, debet og kredittkortene virket ikke. Årsaken var at bankenes systemer var hacket.

For noen år siden ble visstnok de fleste betalingsterminalene i Tyskland satt ut av spill i over en måned, fordi leverandøren hadde problemer med en lisensavgift som ikke ble betalt. Med en kontantandel på over 80 % ved fysisk handel på det tidspunktet, var det muligens ikke så viktig å få raskt orden på problemet. 

17 juni i år skrev E24 «Problemer hos flere banker, Vipps og BankID». 2. november skjedde det igjen og denne gangen var det leverandøren TietoEvry sin feil. Jeg har ikke laget noen statistikk, men vil ikke bli forundret om noen sier at slikt skjer 4-5 ganger i året. Jeg vil gjette at frekvensen på feil med BankID skjer minst en gang hver måned.

Det spriker

I Norge er kontanter pliktige betalingsmidler, som betyr at alle som driver fysisk handel må akseptere å ta imot kontanter ved handel. Det sier loven. Likevel utfordres det og stadig flere aksepterer ikke kontanter lenger.

I Sverige er også kontanter pliktig betalingsmiddel, men der sier loven at dersom kunden og den handlende er enig om noe annet, kan et annet betalingsmiddel benyttes. Dermed kan en butikk sette opp skilt i døren om at bare kort aksepteres og ikke kontanter. Dermed er de enige om at kravet til kontanter er fraveket, når kunden passerer skiltet.

Den nye høyre-regjeringen til Giorgia Meloni i Italia har pådratt seg EU kommisjonens vrede alt. Dagens regel i Italia sier at alle betalinger over 2 000 Euro MÅ betales med digitale betalingsmidler og ikke kontanter. Den forrige regjeringen foreslo å redusere grensen til 1 000 Euro fra 1. januar 2023. Hensikten var å gjøre det vanskeligere med pengevasking og skatteunndragelser. Meloni ønsker å heve grensen til 6 000 Euro. Meloni ønsker også å innføre regel om at forretningene kan nekte å godta elektroniske betalinger for beløp under 60 Euro. Beløpet i dag er 30 Euro. Problemet til Meloni er at Italia fikk et lån fra EU på 200 milliarder Euro forutsatt at de innfører regler som reduserer skatteunndragelser. De 2 000 Euro som ble foreslått til 1 000 er viktige deler av avtalen med EU. Meloni har imidlertid et godt argument: andre land i EU har høyere grenser og noen land har ikke grenser i det hele tatt. Dette kan gi Italia en ulempe, bl.a. i kampen om turister. Italia har den laveste andelen digitale betalinger i hele EU med bare 22 %, hvor snittbetalingen er på 47 Euro.

Nigeria er at av landene som går den motsatte veien. Nigeria er et av de få landene i verden som faktisk har innført digitale sentralbank penger ute i befolkningen, eNaira. Sentralbanken planlegger nå forbud mot å ta ut mer enn 225 US dollar i uken fra minibanker/ATM / bankfilialer. Fra og med 6. desember ble det foreslått å redusere uttak til 45 USD dagen og 225 USD i uken. I tillegg innfører sentralbanken er ekstra avgift på 5 % for private og 10 % for bedrifter dersom de tar ut mer enn grensene. I Nigeria kan man også ta ut kontanter fra enkelte butikker ved trekk på kredittkort, også der innføres de samme grensene. Sentralbanken sier at befolkningen må oppfordres til å bruke elektroniske betalingsmidler som debet og kredittkort, digitale sentralbankpenger eller annen elektronisk betaling. Bruken av digitale sentralbank penger eNaira er fremdeles veldig lav, kun 0,5 % av befolkningen på 225 millioner har tatt eNaira i bruk. Det er i overkant av en millioner personer.

Skatteunndragelser

Det er neppe noen tvil om at kontanter er det mest effektive betalingsmiddel når noen ønsker å unndra skatt, på verdensbasis. Friedrich Schneider ved universitet i Linz estimerte i 2018 verdien av den grå økonomien på verdensbasis til 10 % av BNP. Den grå økonomien er betalinger, oftest i kontanter, uten at det oppgis på skatteseddelen.  Spesielt ble Belgia, Hellas, Italia, Spania og Portugal trukket frem som verstingene med opp mot 15 % av BNP. I mindre utviklede land toppet India, Mexico og Brasil listen, med opp mot 46 % av BNP.  En studie fra Hellas tok for seg det pussige faktum at høyt utdannede personer som leger, advokater, lærere, journalister og ingeniører hadde så liten rapportert inntekt at de knapt kunne leve av det. Samtidig fikk de store lån i bankene, som om de hadde veldig høy inntekt. Studien fant at bankene gjorde sine egne beregninger av kundenes evne til å betale tilbake lånet, helt uavhengig av skatterapportert inntekt. I 2009 ble det antatt at tapt skatt fra grå økonomi for Hellas utgjorde en tredjedel av landets underskudd det året. 

Enkelte land, slik som India, har gjort pengesedlene med størst verdi verdiløse over natten. Statsminister Modi innførte i 2016 en endring hvor 1000 og 500 Rupi sedlene ble verdiløse. Det ble innført en overgang på fire timer. 86 % av alle kontantene i omløp i India ble dermed verdiløse over natten. Strategien var at de som hadde sedler med høy verdien hjemme stort sett hadde fått dem via korrupsjon og unndratt skatt. 

 Beredskap

Vi har et godt betalingssystem i Norge og det fungerer nesten alltid. Likevel opplever vi noen ganger hvert år at systemet svikter, heldigvis i korte perioder. Men det er likevel ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve det Colombia opplevde. Og nedetiden kan bli både dager og uker. Det er tilstrekkelig at bare en av brikkene i verdikjeden feiler. Det kan være at internett og mobilnettet ikke virker. Strømmen kan blir borte. Det kan være at systemene i banken din ikke virker, slik at kortene, VIPPS og mobil/nettbanken ikke virker. Det kan være at en av leverandørene til bankene slik som NETS eller TietoEvry feiler. Vi har en krig i Europa tett innpå oss, og krisefølelsen er sterkere enn på veldig lenge.  Hva skal vi betale med når digitale betalinger ikke lenger fungerer?

Man kan si hva man vil, men kontanter fungerer fint selv om alt digitalt er ute av funksjon. Papiret kan plutselig få sin renessanse når den digitale krisen er et faktum.

I Norge er kontantandelen i forbindelse med betalinger svært lav og synkende. Muligens den laveste i hele verden. Store deler av befolkningen har ikke kontanter i det hele tatt, spesielt blant de unge. Butikkene misliker kontanter fordi det er ekstra kostnader, plunder og heft med å administrere. Kassene skal ha veksel, det som er til overs skal settes inn i banken og bankene tar store gebyrer for å ta imot kontanter. For bankene er kontanter masse ekstra arbeider og mye kostnader. Noen banker har ikke kontanter i det hele tatt slik som Sbanken. Selv store banker har ikke kontanter i mange av sine filialer. Antall minibanker er redusert betraktelig de siste ti årene. Bank i butikk har ofte heller ikke kontantbeholdning. Hele verdikjeden på etterspørselssiden ser ut til å ønske at kontanter blir borte så fort som mulig.  Fortsetter denne utviklingen kan man spørre seg om kontanter er i ferd med å bli irrelevant som betalingsmiddel og har den ønskede funksjon som beredskap i tilfeller kriser.

Digitalt utenforskap

Det finnes noen hundre tusen i Norge som ikke evner å bruke digitale banktjenester. De har ikke PC/Mac, mange har ikke smarttelefon, noen har til og med ikke bankkonto. Det er eldre mennesker på pleiehjem. Det er flykninger som kommer til Norge uten bankkonto og dermed heller ikke kan bruke digitale banktjenester. Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Det er rusmisbrukere som har mistet mobiltelefonen, frastjålet bankkortet og passet, men likevel får fylt opp bankkontoen fra NAV hver måned uten å kunne bruke sine egne penger. Denne gruppen blir større hver eneste dag, hele året, bl.a. på grunn av økende antall eldre i Norge.

Kontanter kan brukes av alle, også de som er digitalt utenfor. Kontanter trenger hverken internett eller mobilnett. Kontanter bryr seg ikke om bankenes systemer er ute av drift. Kontanter er enkelt å ta med seg og enkelt å lagre. Kontanter tar sekunder fra betaler til mottaker, og mottaker kan bruke sin nye penger umiddelbart. Ikke noe banksystem som skal oppdatere saldo eller har tatt weekend-fri.

Men det blir en utfordring når kontanter blir vanskelig å få tak i. Det blir utfordrende når stadig flere butikker har «vi tar kun kort» skilt i døren, selv om de egentlig ikke har lov til det.

Finansiell inkludering

Digitalt utenforskap i Norge er også en gruppe som trenger finansiell inkludering. Men begrepet benyttes i større utstrekning om mennesker i utviklingsland som ikke har internett tilknytning, ofte heller ikke mobiltelefon infrastruktur, mangler strøm eller ikke har råd til digital deltagelse selv om infrastrukturen finnes. Slike får som regel heller ikke lån eller forsikring og dermed på mange måter mister den globale utviklingen av materiell velstand. Ulike organisasjoner bruker ulike tall for hvor mange som er «unbanked», men et tall rundt to milliarder virker å være i nærheten av konsensus. I tillegg en milliarder som kalles «under banked», de har muligheter i landet de bor i men for lite penger til at bankene finner det interessant å gi dem tjenester. Både i Europa og USA er det noen ti-tall millioner i disse gruppene. I Europa stort sett i land i øst som Romania og Bulgaria.

Sentralbankenes samfunnsoppgave

Det er bare Norges Bank, landets sentralbank, som har lov til å trykke og utstede mynt og sedler. Hvorfor har vi en sentralbank? Vi har ikke alltid hatt en sentralbank. Norges Bank ble opprettet så sent som sommeren 1816, for litt over 200 år siden. Historien har vist at når penger er involvert har vi mennesker det best når viktige beslutninger for samfunnet blir fattet sentralisert av noen som har relevant kompetanse og arbeider for samfunnets beste. Samfunnsoppdraget til Norges Bank er å fremme økonomisk stabilitet i landet og bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. 

Forretningsmodell

De fleste private banker er aksjeselskaper eller selskaper med investorer som eiere. Investorer har selvsagt som mål å få avkastning på sin investering. Styret og ledelsen i bankene har derfor som mål å tjene mest mulig penger på tjenestene de tilbyr sine kunder. Ingenting galt med det.

En av fordelene med en sentralbank er at de ikke har optimering av økonomisk gevinst som sin forretningside. Sentralbankens samfunnsoppgave er å sørge for et stabilt finansielt system og effektiv betalingsinfrastruktur til alle. Sentralbanken kan ta initiativ til å gjennomføre gode løsninger for folk flest, som banker og andre ikke ser mulighet til å tjene penger på. Det er et fellesgode.

Trenger vi en ny helmanuell betalingsinfrastruktur?

Når sentralbankene først arbeider med digitale sentralbankpenger, burde de også starte arbeidet med nye manuelle sentralbankpenger? Eller kan det finnes noen form for digitale betalingsmidler som innehar alle kontantenes egenskaper? Finnes det noen form for kontanter som reduserer muligheten for skatteunndragelse og betaling for illegal virksomhet?

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

Digitale Sentralbank Penger DSP som vi kaller det på norsk eller CBDC (Central Bank Digital Currency) som det kalles på Engelsk får stadig større oppmerksomhet. De aller fleste land i verden og samtlige modne økonomier har sentralbanker som har prosjekter på ulike stadier. 10 land har introdusert CBDC ifølge https://www.atlanticcouncil.org/cbdctracker/, nye 15 land er i pilot, hvor Sverige er en av dem. Nye 25 land er i utvikling og eksperimentell test av teknologi, der Norge er en av disse.

Felles for alle land er at de benyttet blokkjedeteknologi eller det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology) når de startet prosjektene og så godt som samtlige benytter private nettverk (permissioned ledger). En annen fellesnevner er at pengene representeres i form av en såkalt token som i tillegg er programmerbar. Token beveger seg veldig ulikt dagens kontopenger fordi de beveger seg P2P, som betyr fra en person til neste person uten noen imellom, i motsetning til bankenes infrastruktur ofte med både 3 og 4 banker involvert i hver betaling. I tillegg er pengene programmerbare som gjør det mulig å flytte mye av forretningslogikken ut av datasystemene på alle datasentrene rundt i bankene til der transaksjonen skjer, i form av smart kontrakter, i form av det som kalles smartkontrakter. Smartkontrakter er små dataprogrammer som eksekverer delvis i selve token og delvis i transaksjonen. Det øker effektiviteten og digitaliseringen av hele samfunnet.

En utvikling de siste årene er også at stadig flere ser på ny teknologi som ikke baserer seg på blokkjedeteknologi eller DLT, men som tar med seg elementer fra blokkjeder/DLT. Kina startet bevegelsen når de introduserte e-CNY, en digital sentralbank penge i Kina som nå har over 261 millioner brukere i det de fremdeles kaller en pilot. Jeg skrev mer detaljert om dette i en blogg august 2021 https://www.finansit.no/blogg/178-kinas-digitale-penge-revolusjon.html. Når har sentralbanken i USA (FED) sammen med universitet MIT i Boston fulgt opp med prosjektet Hamilton som har mange likhetstrekk med den Kinesiske teknologien og er heller ikke en ren DLT, men har kopiert mange elementer fra blokkjeder/DLT. I min oppsummering i rapporten under er en oppsummering fra Japan som også tester tradisjonell teknologi.

Når får vi i Norge og Europa en digital sentralbank penger? DERSOM vi får en DSP vil det sannsynligvis bli rundt 2026/2027. Men ingen Europeisk sentralbank har enda besluttet annet enn å teste teknologi.  

Her er oppsummeringen min i PDF file. Den vil bli oppdatert med ujevne mellomrom.

Hent filen her

(oppdatert 23. oktober 2022)

Det er nå nesten et halvår siden jeg sist blogget. I mellomtiden har jeg vært veldig opptatt med et superspennende prosjekt og i tillegg gjort ferdig manuskriptet til min neste bok som kommer ut på Hegnar Media senere i år. Men nå skal jeg bli flinkere til å blogge og dele informasjon.