Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Facebook Libra og andre penger

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

  • We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
  • We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
  • We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
  • We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
  • We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
  • We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.


Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

 

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

teknologi, innovasjon, bank

Oxford Driving Disruptive Growth Programme på Oxford universitet

Oxford Universitetet

 

Da har jeg gjennomført programmet «Disruptive Growth» på Oxford universitet, juni 2019. Oxford er et av verdens eldste universiteter med aner tilbake til 1096. De siste 800 årene som universitet med høyere utdannelse. Bare å gå rundt på universitetsområde er en opplevelse i engelsk arkitektur, parkplanlegging og sans for detaljer. Jeg skal her dele noen av det jeg noterte, sikkert nyttig for andre.

 

Programmet jeg deltok på gikk over 4 lange dager tettpakket med god informasjon. 4 dager kjemisk fri for kryptovaluta. Programmet inneholdt også foredrag fra ledelsen i flere av verdens fremste selskaper. Disrupsjon oppfattes av de fleste som en negativ hendelse, noe som ødelegger ens forretningsmodell, noen ganger så mye at det er kroken på døren slik som for Kodak og Nokia, men kan likevel være en positiv hendelse, noe som øker ens omsetning radikalt, ofte som disrupsjon innenfra.

 

L’Oreal er et eksempel på positiv disrupsjon. De var med på digitisering (ikke digitalisering) bølgen på 1990 taller der alle med respekt for seg selv utviklet en hjemmeside på internett og plasserte salgsbrosjyrene der med informasjon om produkter og i noen tilfelle priser. Dette kalles også «digital lipstick», man selger det samme som før, men flaten mot kunden er internett og etter hvert mobilt internett. L’Oreal har fortsatt med reklame på gamlemåten i magasiner og gjennom utsalgsstedene. Men i 2013 startet en reise som skulle forandre L’Oreal. For det første var dette et av de beste økonomiske årene noen gang for selskapet, og dermed rett tidspunkt for å investere i fremtiden. De ansatte en CDO (Chief Digital Officer) i 2014, den første noen gang i L’Oreal som ha digitalisering som eneste ansvar. Så kom Makeup Genius som er en mobilapp som lastes ned på mobiltelefonen. Kundene tar en selfie med telefonen, så vil de få forslag til produkter i L’Oreals portefølje som kan gjøre kundene enda vakrere. Det er innebygd kunstig intelligens som analyserer og gir forslag. Men fremdeles er dette i kategorien digitisering og ikke digitalisering. Samtidig startet arbeidet med å skaffe seg nye inntekter basert på rene digitale tjenester, det som kalles digital transformasjon. I 2018 kjøpte L’oreal selskapet Modiface, som har utviklet flere patenter innen augement reality (AR). Med slike tjenester kan kundene teste ut sminke, hårfarger, hårfasonger og mye annet for sitt utseende fra sofakroken hjemme. Og L’Oreal tar betalt for tjenestene, som selvsagt er automatisert med kunstig intelligens og fri for menneskelig innblanding. En helt ny inntektskilde, men innen utseende til sine kunder. Selskapet anså at noen kom til å tilby slike tjenester på ett eller annet tidspunkt og gjorde det heller selv enn å vente. Som det ble sagt mange ganger de fire dagene, «disrupt or be desrupted». L’Oreal har også ute en neglelakk som måler UV ståler og kan varsle om at det er på tide å smøre seg med mer solbeskyttelse. Modiface teknologien bli sannsynligvis bygget inn i speil som kan henges på veggen på badet eller soverommet, slik at man får hjelp med utseende hver dag uten å ty til den klumpete mobiltelefonen. De arbeider også med  wearables slik som sensorer i klær (tingenes internett) og andre ting man har på seg. Strategien er at 20 % av omsetningen (topplinjen) kommer fra e-commerce innen utgangen av 2020 og at det utvikles en «digital love» brand som understøttes av den digitale transformasjonen. De har utviklet tre hovedregler 1) de skal ikke komme i en «catch up» situasjon, der andre er først og de må løpe etter 2) de skal ha fokus på egen utvikling - ikke så mye på hva andre gjør 3) de prøver å se inn i fremtiden, hvilke motetrender, endret adferd og behov de tror kommer, for så å disrupte seg selv.

 

Dualisme

L’Oreal har samme utfordring som tradisjonelle banker og mange andre etablerte bransjer. De har en eksisterende forretningsmodell med produkter og tjenester som har eksistert i veldig mange år og som de tjener masse penger på. For å innovere må man både sørge for å fortsette på gamlemåten og i parallell utvikle nye metoder, inntektsstrømmer og forretningsmodeller. Konsulentselskapet Gartner kaller dette bimodal utvikling når man både sørger for at dagens IT løsninger fortsetter å fungere, samtidig som man utvikler helt nye. Mode 1 er å sørge for at driften fortsetter som før, mens mode 2 er nye systemer og/eller måter å arbeide på. Gartner er opptatt av at en og samme person ikke skal være i begge modes, men at det skal være adskilte deler eller grupper av selskapet for å optimere hastigheten til transformasjon. Jeg har hørt noen si at dette er som å skifte motoren på et fly, mens flyet er i luften. Det er en utfordrende situasjon å være i både med hensyn på menneskene i organisasjonen og de kapabiliteter som finnes til rådighet.

 

First mover

Et spørsmål som ble diskutert er om man bør være «first mover» eller «fast follower». Om man ser på de mest verdifulle selskapene i verden i dag består de fleste av selskaper som er «first mover» slik som Amazon, Facebook, Alibaba, WeChat og Google. Av de 10 største selskapene har bare 20 % noen videre fysiske verdier i balanse av betydning, og 80 % har immaterielle rettigheter, tjenester og kundeflate som inntektsdrivere.  For 40 år siden var det motsatt, 80 % hadde store fysiske lagre, mange av dem oljeselskaper med enorme mengder både utvunnet og ikke utvunnet olje «på lager». Kantar, et konsulentselskap innen markedsutvikling, kom med en interessant grafikk. De som er first mover får som oftest de største kostnadene ved å utvikle de nye tjenestene eller produktene. De som kommer etter har det lettere fordi de har et mål å sikte på og de vet hvor de skal, mens de første ofte må prøve seg litt frem. Men dersom de første klarer å treffe riktig har de en lang periode med høye inntekter før noen andre kommer inn. Ofte er det i tillegg veldig vanskelig å komme inn fordi de første klarer å skalere så ekstremt raskt slik som Facebook og Amazon, som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, med en «fast follower» strategi. Men dersom etterfølgere lykkes vil det på et tidspunkt som regel oppstå en priskrig, som alle taper på, foruten kundene. Et eksempel på rask utbredelse er selskapet Bird som brukte bare 14 måneder på å nå 2 milliarder dollar i verdi, mens Uber brukte 4 år på det samme. Bird er et selskap som leier ut elektriske sparkesykler, slike som Oslo ble oversvømt av sommeren 2019. Den digitale verden gir opphav til enorme muligheter i et globalt økosystem, om man bare tenker stort nok fra første skritt. Det som også er ganske gjennomgående for de som er først å forsetter å være først. De kommer med stadig nye produkter og tjenester i stadig nye segmenter for fortsetter å distrupte der de mellomlander. Det er noe med kulturen i bedriften som er unik, og som man veldig sjeldent finner hos etablerte aktører. Et eksempel er Airbnb som nå kommer med utleie av kontor og møterom for bedrifter, i tillegg til at ryktene vil ha det til at de planlegger å gå inn i reisebransjen med en ny type reisebyrå.

Hva kjennetegner vinnere?

Vi brukte selvsagt mye tid på å analysere hva som kjennetegner de som stadig vinner. En av de viktigste egenskapene er å ha en langsiktig plan og holde på den. En annen er hvordan de definerer markedet sitt og stadig evner å finne nye markeder for eksisterende produkter eller tjenester. Det ble vist at 72 % av de som betraktes som vinnere i sitt segment har fokus på langsiktig planlegging, mens bare 38 % av de som ikke lykkes har langsiktig planlegging i fokus. Villighet til å gå inn i nye markeder er også en driver til suksess. Amazon er et eksempel på at ekstremt fokus på friksjonsfri handel er nøkkelen til suksess. Amazon regner med at 80 % av leveringene i byområder vil foregå med droner om kort tid. Og muligens viktigst av alt, kulturen i bedriften er nøkkelen til suksess. Kultur spiser strategi til lunch er slagordet. Det er også en signifikant forskjell mellom de som legger energi i å bygge en merkevare, et brand, og de som bare leverer en tjeneste eller produkt. Børsverdien for selskaper med gode merkevarer er i snitt nær tre ganger høyere enn de som «bare» har fokus på produkter og tjenester av tilsvarende størrelse, og i tillegg har de mer lojale kunder. Brandbygging er en av de viktigste brikkene til fremtidig suksess, både for selskapet og selskapets aksjonærer.

 

Vel - jeg kan ikke gjengi alt fra fire proppfulle dager med glimrende informasjon, men dette er noen av de poengene jeg ønsker å dele med dere nå. Mye av dette og mer til kommer nok i den neste boken min som kommer på Hegnar Media våren 2020 og har forretningsmodeller som den røde tråden.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Det nye digitale Norge - NTNU

NTNU kommer i disse dager med boken DET NYE DIGITALE NORGE. Jeg har skrevet et av kapitlene i denne glimrende boken under overskriften «trenger vi banken?». Litt utfordrende ettersom jeg jobber i en bank. Et godt spørsmål i disse dager, men jeg ser nå, et halvår etter at jeg leverte materiale til NTNU at jeg ikke gir et klart svar i boken. Bill Gates sa i 1994 «banking is necessary, banks are not” og det er først nå ordene muligens kan bli en realitet. Vi kommer for all tid til å ha behov for å betale for det vi kjøper med noen form for penger. Vi kommer til å ha behov for å kjøpe ting vi ikke har råd tid, og dermed ha behov for lån. Og vi kommer til å ha behov for å spare til pensjon eller dårlige tider, på en sikker måte slik at verdiene ikke blir borte i brann, flom eller stjålet. Men trenger vi banker til det?

I boken behandler jeg konsekvensene av mobilt internett og det nye 5G nettverket som betyr opp mot 100 ganger raskere mobilt nett, og som dermed gir grunnlag for helt nye banktjenester. Jeg tar videre opp utfordringen fra TechFin (Ikke Fintech) slik som Amazon, Facebook og Alibaba. Jeg kommer selvsagt ikke utenom Blockchain og kryptovaluta og de konsekvenser det har for fremtidens betaling og hva penger kan bli representert med. Deretter behandler jeg det nye øko-systemet som kommer om noen år basert på IoT (tingenes internett) og selvsagt PSD2 og open banking.

Men konklusjonen mangler i boken. Min helt private visjon for fremtiden, som jeg muligens ikke deler med mange kolleger, er at banker som DNB kommer til å bestå enda mange ti-år, men neppe 100 år. Men bransjen kommer til å oppleve mer endringen de neste 10 årene enn de siste 1000 årene, basert på nye radikale forretningsmodeller muliggjort av ny teknologi. Bremseklossene er reguleringsmyndighetene som muligens gjør at 10 år blir 20 år?   

Boken gis ut gratis (tror jeg) og kan lastes ned gratis fra nett: https://www.ntva.no/fagstoff/det-nye-digitale-norge/

God lesning

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvorfor bruke Blockchain / DLT

Jeg har laget en liten film om 10 grunner til at Blockchain / DLT teknologien kan være nyttig i utvikling av nye digitale tjenester. Jeg brukte den for Open Innovation Lab på torsdag som en del av min presentasjon, og fikk spørsmål om jeg kunne dele. Dermed la jeg på tale og har lagt den ut på Youtube. 

Den inneholder ikke det viktigste, nemlig betalinger, så det skal jeg lage en ny video på om kort tid.

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain prosjekter i produksjon - nummer 20 til 30 på listen

Jeg startet for noen måneder siden å lage en liste over Blockchain og DLT prosjekter som er i produksjon. Nå er tiden kommer til de ti mellom nummer 20 og 30. Ønsker du hele listen finnes den her.

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

 

21 – Supply Chain, fakturakjøp og betaling gjort enkelt

Hiveterminal er en tjeneste der selskaper som sender faktura til andre selskaper kan laste opp sine fakturaer. Så kan investorer kjøpe fakturaene og betale det utstedende selskapet. Det betyr at de som sender faktura får inn penger mye raskere enn å vente til faktura blir betalt, noe som kan ta uker eller måneder. De som kjøper faktura får hjelp av Hive til å hente beløpet fra de som skylder penger og kan avtale en avdragsavtale mot rentebetaling. Hive holder til i Slovenia og har nå mer enn tusen selskaper på kundelisten. (muligens ikke så aktuelt for norske bedrifter?)

Les mer

Et annet selskap som har gjort det samme og mer til er amerikanske Tradeshift. De benytter Ethereum som sin basis teknologi. Tradeshift har 1,5 millioner selskaper på kundelisten i 190 land, og har investorer som HSBC, American Express, Santander, Intuit og Goldman Sachs. Selskapet ble etablert i 2005 og har de siste årene benyttet Blockchain i større og større grad, blant annet i Tradeshift Cash, som er en betalings infrastruktur.

Les mer

22 – VMware

VMware er et stort amerikansk selskap som har spesialisert seg på lagring av data i skyen med store datasentre og virtualisering av dataservere. De aller fleste banker og store selskaper bruker programmer fra VMware. November 2018 lanserte de sin Blockchain løsning i produksjon. Det VMware har gjort er å tilby å bruke Blockchain teknologien som er tjeneste (SaaS) slik at kundene kan test ut om teknologien gir dem noen fordeler på en enkel måte. De kan så gå videre å sette nye løsninger i produksjon relativt enkelt. Det VMware er veldig fokusert på i sin tilnærming er tillit til at data som er lagret og som brukes av mange parter i et økosystem er ikke er falske, verdien av distribuerte datasett, hvor alle kan se hva andre gjør og dermed blir forfalskninger umulig å gjennomføre. 

Les mer

 

23 – IBM World Wire og Ripple Xrapid

Infrastrukturen for betalinger har i flere tiår vært moden for utskifting, spesielt for intranasjonale betalinger.  For betalinger i Norge kan grafikken til høyre gi en indikasjon. Dersom Peter skal sende 100 kroner til Anne og Peter at kunde av en Eika bank, som bruker DNB som oppgjørsbank til sentralbanken og Anne er kunde av en liten bank som bruker Nordea som oppgjørsbank i sentralbanken går i prinsippet betalingen gjennom IT systemene til 4 banker i tillegg til at den venter minst 2 timer på nettooppgjøret i Norges bank. Det tar lang tid og koster mange penger å drifte. I internasjonale betalinger er ikke sentralbanken involvert, men en samarbeidende bank (korrespondentbank) til storbanken i mottakerlandet og ofte en clearingbank, en prosess som både tar mye lengre tid og koster mye mer å drifte.

Nå i mars har IBM lansert World Wire en ny infrastruktur som gjør at den lille banken til Peter veksler kroner til en stable coin (kurs 1:1 til USD eller Euro), for eksempel Stellar, USDC (Coinbase) eller JP Morgans (JPMCoin). Så mottar den lille banken til Anne, som nå har flyttet til USA stable coin, og veksler det til USD som de setter inn på kontoen til Anne. Det hele tar noen få minutter og koster en brøkdel av dagens transaksjonsavgift. Ingen av de store bankene eller sentralbanken er nødvendigvis involvert. IBM påstår at de har 44 banker i 47 land som kunder allerede fra første dag.

Ripple har arbeidet med en tilsvarende løsning en god stund som de kaller Xrapid. Ulempen med Xrapid er at de utelukkende benytter Ripple’s kryptoaktiva som heter XRP, og som har en ganske volatil kurs historikk så langt, slik de fleste kryptoaktiva har. 

Les mer

24 – Grønn energi med Blockchain

Det finnes i dag svært mange prosjekter og piloter hvor Blockchain/DLT brukes som teknologi for kjøp og salg av elektrisitet. Særlig der det er snakk om småskala kraftverk, gjerne sol eller vindkraft. I Norge finnes det en rekke småskala kraftverk basert på vannkraft, hvor de fleste leverer energi inn i det offentlige nettverket. Det finnes også et stort antall planlagte småskala kraftverk i Norge som ikke er bygget ut enda. Trenden internasjonalt er kortreist energi innenfor nabolaget eller kommunen.      

Her skal nevnes et antall, selv om flere av disse fremdeles er i pilot.

Brooklyn Microgrid i USA (BMG).
BMG er en av de første til å lage og lansere en komplett tjeneste for kjøp og salg av kortreist energi basert på Blockchain. De ble opprinnelig startet av LO3 Energy i New York.   Selskapet har laget plattformen som kalles Exergy som både måler kilowatt ut og kilowatt inn, foretar avregning mellom partene i sin egen token (som kan veksles til fiat penger) og gir brukerne et kontrollpanel med god oversikt. De har tilknyttet seg en rekke større selskaper som Siemens, Direct Energy, Braemar, Enexa (Australia) og AUW (Tyskland).

Insolar i Canda.
Insolar ble i februar navngitt som er an de 100 viktigste selskapene i verden for fornybar energi av SET, en global aktør med selskaper som Shell, E.ON og EDF som betalende støttespillere. Insolar har utviklet sin egen Blockchain teknologi mye basert på Hyperledger Fabric, som kan være privat og åpent nettverk, alt etter hva som er ønskelig. «Canadian Ministry of Natural Resources and Energy  (NRCAN)» har finansiert et prosjekt i Canada for omsetning av fornybar energi i lokalmiljøet.

Electron i England.
Electron er i produksjon i mindre målestokk flere steder i England. Dette er en interessant historie ettersom Electron fikk finansiering fra Tokyo Electric Power Company, som nå eier en betydelig del av selskapet. I England har de fått hjelp fra Shell, EDF og nylig norske Statkraft i forbindelse med omsetning av fornybar energi, stort sett vind og solenergi. Danske Ørstedt er også involvert ettersom de i flere år har arbeidet med kjøp og salg av fornybar energi i England.

Power Ledger i Australia.
Det australske energiselskapet Vicinity annonserte i september 2018 at de startet omsetning av fornybar energi i liten skala med hjelp av Blockchain basert løsning fra Power Ledger. Power Ledger benytter Ethereum og ERC20 for oppgjør. Vicinity er et stort selskap med anslagvis 400 milliarder kroner i balansen, i overkant av dobbelt så stort som Statkraft. De opplyser at Blockchain kan støtte en P2P infrastruktur bedre enn annen teknologi noe som gjør at det er mulig å tjene penger på mindre marginer og med større effektivitet.

25 – Kommune, fylke og stortingsvalg

Norge var det første landet i verden hvor Blockchain ble brukt i forbindelse med kommune og fylkesvalget, i 2011. De brukte Bitcoin Blockchain utviklet av selskapet Scytel fordi de ikke fant en løsning på problemet med at man i elektroniske valg skal være anonym, samtidig med at man skal være 100 % sikker på at den som stemmer har stemmerett og en kjent identitet. Det ble ikke opplyst at Bitcoin ble brukt som teknologi i valget, og har vært en godt bevart hemmelighet. Det er skrevet to doktoravhandlinger om dette, som begge finnes om man googler på nettet. Etter 2011 valget ble løsningen lagt bort i Norge, men finnes i dag blant annet i Estland og Sveits.

 

26 -Amazon Managed Blockchain

Det å sette opp et Blockchain nettverk bestående av mange noder med tilhørende sertifikater kan ta litt tid og koster penger. Amazon lanserte i slutten av april 2019 en tjeneste som gjør dette med noen få tastetrykk, ikke gratis, men effektivt. De har i første runde fokus på Hyperledger Fabric, men informerer at Ethereum kommer senere i år. Det gjør at de som velger å bruke Amazon Web Service med Amazon Managed Blockchain fra nå av kan konsentrere seg om applikasjonene og tjenestene som skal utvikles, og ikke så mye på driften og oppsett. Det gjør det muligens enklere og billigere å komme i gang. Noen av de som er med fra starten er AT&T som benytter denne muligheten i forbindelse med tjenester til IoT, tingenes internett. En annen er Nestlé som nå investerer i matsikkerhet og at opprinnelsen skal være gjennomsiktig slik at forbrukere kan se hvor maten kommer fra og hvem som har behandlet den. Den siste er børsen i Singapore SGX som i flere år har forsket på Blockchain og har brukt både Corda og Hyperledger i prosjekter, men fokuserer nå på Hyperledger Fabric for en ny tjeneste rundt aksjehandel basert på Delivery-versus-Payment (DvP) hvor aksjene er tokeniserte.

Les mer her

27 – Budweiser reklame med Blockchain

ABInBev verdens største bryggerigruppe med øl som Budweiser, Heineken, Stella, Corona og mange andre kjente brands bruker nå Blockchain teknologi fra Kiip for å spore effekten av mobil markedsføring. Med Kiip kan de følge hvem som ser hvilken reklame online, og betale for faktisk treff, uten å gå veien om et reklamebyrå eller sentral statistikk. Med tjenesten Kiip Ledger kan ABInBev være sikker på at statistikken som presenteres er riktig og at ingen har endret noe på veien eller gjør feil i oppsett av statistikken. «Data som lagres unikt i tusenvis av servere, kan aldri manipuleres. Vi så denne teknologien potensielt til å påvirke flere viktige områder i annonseringsverdenen, inkludert forsyningskjedenes gjennomsiktighet, kampanjedataavstemming og visningsverifisering "sier daglig leder i Kiip Brian Wong.

Les mer her

 

28 – Goldman Sachs og Morgan Stanley er i produksjon med CLSNet

CLS er et selskap som gjennomfører oppgjør for valutatransaksjoner globalt og brukes av de fleste banker i verden. Når banker handler valuta med hverandre både kjøper og selger de valuta, både for seg selv og sine kunder. Med jevne mellomrom (oftest hver kveld) må netto (plusser og minuser) gjøres opp, og da brukes CLS. CLS kan også brukes i forbindelse med nettooppgjør for store globale selskaper, som Telenor. Men noen aktører, valutaer og transaksjoner går ikke rett gjennom og derfor har CLS etablert et nytt oppgjørssystem de kaller CLSNet, som er basert på Blockchain (Hyperledger Fabric fra IBM). I november 2018 gikk altså Goldman Sachs og Morgan Stanley og 6 andre banker live med CLSNet. Barry Lo, daglig leder for Bank of China (Hong Kong) kommenterte tjenesten til CLSNet. Han sa; "CLSNet vil øke driftseffektiviteten i handels- og betalingsnett for ikke-CLS-avregnede valutaer som CNH, og styrke vår risikostyring. Dette understreker vårt sterke engasjement for å drive Fintech-innovasjon og representerer et viktig skritt fremover i anvendelsen av ny teknologi i våre virksomheter. "  

Les mer her

29 – UAE Exchange går live med Ripple

Det skrives my om Ripple, og det er usikkert hvor mye teknologien brukes av de som er meldt å bruke Ripple som betalingsinfrastruktur. Men det er åpenbart at noen bruker Ripple til internasjonale betalinger, selv om mange av de som Ripple påstår bruker teknologien egentlig bare bruker meldingstjenestene i Ripple.  Men Ripple gir seg ikke og de har fått inn blant andre Google Venture på investorlisten. Google har sikkert en god tanke med det. Ripple kommer også med XRapid som snur opp-ned på internasjonale betalinger mellom banker, uten bruk at korrespondentbank og norstro konti. Tidlig i mars 2019 annonserte UAE Exchange at de nå er i produksjon med RippleNet for umiddelbare og sømløse betalinger mellom de forente arabiske emirater og Siam Commercial Bank i Thailand. Tanken er å utvide til andre land i løpet av året. I første omgang er det alle fra Thailand som jobber i de forente arabiske emiratene som nå kan betale raskere og billigere hjem til familien.

Les mer her

  

30 - Secure Health Chain [SHC], Australia

Helse har lenge vært et diskusjonstema for bruk av Blockchain teknologien. Blant annet jobber helseministeriet på Malta med et nettverk for å lagre legejournaler og behandlinger på sykehus i en Hyperledger basert plattform. SHC i Australia er i produksjon med sin løsning med mulighet til å hente ned sin egen journal på en mobiltelefon, på en sikker måte.

Et annet prosjekt foregår i USA der Care.Wallet i oktober lanserte en løsning basert på Blockchain for at hver lege kan følge opp sine pasienter og sørge for at alle som trenger konsultasjon får det innen rett tid. I Arizona har de til og med lansert en betaling basert på Care.Coin som en form for belønningssystem som kan kjøpes og selges for USD. Bare åtte måneder etter oppstart benytter 80 % av legene i dette område tjenesten.

Det er ingen tvil om at helse er en av de bransjene som kommer til å bli veldig påvirket av denne teknologien i nær fremtid.