Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

Block-chain forbedrer Container-chain - kobler den globale varehandel sammen.

Det er visst i ferd med å bli en kamp om å utvikle fremtidens digitaliserte handelsplattform for den stadig økende (tross noen tilbakeslag) globale handel. Bruk av containere i forbindelse med last på skip og på landjorden har revolusjonert måten varer sendes på tvers av landegrensene. Nå er det kjeder med krypterte containere, eller blokker, med digitale papirer, såkalt Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT), som skal føre global handel til neste steg. Jeg skal derfor ta for meg noen av de mange prosjektene som pågår nå.


Først skal jeg nevnte et spennende prosjekt som muligens ikke bruker Blockchain og er foreløpig lokalt. «Go-jek» er en raskt voksende logistikk og betalings selskap i Indonesia med 400 000 ansatte. Foreløpig opererer de bare i Indonesia med levering av varer med biler og motorsykler. Men nå har kinesiske Tencent kjøp seg inn, og de som følger med mener det er for å ha et nytt marked for å utvikle nye logistikk systemer basert på kunstig intelligens. Kinesiske Tencent passerte nylig Facebook i børsverdi.

I forbindelse med import, eksport og internasjonal handel er det en lang kjede med dokumenter som skal lages, signeres, sendes, signeres på nytt, sendes tilbake, kopieres og arkiveres og antall personer som er involvert i papirarbeidet blir fort over 30 i hver fysiske forsendelse, og i tillegg kommer den fysiske frakten. Bestillinger, pakkelister, lastepapirer, tolldeklarasjoner, bankgarantier, sertifikater, forsikringspapirer, ordre, faktura, sertifikat for opprinnelse, helse sertifikater, ihendehaver bevis, betaling og mange andre dokumenter. I tillegg medfører dette enorm kapitalbinding. FN har beregnet at Asia og stillehavsregionen kan øke salget med 257 milliarder dollar, dersom all papirflyten kan digitaliseres og effektiviseres. Anslagsvis 80 % av det vi daglig forbruker har vært på veien fra produsent til forbruker og vært inne i en container, og varer for mer enn 4 000 milliarder dollar i året fraktes på skip.
Maersk, verdens største containerfrakt selskap, gjorde en undersøkelse av en container frakt fra Mombasa i Kenya til Rotterdam i 2014 (dette er beskrevet i min bok Penger fra huleboer til robot). De fant at det var totalt 200 dokumenter som inkluderte 30 partnere og en papirbunke på over 25 cm for å få den containeren frem til målet. Et stort containerskip kan medfører mange hundre tusen dokumenter. John Laurens, sjef for Singapore banken DBS skal ha sagt at «en handelsmann fra gamle Venezia i middelalderen, ville ha gjenkjent flere av disse dokumentene». Verdensbanken har beregnet at en femtedel av kostnadene for internasjonal handel er dokumentflyt.

Med Blockchain teknologien har alle oppdaterte, gjennomsiktige systemer siden regnskapssystemet deles (distributed ledger) som gjør at det alltid finnes bare en versjon av sannheten. Ettersom databasen er åpen og distribuert har alle deltagere tilgang til riktig og oppdatert data. Smart kontraktene erstatter faktura og sørger for rett betaling til rett tid og at toll, forsikring og avgifter blir riktig betalt når gitte forhold har inntruffet.

Maersk startet februar 2014 et Blockchain prosjekt for å løse disse utfordringene. I 2016 gikk prosjektet samen med IBM for å videreutvikle systemet, og i januar 2018 startet Maersk og IBM et felles selskap for å drifte og videreutvikle systemet. De har med seg banker og selskaper som DuPont, Dow Chemical, Tetra Pak, havne myndighetene i Houston og Rotterdam, tollmyndighetene i Nederland, samt U.S. Customs and Border Protection. De åpner nå opp for nye banker, forsikringsselskaper, konkurrerende befraktere og andre som er en del av verdikjeden. Strategien er å bli den foretrukne plattform for internasjonal handel. Teknologisk benytter de Hyperledger Blockchain teknologi driftet på IBM cloud plattform basert på «open source» og en rekke åpne API’er, slik at andre selskaper kan bygge nye verdiøkende løsninger, tilsvarende Apples app store. På IBM cloud finnes også mulighet for å bygge på med kunstig intelligens, Internet of things og andre muligheter som ligger klar til å bli benyttet. Maersk og Danske Bank fikk august 2017 EU godkjennelse for «GateTu» selskapet, et felles eid selskap, for å forbedre betaling og papirer over landegrensene. Maersk har også et omfattende samarbeide med Alibaba for direkte bestilling av frakt ved bestilling av varer på Alibaba plattformen, som er en av de største i verden, og gjennomført med bruk av IBM’s Hyperledger Blockchain teknologi. I tillegg til IBM deltar selskaper som SWIFT, mange av verdens største banker, Cisco, Microsoft og en rekke andre selskaper i Hyperledger samarbeide.

TradeIX, et fintech selskap i London har et prosjekt sammen med et annet fintech selskap fra USA som heter R3. De arbeider med et pilot prosjekt som kalles Marco Polo, som norske DNB er deltager i sammen med 14 andre banker (blant annet BNP Paribas, Commerzbank, ING, and Royal Bank of Scotland). Marco Polo prosjektet gjennomførte en vellykket proof of concept (POC) i 2017, og pilot prosjektet startet nå i april 2018, og systemet i produksjon kan tidligst skje våren 2019 forutsatt et positivt resultat av POC. Marco Polo benytter R3 sin DLT teknologi som kalles Corda, en «konkurrent» til Hyperledger, spesialutviklet for det behov banker har til DLT teknologi.

IBM er også med i et annet prosjekt sammen med åtte andre banker som kalles We.trade, spesiallaget for mindre bedrifter som gjør global handel. De regner med å bringe prosjektet i produksjon innen sommeren 2018. Banken Nordea er en av bankene som er med i dette prosjektet. Ved å bli med i we.trade-satsingen blir Nordea en av grunnleggere sammen med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit og utvider konsortiets geografiske dekning til de nordiske markedene. We.trade-plattformen skal bidra til sikker internasjonal handel mellom små og mellomstore bedrifter og gjøre forbindelsen mellom partene i en handel enkel, dvs. kjøper, kjøpers bank, selger, selgers bank og transportøren. Plattformen vil være tilgjengelig hele døgnet fra alle tilknyttede enheter. Plattformen vil gi full oversikt over hele prosessen og vil gi små og mellomstore bedrifter den nødvendige tryggheten til å kunne handle med nye partnere i hjemmemarkedet eller internasjonalt.

Evergreen, en av de største containerfrakt selskapene i verden med hovedkontor i Taiwan, har et nytt samarbeide med Bolero som har spesialisert seg på elektroniske fraktpapirer og bankgarantier. De har fått med seg rivalen essDOCS på en felles løsning for elektroniske papirer i forbindelse med global handel basert på Blockchain.

Samsung er et stort selskap med nesten 300 000 ansatte innen mange bransjer. De eier et IT selskap som heter Samsung SDS som har utviklet sin egen Blockchain teknologi de kaller Nextledger, basert på Ethererum teknologien. De har utviklet sitt eget system for global handel basert på nextledger fordi de hadde behov for en bedre løsning til seg selv. Med seg i prosjektet har de fått med seg flere selskaper innen shipping og logistikk, havnemyndigheter, tollmyndighetene i Korea og Hundai gruppen. Deres fokus er først å få med seg kinesiske myndigheter og selskaper og deretter «resten av verden».

Singapore bygger en ny plattform for handel de kaller «National Trade Platform» sammen med en gruppe banker, shipping selskaper og teknologiselskaper. Dette er riktignok ikke basert på Blockchain. Hensikten er å bringe hele verdikjeden i global handel inn på samme plattform.

Hong Kong lager også sin egen handelsplattform slik Singapore gjør, men de benytter Blockchain som teknologi. For noen måneder siden informerte Singapore og Hong Kong at de utvikler en løsning som kobler de to plattformene sammen (Global Trade Connectivity Network) som planlegges å gå i produksjon i 2019.

En utfordring i dag et at bankene bruker store ressurser for å unngå hvitvasking og ren svindel, noe som medfører at finansieringen av handel blir ressurskrevende og bremser veksten. «Asian Development Bank» har estimert at det er et gap mellom etterspørsel og tilbud på finansiering i størrelsesorden 150 milliarder dollar, noe som hemmer handel. Såkalt «Open Account» handel utgjør det meste av global handel, noe som betyr at sender av varer stoler på at mottaker betaler til rett tid. Bank garantier utgjør anslagsvis 15 % av handel. Store selskaper stoler ofte på andre store selskaper, men de små og ukjente selskapene gjør ofte ikke det.

I 2008 ble det bestemt i FN en resolusjon om å benytte elektroniske papirer i global handel. Problemer er at avtalen må ratifiseres av minst 20 land, og så lang har bare Cameron, Congo, Spania og Togo ratifisert den. Det mangler også internasjonale standarder for utveksling av digitale dokumenter, noe Singapore har ivret for i lang tid.

Det er åpenbart at alle de prosjektene som nå er på vei ikke kommer til å bli satt i produksjon eller bli en suksess. Det blir sannsynligvis ett eller muligens to som kommer til å dominere, pluss en eller to for helt spesielle formål, og resten ganske enkelt bare avsluttes og legges bort.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017.

I forbindelse med G20 denne uken kom den franske finansministeren med informasjon om at Frankrike både er positive til kryptovaluta og ICO'er. Så positiv at de vurderer egne visa for utenlandske selskaper som ønsker å benytte Frankrike som land for utstedelse av nye ICO, forutsatt at ICO'ene holder et minimum av kvalitet og at reguleringen er på plass.

Da kan det være av interesse å oversette den artiklen jeg nevnte sist uke, BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Det kommer nesten daglig nye kryptovalutaer og det kan være interessant å se på hvordan sentralbankene kan posisjonere seg for CBCC (Central Bank Crypto Currencies). Det er i prinsippet to typer CBCC, en for detaljleddet og en for grossistleddet, som kommer i tillegg til sentralbankens kontanter og kontopenger (M1 pengemengden).


I løpet av mindre enn ti år har Bitcoin gått fra å være en obskur kuriositet til å bli et mye brukt begrep. Venture kapitaliser investerer tungt, sentralbanken og bloggere skriver om det og mantra er at den underliggende teknologien Blockchain og DLT kommer til å forandre verden. Mange av de store sentralbankene i verden har gjennomført prosjekter med kryptovaluta, hva har kommet ut av det så langt?
Det er fire parameter i en slik prosess 1-utsteder (sentralbank eller annen) 2-form (elektronisk eller fysisk) 3-tilgjengelighet (global eller begrenset) 4-overføringsmekanisme (sentral eller desentral). En CBCC er i elektronisk form for sentralbank penger som overføres desentralt, dvs. person til person (P2P) uten mellomledd. Dette skiller CBCC fra andre sentralbank penger slik som kontopenger som distribueres på en sentral måte via bankenes innskudd i sentralbanken.
CBCC for detalj leddet (privatpersoner og bedrifter): For å kunne erstatte kontanter må anonymitet beholdes. Dersom anonymitet ikke er viktig kan sentralbanken tillate private innskudd i sentralbanken mot utstedelse av CBCC, noe som teknisk har vært mulig i lang tid, men som sentralbankene har holdt seg unna.
Grossist leddet (banker): Banker har ikke noe behov for anonymitet og alle transaksjoner er alt elektroniske og sporbare. Flere sentralbanker har annonsert forsøk med grossist ledd CBCC (Singapore, Canada, Den Europeiske sentralbanken, Japan med flere) men ingen har helt lykkes enda.

En ny form for sentralbank penger

CPMI (Committee on Payments and Market Infrastructure) laserte i 2015 en rapport som definerte en ny klasse valutaer som Bitcoin og altcoin (alternativ til Bitcoin). Denne klassen med valuta inneholder tre elementer 1) elektronisk 2) er ikke fordring på noen 3) person til person (P2P). Slike valutaer basert på DLT representer at ingen har tillit til noen, i motsetning til sentralbank penger hvor det finnes en mellommann med tillit. Kontanter er P2P men ikke elektronisk og det er en fordring på sentralbanken. Man kan muligens se CBCC som elektroniske kontanter som er en fordring på sentralbanken. Bedriftenes innskudd i kommersielle banker er en fordring på banken og ikke sentralbanken, er digitale og transporteres fra en kunde til neste via bankens regnskap, eventuelt til kunder i andre banker via sentralbanken. Det er i prinsippet bare banker som har fordring på sentralbanken i form av innskudd digitalt. Den største delen av dette er innskudd bankene har gjort for å sikre betaling, såkalt foliokonto i sentralbanken.


CBCC inkluderes i de fleste delene for hva som kan kalles tilgjengelige penger. Det finnes også penger med begrenset tilgjengelighet slik som mobile penger (M-Pesa og Dinero), virtuelle penger i spill (PokemonGo(Pokecoin), og lokale fysiske penger (Berkshare og Bristol Pound).
CBCC for detalj leddet.

Så langt er det ingen som har gjort forsøk på en CBCC for detalj leddet. Det er diskutert hyppig og Konigs forslag og Fedcoin er muligens det mest kjente. Fedcoin er en kopi av Bitcoin, men det er sentralbanken som «miner» og destruerer og kursen er en til en mot dollar. En enhet Fedcoin skapes ved at en enhet dollar elimineres, og omvendt når en enhet Fedcoin elimineres skapes en enhet dollar. Fedcoin vil bli desentral ved transaksjon (betaling) men sentral ved utstedelse. Fedcoin vil eliminere volatiliteten i valutaen og bedre den finansielle stabiliteten. I tillegg er det teknisk mulig å beregne renter i CBCC, også negative renter, noe som vil være uunngåelig dersom CBCC skal erstatte kontanter. Det er en risiko for at privat kapital vil søke å plassere sine innskudd i risikofri rentebærende innskudd i sentralbanken i form av CBCC, og dermed søke seg bort fra tradisjonelle former for penger. Dette vil igjen sette bankenes forretningsmodeller under press. Fordeler må veies opp mot ulemper.

Anonymitet

Bitcoin er designet for å erstatte kontanter og ettersom elektroniske penger kan spores var løsningen at sender og mottaker er anonyme for andre enn de to involvert i transaksjonen. Senderen kan også holde seg anonym for mottakeren om han ønsker det. McAndrews (2017) hevdet at noe av grunnen for anonymisering er å forhindre ID tyveri, fysiske innbrudd og uønsket oppmerksomhet (spam). Motparts anonymitet er mindre viktig enn tredje parts anonymitet. Med bruk av Facebook og sosiale medier er det også usikkert hvor viktig anonymitet er. Det ble gjort en studie på universitet i Santa Barbara med 699 studenter om betalings tjenesten Venmo. 44 % synes det var helt greit at alle andre kunne se deres betalinger og 21 % tillot alle sine Facebook venner å se sine transaksjoner.

Andre forhold

Det kan virke underlig at en sentralbank ønsker å utstede penger som gjør det mulig å betale anonymt, men det er nettopp det sentralbanken gjør med sine mynter og sedler.

Det er ingen tvil om at den tekniske livssyklusen til dagens digitale kontopenger er i ferd med å nå sin slutt. Mange av de datasystemene som får infrastrukturen til å fungere er programmert i koder som ikke lenger kan vedlikeholdes, er kostbare og ikke tilpasset dagens behov.
Det faktum at DLT representerer umiddelbart oppgjør vil også bidra til redusert kapitalbinding i for eksempel handel av verdipapirer. Deutsche Bundesbank og Deutsche Börse har utviklet et system for levering-mot-betaling handel og oppgjør med bruk av «smart assets» og CBCC.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

I dag lanserer verdens første sentralbank kryptovaluta

Sentralbanken i Venezuela lanserte Blockchain baserte digitale penger i februar, som den første sentralbanken i verden. Penge enheten heter Petro, utstedes ifølge planen i dag, og støttes etter sigende av ett fat olje for hver Petro. Venezuela har verdens største forekomst av olje, i tillegg til gull og diamanter. I den grad noen har tillit til at sosialist regime i det skakkjørte landet ofrer noe olje for å støtte verdien av en kryptovaluta er dette muligens ikke så dumt, men med en inflasjon på 1 500 % (produkter dobler i pris hver måned), er det neppe mange som biter på det agnet. Når ideen først ble lansert og «white paper» i januar var det snakk om å benytte Ethereum ETC20, men idet forhåndssalget av 100 millioner Petro til en verdi av 5 milliarder USD, var teknologien endret til NEM. Det fleste husker vel at Coincheck ble frastjålet NEM for noen milliarder for kort tid siden. USA har frosset penger for Venezuela ettersom de anklager presidenten for korrupsjon, og i dag kom en president ordre fra Trumf om at amerikanske statsborgere ikke får kjøpe eller selge Petro. Og i motsetning til andre finansielle tiltak, sies det at den som bryter dette forbudet kommer til å få politiet på døren umiddelbart. Det spekuleres i om dette er startskuddet for at USA omsider regulerer krypto valuta på en effektiv måte.

Venezuela er imidlertid ikke alene. Den 28 februar informerte Marshall øyene at de vil utstede sentralbank-«trykket» kryptovaluta, og både Iran og Russland har informert om de arbeide med det samme. Felles for alle disse er at de opplever sanksjoner fra vesten, og tror kryptovaluta som i prinsippet er global, kan løse opp i problemene.

BIS (Bank for International Settlements) la ut en rapport siste uke om bruk av kontanter i verden. Både Sverige og Danmark ble trukket frem for stor del elektroniske mobile penger og kortbruk. Samtidig gikk rapporten gjennom flere elektroniske betalingsmidler (som MPesa i Kenya). CBDC (Central Bank Digital Currencies) som for de fleste er representert ved kryptovaluta, ble også diskutert. Rapporten kom like før G20 møte og det er ventet at dette er tema på møtet. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1803g.htm BIS publiserte en rapport september 2017 som diskuterte hvordan og når sentralbankene kan og bør utstede kryptovaluta. Ganske interessant lesning for de som er interessert i den slags. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Private penger

Japans største bank Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. Informerte i Januar at de kommer til å utstede en kryptovaluta i mars, og det er bare 10 dager igjen av mars. Banken har 111 000 ansatte (10 ganger større en DNB) og spørsmålet det blir spennende å følge med på er om de lykkes med å få et øko-system på plass og om publikum har tillit til at banken kan støtte verdien av de digitale pengene. Dersom de lykkes med begge disse viktige faktorene blir det er spørsmål om hvilken rolle sentralbanken skal ha i fremtiden.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR

5 G amechanger

Få teknologier har endret vår hverdag mer enn mobiltelefon infrastrukturen. Dersom vi fremdeles hadde måtte bruke PC’en for å nyttiggjøre oss av internett, hadde neppe hverken Facebook, Twitter eller LinkedIn fått slik enorm utbredelse. For ikke å snakke om de kinesiske utfordrerne som Alibaba, Tencent og Baidu som er «mobile first». PC’er som veier 3 kilo er erstattet av smarttelefoner som veier 0,3 kg, som man kan ta med seg over alt og være online hvor og når som helst. Det har endret forretningsmodellene til svært mange bransjer. Data over mobil nettet har gått fra et par hundre kilobyte pr. sekund til mange millioner kilobyte pr. sekund. Nå kommer neste bølge når 0,3 kilo blir 0,03 kilo, og hastigheten til mobilnettet blir mellom 10 og 100 (tallet er avhengig av hvem du spør) ganger raskere enn i dag med 5G, det neste mobile nettet. Dermed blir det mulig med helt nye tjenester og en ny infrastruktur for tingenes internett (IoT). Stakkars de som har brukt hundrevis av millioner kroner på å grave ned fiberkabel de siste årene i tettbygde strøk. Det vil enda ta noen år før vi får 5G, selv om 5G nettet nå var i funksjon under OL i sør Korea. I dagens Finansavisen er det er intervju med Telenor og Sigve Brekke som antyder at vi får 5G fra 2020 og utover.


5G har et par svakheter, blant annet at det er kostbart å utbygge, ifølge internasjonal presse men ikke ifølge Brekke. I tillegg økes bærefrekvensen slik at signalene ikke når like langt som 4G nettet, noe som sannsynligvis gjør at det er i tettbygde strøk det blir rullet ut først. Det er en grunn til at nordmenn for mange tiår siden lyttet til LANGbølge sending fra Luxembourg. Nå blir bølge lengden super-korte. Det gjør også at de har enda vanskeligere for å trenge gjennom ytterveggene i huset ditt, og wifi eller 5G inne blir enda viktigere. 5G gjør det også mulig å lansere nett i nett. Som en følge av populariteten til Iphone i 2007 måtte AT&T i 2007 investere enorme summer i å utvikle ny teknologi for infrastruktur for å kunne øke båndbredden i mobilnettet for datatrafikk. AT&T hadde enerett på mobiltrafikk for Iphone i USA og la med dette arbeide grunnlaget for forbedret 3G, det vi i Norge kalte Turbo-3G. Fra 2007 startet Telenor og Netcom utbyggingen av såkalt turbo-3G eller mobilt bredbånd ved hjelp av HSDPA teknologi, som er en oppgradert versjon med 3600-7200 kbps maksimal overføringshastighet. Dermed kom de første app’ene, som i starten var enkle tjenester. Så kom 4G, og med det langt bedre hastighet for søking på web og kommunikasjon med de mobile app’ene. Tjenester som Facebook, LinkedIn, strømming av musikk og video ble plutselig like raskt som å sitte på PC’en hjemme, og etter hvert ble stabiliteten like god. Bruken av desktop (PC og Mac) ble dramatisk redusert, og bruken av mobiltelefon dramatisk økt.


Med 5G blir hastighet på mobiltelefonen nesten raskere enn en desktop (PC / Mac) og, stabiliteten blir om mulig enda bedre. Det gjør at «dingsene» sannsynligvis blir enda mindre ettersom prosessorkapasiteten enkelt kan flyttes mellom «dingsene» og Internet of Things får enda bedre forhold. Det kommer sannsynligvis til å betyr enda flere og bedre tjenester på mobile enheter, og de store og klumpete mobiltelefonene, slik som Iphone, Samsung og Sony kan kastes, til fordel for de nye lette og lette enhetene som klokker, briller, ringer og annet man ikke glemmer igjen hjemme når man må skynde seg for å rekke bussen. Det er en «næringskjede» her og grunnmuren er den mobile infrastrukturen, som nå blir litt bredere.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

Når kommer neste sentralbank med krypto penger?

BoE - Staff working paper No 605, July 2016.

Når kommer neste sentralbank med krypto penger?. Ettersom jeg var inne på krypto penger laget av sentralbanker for noen uker siden kan det være av interesse å dykke litt inn i en av dem, den engelske sentralbanken. Det interessante med dette dokumentet er diskusjonen rundt makroøkonomien, og ikke så mye teknologien. 

Fokus for dette 90 sider lange dokumentet er hvordan makroøkonomien kan fungere med en digital pengeenhet utstedt av sentralbanken. Teknologien som er nevnt er basert på DLT (Distributed Ledger Technology) , uten at det er gjort noen teknisk analyse slik andre sentralbanker har gjort. Avslutningsvis er det utarbeidet en rekke interessante matematiske modeller for gjennomføring av CBDC (Central Bank Digital Currencies).
Kort oppsummert: 30 % av BNP bør være i CBDC, som vil øke BNP med 3 %. Publikum bør få sette inn innskudd i sentralbanken på rentebærende konto (i tillegg risikofritt) i konkurranse med bankenes kontopenger som betalingsmiddel.

Ettersom det ikke finnes noe empiri å undersøke har denne studien benyttet DSGE modellen med parametere fra USA før finanskrisen før 2007. Det er benyttet 30 % av BNP i CBDC ettersom det tilsvarer de kvantitative lettelse flere sentralbanker har benyttet de sist 10 årene. Resultat viser at å benytte CBDC vil øke BNP med 3 % på grunn av bedre betalings infrastruktur og tilpassing av skatt. Ettersom innovasjonen både vedrørende kontanter og elektroniske penger (lønnskonto, bedriftskonto, lån og innskudd) ikke har funnet sted på mange ti-år, representerer private penger, slik som Bitcoin innovasjon både som betalingsmiddel og verdienhet. Det er spesielt den desentrale hovedboken (distributed ledger) som medfører innovasjon ved at sentralbankens uunnværlighet bortfaller.
Dagens betalings systemer er basert på en sentral enhet med sentralbanken i sentrum. Bankene gis adgang gjennom innskudd i sentralbanken, og med det en fordring på sentralbanken. Betaling mellom kunder i en bank medfører bokføring i denne bankens hovedbok. Betalinger mellom flere banker gjøres ved bokføring i disse’s hovedbøker og via bokføring i sentralbanken, alternativt en oppgjørsbank i utlandet. For å sørge for tillit er banker regulert og gjenstand for kapitaldekningskrav og andre krav. Regulering av finansmarkedet skaper inngangsbarrierer og gir bankene prismakt og makt til å prise gjeld.
Digitale penger har en rekke fordeler slik som økt konkurranse, økt tilgjengelighet og økt fleksibilitet. Men digitale penger medfører også ulemper, som kostnaden ved å ha mer en enn hovedbok som skal synkroniseres med eksisterende og kostnadene ved at aktørene ikke har tillit til hverandre. Dersom nye aktører skal ha muligheten til å delta må det finnes en mekanisme for å velge dem inn.

Kryptovaluta har mye av de mekanismene som behøves og Bitcoin er den fremste av disse. Aktører (minere) som ønsker å legge transaksjoner til hovedboken må også bevise at de aksepterte en stor kostnad ved å få det gjort, noe som kalles «Proof of Work» (PoW). Ettersom minere konkurrer er det den som legger ned mest arbeid som har størst sannsynlighet for å vinne. Fordelen med PoW er at den tillater nye aktører bare dersom de er villige til å betale prisen for å delta, uten at den nye aktøren har noen kontrakt eller avtale med de andre aktørene, noe som sikrer et komplett desentralt system.

For å sikre at en blokk mines omtrent hvert 10 minutt, tilpasser vanskelighets-graden i algoritmen seg kontinuerlig etter tiden mellom hver blokk. Blir tiden mye mindre enn 10 minutter blir algoritmen vanskeligere å løse og omvendt om det tar lengre tid. Som kompensasjon for å mine en blokk får aktøren/den som miner transaksjons avgiftene + utstedelse av nye kryptovaluta. Dette siste subsidierer kostnaden ved å godkjenne transaksjonene (mine) og holde nettverket i drift.
Ulempen med PoW er at hver miner har fokus på egen kompetansekraft og sub-optimerer investeringene for å vinne i konkurransen slik at øko systemets samlede investering i datakraft er alt for stor og den sosiale faktor reduseres. Dermed forbrukes langt mer elektrisk kraft enn hva som behøves. BoE sin konklusjon er at dersom et land skal benytte kryptovaluta, må det finnes andre mekanismer enn PoW.

Jeg var intervjuet på NRK bare nyheter på radioen torsdag denne uken (22.februar). Spørsmålet om energi sløsing kom selvsagt opp, og jeg forklarte prinsippet med Proof of Stake. Dette vil på det nærmeste eliminere energi sløsingen, ved at minere blir valgt ut på forhånd og det dermed ikke er noen konkurranse. Utvalgsprosessen er et hett tema og konkurransen flyttes dit. En mekanisme er at den som har minet fleste transaksjoner med minst energi på kortest mulig tid tilbake i tid, velges flest ganger. En annen mekanisme er at den som eier mest kryptovaluta blir oftest foretrukket, ettersom vedkommende har mest å tape på feil i mine prosessen. Men da kan man jo kjøpe seg jobb – og det er ikke bra. Uansett kommer det i fremtiden nye algoritmer og sikker verifikasjon av transaksjoner, som bruker lite strøm.