Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Blockchain for mer enn banker

Jeg var på en full dag med Blockchain workshop sist uke i London. Andre bransjer arbeider minst like mye med Blockchain teknologien som bankene.

Mr. Shuji Komayakawa fra den japanske sentralbanken presenterte prosjekt Stella. De benyttet Hyperledger Fabric til å simulere hvordan en Blockchain basert kryptovaluta teknisk vil fungere i Japan ved at for eksempel bankene sto for jobben med å være «noder».  De utvidet den geografiske avstanden mellom nodene for å se hvordan latency problemet ble løst og de koblet ut noder i perioder for å teste stabiliteten i nettverket. Resultatet var positivt og selv med mange noder og store avstander var betalingshastigheten fra en person til neste person på litt under ett sekund. Han konkluderte med « The joint effort has produced a thorough set o fresults that provide reason to be optimistic with respect to the capabilities of DLT within payment systems. The work has, however, been conducted in a test environment and any assumtions regarding the capacity for DLT to be used in production should not be made from this project.

Trade Finance som inkluderer hele verdikjeden fra eksportør til importør med alle fraktedokumenter, tollpapirer og forsikring inklusive betalinger, ble presentert av flere selskaper på scenen, med ulike Blockchain teknologier. Her kommer det sannsynligvis en rekke mer eller mindre ferdige løsninger på markedet relativt snart. Et eksempel er et prosjekt som ble presentert av Commerzbank og TradeIX. Det ble påstått at bankene kan spare opp mot 60 milliarder dollar i året ettersom hurtigere oppgjør reduserer kapitalbinding i «trade finance». Et annet case for trade finance som ble vist var ABN Amro sitt prosjekt Deliv€R som benytter Hyperledger for en komplett trade finance løsning med utgangspunkt i samarbeide med importører i Nederland og havnevesenet i Rotterdam. Målsettingen var enklere papir-flyt og redusert kapitalbinding.

To banker i Finland er sammen med det sentrale eiendomsregisteret (Brønnøysund) og Tomorrow Labs om et spennende prosjekt. Omsetning av eiendom i Finland. Blockchain nettverket inneholder hele prosessen fra selger legger ut eiendommen, kjøper aksepterer prisen og avtalen. Kjøper signerer elektronisk, selger signerer avtalen elektronisk, kjøpers bank sender penger til selgers bank i bytte (atomic swap transaction) mot skjøtet som bevis på at kjøper nå eier eiendommen. «Brønnøysund» registeret var dermed også oppdatert med rett eier. Som en utilsiktet bonus oppdaget prosjektgruppen at de plutselig også hadde løst utfordringer med heftelser på eiendommen i samme slengen. Målsetting nå var å gå live med denne løsningen i 2019, sammen med Finland’s svar på Brønnøysund registeret.

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Blockchain og Kryptovaluta i 975 397 788 130

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.


En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR

Kunstig Intelligens går visst sine egne autonome veier….

En av de største teknologiske endringene de neste årene ved siden av Blockchain er den økende utbredelse av kunstig intelligens. Det kommer til å endre hvordan bankene leverer sine tjenester på, hvordan reguleringsmyndighetene regulerer finansielle tjenester på og hvilke tjenester vi som forbrukere blir tilbudt i fremtiden. Ikke bare fra bankene, men fra de fleste bransjer.

Facebook avsluttet et kunstig-intelligens prosjekt med snakkende roboter for noen uker siden fordi robotene hadde utviklet sitt egen språk, som intet menneske forsto noe av. Systemet skulle bli en tjeneste hvor man kunne snakke i stedet for å skrive i Facebook. Når to roboter snakket til hverandre forsto de hverandre, men for menneskene som hadde laget systemet hos Facebook var det helt uforståelig. Google hadde samme opplevelse for en tid side. Greit å vite at datamaskinene synes Engelsk er en ineffektiv måte å kommunisere på. 

Silvija Seres tok opp reguleringsmyndighetenes utfordring i DN på fredag. To kunstnere hadde laget er installasjon, en robot som brukte Bitcoin til å kjøpe vilkårlig ting på internett for 100 dollar i uken. (Random Botnot Shopper) Innimellom kom det ulovlige produkter som narkotika og falske dokumenter. Spørsmålet hun stiller er Hvem bryter loven? Hvem skal betale skatt av dette og til hvilket land, dersom installasjonen flyttes til andre land? Jeg var invitert på en konferanse arrangert av Norges Bank i Vitenskaps Akademiet i sommer hvor vi konkluderte at teknologien hadde løpt fra reguleringsmyndighetene. Mitt eksempel her var bruk at «smart assets» med Blockchain teknologien, som gjør det umulig med dagens regelverk å beregne moms, skatt, arbeidsgiveravgift etc. av en rekke nye tjenester.

Qi Lu var en av toppsjefene i Microsoft frem til nå i våres, da han sluttet for å starte jobben som COO i kinesiske Baidu. Kina er i ferd med å ta over tronen fra USA som det landet med raskest fremskritt innen kunstig intelligens. Det skrives nå flere faglige avhandlinger om Deep Learning i Kina enn i USA. Patentsøknader rundt kunstig intelligens fra Kina har økt 200 % de siste årene. I Kina finnes det nå både finansiell styrke og datakraft tilstrekkelig for å konkurrere med både USA og andre land. Både Alibaba, Tencent, CIB Fintech og UCloud bygger nye datasentre i stor hastighet, og de flytte det meste ut i skyen. Wuzhen Institute hevder at kinesiske kunstig intelligens selskaper har mottatt anslagsvis 25 milliarder kroner i finansiering i perioden 2012 til 2016.

Kinesiske universiteter ha de siste årene startet egne linjer for kunstig intelligens, og det forventes derfor enda større fart i årene som kommer, når disse studentene blir uteksaminert. En annen fordel Kina har er en massiv mengde data med høy kvalitet. Den enorme utbredelsen av mobile enheter, lagring i skyen og reguleringsmyndigheter som har en mer avslappet holdning til lagring av personlig informasjon (de har mer enn 40 lover om sikker lagring av personlig informasjon, men få bryr seg) gjør at Kina skaffer seg et fortrinn fremfor Europa og USA. Forbrukerne ser ikke ut til å være særlig opptatt av å holde personlig informasjon personlig. Det er også langt vanligere at man bruker stemmegjenkjenning og samtaler i kinesiske tjenester enn i Europa, som gjør at nye tjenester med kunstig intelligens ofte er stemmebaserte. Grunnen er det tungvinte kinesiske skriftspråket. At det finnes 730 millioner kinesiske internettbrukere legger ingen demper på fremgangen. Xiaoice, en voice-bot tjeneste fra Microsoft, som i tillegg til å fortelle vitser er i ferd med å bli en kunstig intelligens forfatter og novelle-skriver, som nå har 100 millioner kinesiske brukere.

bank, sparing, pensjon, Investeringsguiden,

Nå kommer sparebølgen til Norge

Dette blogg innlegget er hentet fra boken min Investeringsguiden som kommer på Hegnar Media årsskifte 2017/2018.

De fleste banker og tilbydere av spareprodukter sliper knivene i disse dager. AksjeSpareKonto slippes om noen uker, og få måneder etter kommer nye IPS. Skal man velge AksjeSpareKonto som kommer 1.september 2017 eller IPS (Individuell Pensjon Sparing) som kommer 1.november 2017? Eller litt av begge? Eller muligens Unit Linked/fondskonto som har eksistert i mange år? Vi nordmenn har 1 150 milliarder kroner på innskuddskonto i bankene, det er i alle fall ikke veldig smart.

AksjeSpareKonto MÅ ha 80 % i aksjer eller aksjefond og hvor lurt er det å kjøpe aksjefond nå, når vi har all-time-high på børsen og står foran noen høstmåneder som historisk er elendig for aksjeinvestorer? IPS på den annen side medfører at man kan diversifisere til renter og obligasjoner når det stormer på børsen.

I figuren er det følgende forutsetninger. Avkastning på aksjefond er 6 % i året. Det benyttes 40 år med sparing. Skatteprosenten er som i 2018. I den åpne aksjefond konto byttes det fond for 10 % av porteføljen hvert år, som betyr at det betales skatt for realisert gevinst hvert år. Det spares 40 000 i året i alle de fem spareformene. Skatten påvirker ikke oppsparingen, men den akkumulerte skatten tas hensyn til ved beregning av utbetalingsbeløpet. I grafen vises det beløp som kan tas ut av sparekonto, tatt hensyn til både realisasjonsskatt, formueskatt hvert år, og skjermingsfradrag. Det er benyttet 0,5 % formueskatt, dvs. noen år med og noen uten formuesskatt. Fribeløpet for formueskatt er i år 1,4 millioner, de aller fleste betaler aldri formueskatt, bare en av tre over 65 år betaler formueskatt i Norge i følge SSB. 2 % rente på bankinnskudd.

40 000 i året har etter 40 år vokst til:

Bank innskudd     2 100 112
Åpne fond           2 794 483
Unit Linked         4 389 412
AksjeSpareKonto 4 558 094
IPS                    4 780 669   (Individuell Pensjon Sparing)
0,5 % årlig           391 256 (årlig forvaltningskostnad fra bank/leverandør)

Disse tallene stemmer neppe med tallene fra din bank. Små endringer i forutsetningen kan gi store endringer i resultatet.

Det er mye som kan variere i dette eksemplet og det er ikke sikker IPS er den beste løsningen for alle. Dersom for eksempel formueskatten er null (noe den er for de fleste), vil AksjeSpareKonto være mer lønnsom enn IPS, selv med skattefradraget hvert år. Unit Link vil også være mer lønnsom enn IPS. Husk at man betaler finansskatt på hele beløpet man tar ut i en IPS, ikke bare avkastningen slik som i AksjeSpareKonto.

Myndighetene vurderer å øke forsikringsdelen i en Unit Link til 150 %, som medfører økte årlige kostnader og sannsynligvis at produktet blir frosset av bankene.

Grunnen til at åpne fond kommer så dårlig ut er at det i dette eksempel er lagt inn at 10 % av porteføljen byttes ut hvert år. Noen fond selges og andre kjøpes. Resultatet er at det må betales skatt hvert år av realisasjonsgevinsten, hvert år.

Dersom banken eller forsikringsselskapet tar 0,5 % av verdien i administrasjonsgebyr i året vil det medføre nesten 400 000 kroner i samlede administrasjonsgebyr for IPS avtalen i løpet av de 40 årene. Dette betyr at det er avgjørende for deg som sparer å velge det selskapet som har lavest årlige gebyrer. Det gjelder også å velge de fond som har de laveste gebyrene, med mindre fondene klarer å levere høy avkastning inklusive gebyrer.

Uansett hvordan man ser på det, kommer bankinnskudd dårligst ut i sammenligningen. Unit Link, AksjeSpareKonto og IPS kommer så tett på hverandre at det stort sett er hipp-som-happ hva man velger.

 

teknologi, innovasjon, blockchain

Kryptovaluta og Blockchain verden rundt

Nå kan man nesten ikke lese en avis eller magasin som ikke skriver om kryptovaluta eller Blockchain. Som de fleste vel fikk med seg ble Bitcoin splittet 1. august. Den originale Bitcoin kalles også Bitcoin clasic og nådde i dag all time High kurs på 3 453 USD pr. en Bitcoin. Det kom en ny Bitcoin med betegnelsen Bitcoin cash (en ny coin) etablert som en fork til Bitcoin som har blokkstørrelse på åtte MB i stedet for en MB for den originale. Det betyr at Bitcoin Cash kan håndtere 50 transaksjoner i sekundet mot den originale 7 transaksjoner i sekundet. Ettersom transaksjonskostnaden de siste månedene har ligget mellom 4 og 5 dollar pr. transaksjon, og køen med transaksjoner som skulle verifiseres var over 24 timer, var det nok på tid at noe skjedde. Men jeg er ikke enig med Jihan Wu i Bitman og gruppen av Kinesiske minere (som i dag representerer nesten 60 % av verdens mine kapasitet) som presset frem denne løsningen. Engelske Adam Back i Blockstream mente det var smartere å øke hastigheten med side-chain. Og slike finnes det 10-15 av allerede. Dermed finnes det nå noen kryptovaluta børser som ikke støtter den nye coinen, slik som Bitmex, Bitstamp og Coinbase. Når dette kunne skje vil det nok skje igjen. Blokkstørrelse på 8 MB er bare som å pisse i buksa for å holde varmen en liten stund til. Hyperledger har informert at de har nettverk som drar rundt 50 000 transaksjoner i sekundet. Bitcoin clasic blir for de som ønsker å investere og de andre blir for de som skal betale raskt og effektivt.  (bildet hentet fra Browaha)


Da kan det muligens være greit å ha med seg hva som skjer på den offentlige og regulativ fronten i noen land.

I Australia annonserte i januar ASX (Australian Security Exchange) at de har inngått en avtale med Digital Asset Holding om å utvikle et Blockchain basert system for oppgjør av børshandler som skal erstatte dagens system (CHESS). Løsningen er nå i prototype og forventes å gå i produksjon i desember i år.
Sentralbanken i Canada har startet en test sammen med de fem største bankene i Canada med en Blockchain basert digital dollar. Dette gjøres blant annet for å hjelpe Fintech selskapene som ønsker å fokusere på betalinger.

Estland er vel kjent for de fleste som en digital innovatør, også når det kommer til Blockchain. Man kan bli E-innbygger i Estland. Blockchain prosjekter finnes både innen bank, helse og offentlig administrasjon.


Den Franske sentralbanken ga ut en rapport i sommer som promoterte den desentrale børs/handel funksjonen i Blockchain, men hadde en del kommentarer når det gjaldt sikkerhet.


I Tyskland har flere av de store bankene som Deutsche Bank prosjekter med Blockchain på flere nivåer. Fidor Bank var en av de første til å benytte Ripple for internasjonale betalinger. Men også flere forsikringsselskaper (se min tidligere blogg om EU), kredittkort og aksjebørser har prosjekter som inkluderer Blockchain.


Isle of Man har myndighetene engasjert seg i en hybrid Blockchain basert prosjekt for KYC og Internet of Things. Hybrid fordi deler av nettverket er distribuert og andre deler lokalt.


Japan har godkjent kryptovaluta som offentlig godkjent betalingsmiddel. Etter kollapsen av Mt.Gox i 2014 har det japanske finanstilsyn innført at kryptovalutabørser må ha konsesjon.


Den nederlandske sentralbanken har forsket på en kryptovaluta med navnet DNB Coin i over to år. Nederland har flere prosjekter både for Blockchain og ulike kryptovaluta.


Singapore har stor fokus på å bli en finansiell hub for Asia, med mye Fintech på programmet. Blockchain er en av de teknologiene det satses på og de har en rekke kryptovaluta selskaper etablert på de 719 kvadratkilometer dette lander består av som BitX, CoinPip, Coin Supermarket og Tembusu Systems. E24 skrev i dag om 17 årige Gabriel som har et debet kort fra TenX i Singapore med Ethereum som han brukte til å kjøpe pizza og cola i Kristiansand. http://e24.no/privat/bitcoin/gabriel-17-betaler-pizzaen-med-ethereum/24110315


Jeg slutter her og lar være å nevne USA og Kina, som har en enorm fokus på Blockchain og kryptovaluta, både fra statlige organer og private selskaper.
Det finnes nå mer enn 900 ulike kryptovalutaer. Mer informasjon om kurser her https://coinmarketcap.com/currencies/