Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Sentralbanker med kryptovaluta - 2018

Nå starter World Economic forum i Davos. Før fjorårets forum informert WEF at 90 sentralbanker arbeidet med Blockchain/DLT. Hva har skjedd? Sist uke lanserte Venezuela sin kryptovaluta Petro basert på ERC20 token (basert på Ethereum teknologien) som støttes av et fat olje for hver Petro sentralbanken utsteder. Litt senere blir dette dementert, men ryktene sier at både den første og andre informasjonen er lagret på web server til myndighetene. Petro ble lansert av president, Nicolás Maduro senhøsten 2017. Venezuela hadde i 2017 hele 1 500 % inflasjon, og samtidig verdens største forekomst av olje. Tilliten til sentralbank-penger er fraværende, noe den er i mange land i sør Amerika. Den japanske banken Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. planlegger å lansere sin egen kryptovaluta i mars i år, ifølge investorpedia. Det skjer etter at den Japanske sentralbanken har investert betydelige summer i en test av sentralbank utstedt kryptovaluta (basert på Hyperledger/Ethereum teknologien) , noe jeg har informert om i tidligere blogger. Den nest største banken i sør Korea (Shinhan Bank) har informert at de støtter flere krypto børser, forutsatt at de kan få på plass regler som er i henhold til myndighetenes hvitvasking regler (AML). I India har sentralbanken fulgt handelsmønsteret til en rekke krypto børser og konkludert at inntekter fra kryptoinvesteringer for nære 50 milliarder kroner, kunne vært skattlagt om myndighetene hadde vært mer proaktive. Vi er på vei inn i et spennende år.

Den engelske sentralbanken har publisert flere dokumenter med fokus på hvordan en kryptovaluta kan utstedes uten at økt pengemengde fører til inflasjon. Den kanadiske sentralbanken var deltager i prosjekt Jasper sammen med en gruppe kanadiske banker som startet i 2016 med fase 1, fortsatte i 2017 med fase 2 og det er rapportert nå at fase 3 startet like før jul. Fokus her er å få Blockchain teknologien til å fungere og hvordan sentralbanken skal veksle fra fiat penger til kryptopenger. Sentralbanken i Singapore startet sent 2016 et prosjekt sammen med børsen i Singapore og en gruppe internasjonale storbanker (Bank of America Merrill Lynch, Credit Suisse, DBS Bank, The Hongkong And Shanghai Banking Corporation Limited, J.P. Morgan, Mitsubishi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3, Singapore Exchange, UOB Bank, and BCS Information Systems) prosjektet Ubin, med erfaring fra det kanadiske prosjektet Jasper fase 1. De tok skrittet litt lengre enn Jasper og testet hvordan friksjonen mellom «gammeldags» betalingsinfrastruktur (de er mer moderne og bedre enn oss i Norge med straks betalinger) og en kryptovaluta betaling kan fungere. De har annonsert starten på en ny fase snart. Den Japanske sentralbanken har gjennomført prosjekt Stella sammen med den europeiske sentralbanken. Fokus her var om stabiliteten er god nok i en Blockchain basert infrastruktur og om det var skalerbart nok. Den europeiske sentralbankens oppgjør håndterer 70 transaksjoner i sekundet på det meste. Oppsummeringen var at det ikke var noe problem med skaleringen med det antall transaksjoner pr. sekund som trenges i dag, og stabiliteten var upåklagelig. Utfordringen kom når det kom for mange noder (banker) med i testen. Ettersom det er snakk om private nettverk (les mer om det i boken min), er også det å holde privat og offentlig informasjon adskilt en utfordring.

Det interessante er selvsagt hvorfor sentralbankene og deltagende banker legger ned så mye energi og investeringer i dette. Et poeng flere av disse prosjekter med sentralbankene poengterer er at Blockchain nærmest eliminerer mange av de risiko elementene som finnes i dagens finansmarked, slik som motpart-risiko og kreditt-risiko gjennom design av smartkontrakter.

Mange antok i 2017 at den første sentralbank-utstedte kryptovaluta kommer i 2018, fra en av de store landene, slik som England, Canada, Kina, Japan eller Singapore. Selv om enkelte konsulent selskaper som har deltatt i flere av disse testene, slik som Deloitte, har kommentert at det er på tide å slutte å teste, men å sette Blockchain/DLT basert kryptovaluta ut i produksjon i begrenset skala – tror jeg nok at det tar mer enn 2018 før noen av de store landene tør lansere en sentralbank utstedt kryptovaluta. Den engelske sentralbanken har for eksempel foreslått en makroøkonomisk ordning der privatpersoner kan veksle fra pund til kryptovaluta rett i sentralbanken. Det betyr risikofri innskudd med rente og lån rett i sentralbanken, noe som vil ha store negative konsekvenser for den omfattende engelske bank-bransjen. Dermed vil det nok ta noe tid å gjennomføre, om det i det hele tatt gjøres, uten at det betyr at Blockchain/DLT teknologien er en bremsekloss.


Det er bare å følge med videre.

teknologi, bank, blockchain, Investeringsguiden,

Skrue McDuck i Bitcoin og kryptovaluta-bingen

Norge har fått mange nye og helt ukjente millionærer det siste halvåret, og verden har fått nye dollar billionærer. Chris Larsen’s kryptovaluta formue passerte 55,8 milliarder USD (ca. 450 milliarder norske kroner). Han eier 5,19 milliarder XRP (valutaen i Ripple) og 17 % av aksjene i selskapet Ripple, som han var med på å starte. Han er med det rikere enn Larry Page (Google) og Larry Elisson (Oracle). Jed McCaleb startet Ripple sammen med Chris og eier 5,3 milliarder XRP til en verdi av i overkant av 20 milliarder USD. Jed McCaleb startet senere Blockchain teknologien Stellar med kryptovaluta XLM og har en milliard XLM (valutaen i Stellar) til nye 800 millioner USD. Jed McCaleber er med det 1 milliard dollar rikere enn Elon Musk. I Ripple finnes det flere med kryptoformuer over en milliard USD.

www.ccn.com annonserte sist uke at det kan finnes så mange som 200 nye dollar milliardærer i ulike kryptovaluta, og trakk frem Winklevoss tvillingene som eksempel. Ved å programmere et enkelt program i Bitcoin kan man fort sette opp en «femti på topp» liste over de wallets som har flest Bitcoin. Mange av de på topp eies av Bitcoin børser, men de aller fleste er eiet privat. Og det er sannsynlig at noen har flere enn en Bitcoin wallet. Noen i toppskiktet, slik som Winklevoss brødrene vet man wallet adressen til og kan regne seg fram til verdien i dollar. Det er nå også wallets som gjør det mulig å knyte flere wallets sammen slik at eieren lett kan få oversikt over verdiene i de ulike wallets. Det er antatt at Satoshi Nakamoto, som grunnla Bitcoin, har en million Bitcoin i sine wallets, til en verdi av 16 milliarder dollar.

Jeg holder en del foredrag i Norge om Blockchain og kryptovaluta, og ikke helt sjeldent kommer det tilhørere bort etterpå og forteller om sine Bitcoin og kryptovaluta investeringer. Det er ofte mage millioner kroner i fortjeneste. Jeg vil ikke bli forundret om det er mer enn 250 Nordmenn som har tjent mer enn en million norske kroner på Bitcoin og kryptovaluta. Samtidig at mer enn 50 har tjent mer enn 10 millioner. Her får norske banker en helt ny kundegruppe formuende personer, unge og med fokus på digitale tjenester. Dagens Næringsliv kunne presentere 10. desember at Kristoffer Koch kjøpte 5000 bitcoin for 200 kroner i 2009. Det har finansiert leilighet og hytte, ga ti millioner kroner i salgsinntekter i desember, samt verdier for ytterligere ti millioner kroner i de siste 100 myntene han har igjen. De siste 100 myntene er nå verd 16 millioner kroner.

Dersom de fleste er smarte investorer og selge ut før det smeller (og det gjør det jo til slutt), og oppgir gevinsten på skatteseddelen slik de skal, renner det fort inn noen ti-talls millioner inn i statskassen. Gevinst på kryptovaluta er skattbar finansinntekt på linje med aksje avkastning (men uten skjerming rente) og skattlegges med 30,82 %. Det skal muligens også betales formueskatt?

 

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain

2017 - året da Bitcoin kursen gikk bananas

FOMO (Fear Of Missing Out) ble stadig mer synlig mot slutten av året, og stadig flere kjøpte Bitcoin av hverandre på www.LocalBitcoins.com og andre bytteplasser. Hva skal man vel en megler eller børs? Det er jo fryktelig gammeldags. Himmelferden til Bitcoin dro med seg resten av røkla (som nå teller minst 1 400 ulike kryptovalutaer). Økonomiprofessorer forstår åpenbart ikke hva som foregår og ledende bankfolk som Jamie Dimon som er sjef i JPMorgan kaller de som kjøper Bitcoin for idioter og truer med å sparke ansatte som er dumme nok til å handle Bitcoin. (jeg er litt usikker på hvem som er dummest her) Han sammenlignet kursen på Bitcoin med tulipanløk boblen som sprakk februar 1637 i Amsterdam. Den boblen varte nesten to år før den sprakk, og det var en ren tilfeldighet at den sprakk når den sprakk. Hadde det ikke vært for at en liten delegasjon ikke klarte å komme seg til børsen i Amsterdam på forfallsdato for en termin avtale, hadde boblen fortsatt en stund til. Dot com boblen i 2000 varte også noen år før den sprakk. Så hvor lenge kan Bitcoin boblen leve før den sprekker? Eller er det en boble?

Jeg gjetter at Bitcoin koster et sted mellom 2 000 dollar og 200 000 dollar ved utgangen av 2018.

Det blir også hevdet fra såkalt kyndig hold at disse kryptovalutaene ikke har noen substansverdi. Er det riktig? Ethereum, IOTA og mange andre er egentlig utviklingsmiljøer og operativsystem for Blockchain og distribuert data og regnskap systemer (DLT). Det samme er i prinsippet Microsoft og Oracle også, men basert på gammel teknologi. Så hvorfor har ikke Ethereum verdi når Microsoft er verd hele 660 milliarder dollar på børsen? Det er nok neppe Vitalik Buterin (grunnlegger av Ethereum) sitt ønske at kursen har gått i taket slik som nå, det lager ikke så lite problemer for kongstanken hans.

Man kan sette et lite spørsmålstegn når man leser i avisen at mange, og spesielt i USA, betaler Bitcoin kjøp med kredittkort gjeld. Da går det fort nedover når det går nedover. Og det gjør det jo alltid til slutt.

Det kan muligens være på sin plass å se på hva som kjennetegner en boble etter klassisk økonomisk teori. Nå er det ikke sikkert Bitcoin følger klassisk teori, men likevel…..

1 Tidlig adoptere: Når noe nytt er på vei er det ofte bare noen få som har troen på det og interesserer seg for å bruke tid og energi på det. For eksempel en innovativ ny teknologi eller rentenivå som er historisk lav.

2 Prisstigning: Prisene stiger sakte i begynnelsen, men så får de fart etter hvert som flere og flere kommer inn på markedet. I løpet av denne fasen tiltrekker den aktuelle teknologien eller investeringen utstrakt mediedekning.

3 Eufori: I denne fasen blir forsiktighet kastet til vinden. Finansekspertene kaller det «den større idiot" teorien. Investorene regner med at det finnes noen andre som vil kjøpe til en høyere pris om noen dager eller uker. FOMO (fear of missing out).

4 Fortjeneste: John Maynard Keynes sa, "markedene kan forbli irrasjonelle lengre enn du har råd til." På noe tidspunkt begynner noen å ta gevinst på grunn av den ekstreme kursoppgangen, det blir færre kjøpere og flere selgere.

5 Panikk: I panikkstadiet gårprisene ned i raskt tempo. Selg for enhver pris, spesielt om man har lånefinansiert investeringen i eufori fasen (noe mange har gjort med Bitcoin nå). 

6 Gjenoppstandelse: Etter at panikken har lagt seg og markedene har roet seg starter en ny periode med oppgang i prisen. Som regel har investorene lært av panikken, men overraskende ofte er hukommelsen kortvarig.

teknologi, innovasjon, blockchain

Privat eller anonym med Blockchain

Når Satoshi Nakomoto lanserte Bitcoin oktober 2008 var det viktig for han/hun/dem at den som sendte og den som mottok betaling skal være anonym. Det har jo ført til at banker har holdt seg unna, fordi myndigheten krever at alle som deltar i en betaling skal vise sin identitet for å forhindre terrorfinansiering og korrupsjon, eller heller at det skal være mulig å oppdage at slikt har skjedd. Men det er en forskjell på å være anonym og å være privat. Dersom du går til legen ønsker du at legen kjenner intime detaljer om deg slik at du får rett behandling, du ønsker ikke å være anonym slik at legen ikke vet noen ting om deg. Men du ønsker ikke at andre utenfor legekontoret skal få vite det. Da er dette privat informasjon. Det er greit at sykehuset får tilgang til denne informasjonen, dersom du er utsatt for en ulykke.

Slik er det også med betalinger. Det er OK at banken vet hvem du er og hvem du betaler til, og det er OK at Finanstilsynet får tilgang til denne informasjonen, for de har taushetsplikt. Men det er IKKE OK at naboen eller de på kontoret får all informasjon om betalingene dine og hvor mye du har på konto.
Monero Blockchain basert teknologi har slått seg opp etter sommeren 2017 med påstanden om at alle som betaler eller mottar betaling er helt anonyme. Monero har i følge DN fått med seg artister som Mariah Carey, Weezer, Kaskade, Motorhead og Toby Keith fordi de mener at anonymitet er viktig. Utfordringen med Bitcoin er at de aller fleste som bruker Bitcoin ikke er anonyme.

De siste årene har digitaliseringen utviklet flere kommersielle aktører som Google, Facebook, Amazon, WeChat, Alibaba og en rekke andre som snart vet mer om hver av oss enn vi vet selv. Så kommer bankene som ned til hver minste øre vet hvordan finansene våre er. I 2018 innføres PSD2, som gjør at alle bankene snart vet alt, uansett hvilken bank du bruker, om du som kunde aksepterer det.

Samtidig som EU myndighetene åpner opp for deling av informasjon med PDS2, begrenser de deling av informasjon med GDPR. GDPR er et EU direktiv som skal begrense muligheten for at privat informasjon kommer på avveie og at de store innsamlere av digital informasjon må ta mer hensyn til forbrukerne og ikke misbruke den informasjon de har samlet inn. PSD2 og GDPR går hver sin vei.

Dersom de som utvikler nye Blockchain eller DLT teknologier hadde lært seg forskjellen på privat og anonym hadde teknologien fått langt mer innpass i større grupper, og bankene hadde neppe vært like restriktive. Dersom myndighetene kunne søke etter mulig terrorfinansiering, korrupsjon og skatteunndragelse på en enkel måte, hadde nok også finanstilsynet og sentralbanken bidratt mer positivt til utbredelsen av DLT. Og hadde du og jeg hatt bedre styring over bruken av de digitale dataene Facebook og Google har samlet på oss, hadde vi nok hjulpet dem enda mer. Hvorfor betaler for eksempel ikke Google meg noe når de tar betalt av en butikk som ønsker informasjon om hva jeg søker på, på internett, selv om de ikke opplyser til butikken om hvem jeg er.

 

teknologi, innovasjon, bank

VIPPS + BankAxept + bankID = betaling i et knøtteskall

Sist uke informerte VIPPS, BankAxept og BankID (VBB) at de slår seg sammen i et felles selskap. Uken før var professor Tor W. Andreassen fra NHH ute i Finansavisen og forklarte at plattformselskaper som GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple) prises mer enn dobbelt så høyt som tjenestetilbydere. Utfordringen til VBB er at selskapet får nær monopol på mobiltelefonbetalinger og underliggende infrastruktur i et knøttlite land som Norge. Den underliggende infrastrukturen er så treg og kostbar at Norges bank gjentatte ganger, senest på betalingskonferansen for noen uker siden, anmodet om at noe bør gjøres og det snart. En utfordring med monopoler slik som VBB i den digitale verden er at de normalt konstant blir utfordret av nye og mer innovative aktører. Og skal noen lykkes i Norge må de rykke opp verdikjeden med roten. Jeg hadde er blogg-innlegg den 1. november hvor jeg var mer detaljert om de amerikanske plattform selskapene.


Jeg hadde gleden av å ha en lang samtale med AliPay sine representanter i Norge for noen dager siden. AliPay har over en milliard brukene av mobilappen sin. AliPay er ikke en tjeneste slik som VIPPS, men en plattform og et økosystem. Anslagsvis 530 millioner i Kina, 200 millioner i India (Paytm), Thailand (sammen med Kasikorn Bank), Malasia (sammen med Public Bank Bhd) og andre land. Oppstarten i India var spesielt imponerende og falt sammen med statsminister Modi’s “Demonetization”av India i fjor ved å inndra de største sedlene fra sirkulasjon for å redusere korrupsjon. Paytm er så langt den klare vinneren og klarte imponerende 5 millioner nye brukere de to første ukene i november (400 000 nye kunder pr. dag), de gjennomfører over 7 millioner betalinger pr. dag (dobbelt av hva Nets gjør). De aller fleste betalinger i India kommer fra Android telefoner. I Norden har AliPay et godt samarbeide med Epassi i Finland, og Finland har nå en rekke butikker som aksepterer AliPay for kinesiske turister. Også i Norge er det stadig flere butikker som aksepterer AliPay. AliPay sin strategi er å gå inn i nye land i samarbeide med en lokal bank, slik de har gjort i Malysia og Thailand. AliPay er et typisk plattformselskap hvor betalinger er bare en liten del av tilbudet. Man kan kjøp reiser, bestille taxi, forsikring, filmer og underholdning og mye mer i en og samme mobilapp. De har en god palett med API som inviterer andre til å bygge tjenester på toppen av AliPay. Den andre store leverandøren fra Kina er WeChatPay fra Tencent som har tjenester veldig lik hva AliPay har og er omtrent like store. WeChatPay inngikk et samarbeide med spanske BBVA for en stund siden og har et mål om å vokse i Europa.


Bain & Company’s (har også kontor i Oslo) har nylig gjennomført en undersøkelse med 133,171 bankkunder i 22 land. I land med tidkrevende bank prosesser slik som i India og Mexico vil opp mot 90 % av bankkundene like godt ha tillit til et teknologiselskap som en bank for å passe på innskuddet og betalingene. En grunn til at for eksempel M-PESA har lykkes så godt i Kenya er at teleselskaper har langt større tillitt i befolkningen enn hva bankene har. Hele 27 % av kundene i USA bruker Siri, Alexa eller Google Assistant tjenester og forventer å kunne bruke tilsvarende til banktjenester. Santander har lansert stemmestyrte banktjenester i England og Capital One i USA. Ved å lansere nye digitale tjenester viser undersøkelsen at bankenes tillit øker hos sine kunder. De fleste svarte i undersøkelsen at de like gjerne vil ha tillit til de teknologiselskapene de alt benytter slik som Facebook, Google, Twitter, Alibaba og Tencent, som sin daglige bank. Dette stemmer med andre undersøkelse flere av de store internasjonale konsulent selskapene har gjort de siste årene. Når kundeflaten blir digital og pris blir enkel å sammenligne er enkelhet den dominerende kjøpsdriveren ved siden av pris.


Banktjenester er strengt regulert, men det kan tenkes at bankene ikke bør gjemme seg bak denne inngangsbarrieren for lenge? Den teknologiske utviklingen går nå så fort at reguleringsmyndigheten ikke klarer å følge med. De siste måneders eksplosive volum i ICO er et eksempel på det. Det er derfor ikke helt utenkelig at det kommer en ny form for finansielle tjenester som unngår å være regulert, men at de blir selvregulert. Med selvregulert mener jeg at de får volum fordi kundene har tilstrekkelig tillit til selskapene. Har de ikke tillit mister de kundene sine, dermed har de et økonomisk insentiv til å sørge for sikkerhet og tillit. Og da er en konsesjon fra Finanstilsynet irrelevant for kunden.