Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

innovasjon, bank

Sentralbanker i endring og Helge Ingstad

Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra.  Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?

The Economist av 13. april hadde fokus på sentralbanker og deres uavhengighet. Donald Trump har gjentatte ganger åpent kritisert sentralbanken i USA på Twitter for å heve rentene. Han ønsker selvsagt lavere renter til folket for å sørge for at han blir gjenvalgt som president for en ny fireårs periode. Han er ikke den første presidenten til å gjøre nettopp det. Richard Nixon er muligens den som er mest omtalt for å skjelle ut sentralbanksjef Arthur Burns før valget i 1972. Et resultat av trykket fra Nixon på 1970 tallet var en eskalerende inflasjon som det tok tiår å få kontroll over. I 1977 skrev den norske professoren Finn Kydland sammen med Edward Prescott en banebrytende rapport om forholdet mellom styring av inflasjon og renter som de kalte tids-inkonsistent, som de fikk nobels pris for i 2004. I mitt dokument om Private Digitale Penger argumenterer jeg at sentralbanker bør være uavhengige av den politiske styringen. De har begge sine verktøy for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i økonomien for landets innbyggere. Sentralbanken har renten som kan bidra til økt eller redusert hastighet i økonomien, i tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.

Vi er i endring, noe vi som driver med teknologi definitivt både elsker og jobber for. Det gjelder også økonomien og hva som gjør at det vi som lever i Norge, både privatpersoner og selskaper, ønsker av fremtidens økonomi. Forutsigbarhet er definitivt en av de viktigste brikkene for fremtidig lykke, og da er en forutsigbar rente sammen med en forutsigbar inflasjon og verdioppbygging viktig. Det medfører for eksempel at kraftig nedgang i boligprisene eller verdien av aksjer på børsene ikke er ønsket. Selv om det skjer med jevne mellomrom. Samtidig er det arbeidskrevende at valutakursene endret for mye for mange bedrifter. Bildet er sammensatt og man skal ha mange tanker i hodet samtidig.

Endringer i økonomien medfører selvsagt at sentralbankloven bør endres med jevne mellomrom. Jeg jobbet som konsulent i valutaavdelingen til Kreditkassen som nå er Nordea på 1980 tallet. Bretton Woods regime med fast valutakurs kollapset i 1971 etter at USA (Nixon igjen) gikk bort fra knyting mellom gullprisen og valutakursen. Under Bretton Woods hadde vi en fast valutakurs i forhold til dollar og sentralbankene kjøpte og solgte valuta for å holde kursen innen 2,5 % endring. Etter Bretton Woods han sentralbanken fokus på inflasjon, nå på 2 % pr år, og valutakursen er av mindre interesse.

Sentralbanken i EU (ECB) går inn i et år med store skifter. Tre av de mest dominerende personene i ECB inkludert lederen Mario Draghi skal skiftes ut. Også sjefsøkonom Peter Praet skal ut. I tillegg skal 8 av de 19 medlemmene i gruppen som bestemmer rentene til ECB skiftes ut. Samtidig er det valg på nye medlemmer til EU parlamentet, der det er 751 medlemmer fra EU landene. Det er interessant at ECB har hovedkontor i tyske Frankfurt, og ikke Brussel hvor mye av resten av EU befinner seg. Kalle Moene hadde et interessant innlegg i Dagens Næringsliv på lørdag med overskriften «varsellamper bør lyse når noen sier - som økonom mener jeg….». ECB har holdt rentene svært lave i lang tid. Alt for lave og altfor lenge mener mange økonomer. Noen påstår av dersom vi får en finanskrise snart er sentralbankene uten verktøy for å sørge for den forutsigbarheten befolkningen ønsker, så vi får håpe det ikke kommer noen finanskrise snart. Ettersom det er et faktum at ulike økonomer er uenig om det meste angående påvirkning og effekt, blir det spennende å se hvilke endringer nye koster i ECB kan medføre. Makroøkonomi er åpenbart ingen eksakt vitenskap.

Verdensbanken fikk en ny leder sist uke da David Malpass tok plass i sjefsstolen, etter at president Trump hadde nominert han. Malpass kommer fra sentralbanken i USA. Også der er det ulike syn på hva banken bør foreta seg. Frem til nå har jobben vært å sørge for at alle har en bankkonto og kan delta i utviklingen, redusere antall såkalte «unbanked». Verdensbanken har beregnet at om lag 8 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen noe som utgjør 736 millioner mennesker, redusert fra 10 % i 2015 til 8,6 % i 2018. Det er i stor grad India, Bangladesh og Kina som har stått for reduksjonen, det blir vanskeligere å redusere ytterligere når det etter hvert er Afrika som utgjør det meste av tallet. USA ønsker nok også å redusere muligheten for at Kina og andre store fremadstormende økonomier skal få billige lån fra verdensbanken, noe de har fått frem til nå.  Igjen politisk press på en sentralbank. Verdensbanken er igjen ute med henstilling til bankene om å ta mindre betalt fra fremmedarbeidere, det vil si mennesker som jobber i andre land for å skaffe familien hjemme mat på bordet og skole til barna. Ofte er det aupair, servitører i restauranter og andre relativt dårlig betalte jobber. Betalinger til det vi kaller land i utvikling var på hele 550 milliarder dollar (ca. 4 500 milliarder kroner) i 2018, mer enn samlet utviklingshjelp på verdensbasis. Kostnadene for å sende penger hjem ligger på mellom 5 % og 25 %, og kan ta flere dager, på det mest ekstreme 25 dager. Forklaringen ligger i det internasjonale betalingssystemet med hvor både 3 og 4 banker ofte er involvert i samme forsendelse.     

Jeg var inne på amerikanske dollar som verdensvaluta i min rapport om private digitale penger (PDP). USD som reserver til sentralbankenes valutareserver har sunket fra litt over 70 % i 1999 til litt over 60 % i 2018, og er ventet å synke ytterligere de neste årene. Kina er en av de største kjøpere av fysisk gull det siste året, etter at Russland har hatt den posisjonen noen år. I følge en artikkel i Financial Times 21. mars har Kina kjøpt hele 32 tonn gull, bare i år og nær 800 tonn siden 2013, mens Russland har kjøpt nesten tusen tonn siden 2013. På plassene bak kommer Kazakhstan, Tyrkia og Qatar.     

     

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Krypto og reguleringer, våren 2019

De siste ukene har vært innholdsrike angående krypto og reguleringer.

Finansavisen hadde lørdag 13. april et innlegg om IMF sjefen Christine Lagarde som i et intervjue med CNBC sa «Jeg tror distruptiv teknologi enten man kaller det krypto aktiva, token, kryptovaluta eller noe annet kommer til å ryste det økonomiske systemet. Men vi ønsker ikke så mye rystelser at vi taper den nødvendige stabiliteten.» Hun foreslår flere og bedre reguleringer. Hun har også sagt at sentralbankene bør utstede kryptovaluta. Jeg har tidligere nevnt at flere sentralbanker arbeider med det de kaller digitale sentralbank penger (DSP).

Sist uke ble også forslag til en ny lov kalt Token Taxonomy Act of 2019, H.R. 2144 lagt frem i USA. Loven skal først endelig vedtas i kongressen før den blir gjeldende. Dette blir også førende for de føderale reguleringsmyndighetene i USA. Det var en gruppe kongressrepresentanter ledet av Warren Davidson som fremmet forslaget. Utgangspunktet er at det i USA finnes flere stater som har regulert krypto aktivitet slik som New York som har en egen Bitlisens. Også andre stater har en liberal regulering av kryptovaluta.  Det som er klart er det som kalles Security token sidestilles med aksjer i de fleste land både hva gjelder skatteregler og innehav. Det som skaper utfordringer er utility token som ofte kan være kjøp av en tjeneste en gang i fremtiden, og andre varianter at krypto som ikke kan sees på som aktiva post, slik aksjer er. Dagens lover i USA er i prinsippet lover som ble skrevet i 1933 og har gjennomgått endringer med visse mellomrom. Det Token loven nå gjør er å skrive om alt på nytt, laget for ny teknologi både Blockchain, DLT og andre digitale teknologier.

USA har de siste årene opplevd flukt av smarte Blockchain baserte selskaper til Malta, Gibraltar og Sveist hvor reguleringene er mer oppdaterte på ny teknologi. Det er også flere amerikanske oppstartselskaper som har flyttet til Dubai og Asia, med et stort antall ansatte. Det kongressrepresentantene ønsker er regulering i USA som gjør at selskapene kommer tilbake og i tillegg at USA tiltrekkes seg smarte oppstartselskaper fra resten av verden.  I Kina har for eksempel president Xi Jinping sagt at Blockchain kommer til å bli ti ganger viktigere enn internett var. Til tross for det har Kina nedlagt forbud mot mining av Bitcoin. Men Blockchain er veldig mye mer enn Bitcoin.

For noen uker siden var SEC (reguleringsmyndighetene i USA) ute med en rådgivningsrapport til de som ønsker å utstede og investere i krypto. Rapporten heter «Framework for ‘Investment Contract’ Analysis of Digital Assets». Den poengterer at Howay testen bør brukes, som går ut på «Om det ser ut som en and, svømmer som en and og kvakker som en and er det sannsynligvis en and». Det gjør at ICO for eksempel ansees som aktiva på linje med aksjer. Videre gir rapporten flere eksempler på tokens og hvordan de bør klassifiseres.  

En av utfordringen for reguleringsmyndighetene er aktiva basert på en desentral arkitektur slik som Bitcoin, hvor det ikke er noen sentral organisasjon eller selskap som står ansvarlig og kan kontaktes. Dette er også noe Christine Lagarde var opptatt av i sitt intervjue med CNBC.

The Financial Stability Board (FSB) leverte tidlig i April en rapport som ble behandlet på G20 møte 11 og 12 april. Hensikten var å få en global standard for regulering av Blockchain og kryptomarkedet. Rapporten kan hentes ned som pdf file her

Europa er på dette område svært fragmentert, med enkelte land som Malta og Sveits som lager sine egne reguleringer, mens EU sentralt (Malta er i EU) henger etter. Det gjør at mange land, som Norge, sannsynligvis avventer til EU har innført regulering felles for hele EU. For aktørene i krypto verden, både investorer, oppstartselskaper, banker og selskaper som er potensielle for å benytte krypto til betaling betyr dette utfordringer og oppstartselskaper i kryptobransjen foretar regulerings-arbitrasje, d.v.s. flytter dit rammeverket tillater det. Bankene har krav om å være sikker på hvor midler som betales kommer fra og hvor de blir av, muligens i mer enn ett ledd bakover. I det tradisjonelle betalingssystemet finnes det «svartelister» som sørger for at betaling til enkelte selskaper og privatpersoner stoppes på veien for å unngå hvitvasking, korrupsjon, kriminelle handlinger og terrorfinansiering. Slike mekanismer finnes ikke enda i den distribuerte verden, som gjør at banker og store selskaper er skeptiske. Det er også et krav at transaksjonene er sporbare, noe Bitcoin og et par andre kryptovalutaer er, slik at det kan dokumenteres hvem som betaler og hvem som mottar verdier. 

Om du ikke alt har leste min rapport om private digitale penger, anbefaler jeg det herved.        

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

teknologi, innovasjon, blockchain

Tjenester basert på Blockchain i produksjon - del 2

Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon, dette er versjon 2 med 10 nye tjenester. De første 10 ble presentert høsten 2018, innen sommeren kommer jeg med 10 nye.

 

Jeg har laget er dokument med alle de 20 tjenestene som jeg har listet så langt. Du kan laste ned dokumentet her.

 


11-IBM Food trust (les mere her)

Hvert år blir millioner av mennesker syke av E.coli fra salat og salmonella fra egg. I tillegg dør millioner av mennesker hvert år etter å ha tatt falske medisiner kjøpt billig på internett. Tillit til at de produktene vi inntar er fri for farlige stoffer og ikke gjør oss syke blir viktigere og viktigere, når verdikjedene blir lengre og lengre. En vanlig salatblanding i USA har følgende typiske verdikjede: 1)bonden planter frøene som skal bli salat og salaten gror opp 2)bonden høster salaten 3)så sendes salaten til et selskap som vasker og klargjør salaten 4)så sendes den til et distribusjonssenter hvor den pakkes og lastes på transport 5)i butikken legges den på kjølelager 6)så hentes den fra kjølelager og legges i kjøledisken i butikken. Alle steder på veien fra bonden til din handlekurv er den i nærheten av eller i kontakt med tusenvis av andre grønnsaker og produkter. Dersom salalaten er infisert med E.coli – hvor kommer smitten fra? De fleste verdikjeder har frem til nylig brukt ordre og pakksedler på papir, noe som er tidkrevende å finne tilbake i. Tiden det tar å finne smittekilden er kritisk.  IBM Food trust sørger for at hele verdikjeden er digitalisert og i tillegg brukes Hyperledger Blockchain for å sørge for at verdikjeden blir gjennomsiktig for alle som deltar, inkludert kunden i butikken som kan skanne barcode/QRcode. Tiden det tar å finne smittekilden har i enkelte tilfelle blitt redusert fra 7 dager til noen sekunder. I løpet av 2018 har en rekke store selskaper tatt teknologien i bruk som Golden State Foods, McCormick and Co., Nestlé, Tyson Foods og Wal-Mart Stores Inc.

Her er en glimrende video fra en bonde i USA (2 minutter) som leverer til Wal-Mart.

 

 

12-Jeg eier mine data

Mine data eller «my data» prosjekter er i skuddet om dagen. Etter en rekke innbrudd og tyveri av personlig informasjon i 2018, inkludert Cambridge Analytica fadesen med Facebook sommeren 2018, og at kredittkort informasjon til 380 000 kunder i British Airways ble stjålet september 2018, noe som bare er toppen av isfjellet i en lang rekke datatyverier i 2018. De vi kjøper varer og tjenester av får mer og mer informasjon om oss og våre vaner, og vi blir mer og mer et produkt for smarte tjenester som bruker data som samles inn.

En av de tjenestene som ønsker å bidra til en sikrere hverdag for oss er Hu-manity (les mer her). De lanserte sommeren 2018 en Blockchain basert tjeneste som benytter Hyperledger Indy for sikker identitet.   

Tanken er at hver person skal ha kontroll på alle data som er lagret, og kan bestemme hvem og hvorfor andre skal få tilgang. Det opplyses også på hjemmesiden at slike data er verd tusenvis av millioner kroner, som nå tilfaller de som samler inn data og ikke deg som eier av data. Det er et titalls lignende prosjekter på vei ut i markedet, og det er selvsagt å håpe at noen en dag finner en god global løsning på dette.

 En liten liste med fadeser der private data er på avveie:

Facebook -Cambridge Analytica medførte at minst 50 millioner profiler kom på avveie. Det er senere oppdaget at andre apper også har delt personlige opplysninger fra Facebook, 2018.

Aadhaar i India er et ID system for alle 1,3 milliarder i India og hadde et datainnbrudd som resulterte i at informasjon om 100 millioner indere kom på avveie.

British Airways opplevde at kredittkort informasjon om 380 000 kunder ble stålet, 2018.

Hotellkjeden Marriott International opplevde at privat informasjon om 500 millioner gjester ble stjålet, mellom 2014 og 2018.

Yahoo ble frastjålet privat informasjon om 3 milliarder brukerkontoer i 2016.

Her er en list med 10 av de største innbruddene frem til desember 2018

 

13-Luftfart

NIIT er et spansk selskap som har spesialisert seg på luftfart industrien. De lanserte produktet Chain-m september 2018, basert på Hyperledger Fabric. (les mer her) Chain-m gir flyselskaper, reiseagenter, selgere, flyplasser og andre muligheten til å følge med på antall billetter solgt, hvilke flyselskap som selger hvilke billetter, hvor my billettene koster (bare totaler), hvor mye fortjeneste fra billettsalg og hvem som deler fortjenesten, og en rekke andre informasjonspunkter. Ettersom informasjonen er gjennomsiktig, men bare for dem som skal ha den (ikke konkurrenter), reduseres krangler og uenighet. Kostnadene reduseres og effektivitet bedres.   

Som informert om i bloggen min arbeider flyselskapet Emirates sammen med flyplassen i Dubai om en Blockchain basert løsning for salg av billetter, utskrift av ombordstigningskort og sikkerhet på flyplassen. Dette er ventet i produksjon i løpet av 2019.

 

14-Myndighetsrapportering fra forsikring

EU kommisjonen har flere prosjekter for å finne ut om banker og forsikringsselskaper kan bli mer effektiv og kostnadseffektive i rapportering med bruk av Blockchain.  Men myndighetene i USA kom dem i forkjøpet og lanserte «openIDL» i 2018 (open Isurance Data Link). (

)

 

15-Spill industrien

Det finnes svært mange spill som benytter Blockchain teknologien, og har gjort det i mange år. Både i selve spillet og som teknologi for å kjøpe ressurser i spillet i form av kryptoaktiva. Jeg har her ikke inkludert denne typen bruk av Blockchain denne listen, foruten denne lille ettersom Opera er norsk. Browseren Opera har laget en liste med spill på mobilen som i mer eller mindre grad benytter Blockchain teknologien. (les med her) Her finnes CryptoKitties som har gitt Ethereum et kapasitetsproblem og i seg selv er en studie verd. De dyreste kattene er omsatt for opp mot en million kroner, på toppen høsten 2017.

Det som er interessant med browsere på mobiltelefonen er at de fleste nå bygger inn sikker lagring av din private nøkkel til wallet i selve kjernen. De fleste prosessorbrikker til mobiltelefonen har alt en såkalt «enklave» et lite innbruddsikkert rom hvor privatnøklene kan gjemmes. Nå kommer altså OS og browsere som utnytter denne muligheten for å forenkle handel med kryptoaktiva.

 

16-FN Matvareprogram bruker Blockchain  

FN har et omfattende program for å hjelpe de som trenger det i krig og katastrofer med mat. Erfaringsmessig blir 30 % av hjelpen bort i korrupsjon, og kommer ikke frem til de som trenger det. Etter tester i en flyktningleir i Jordan der korrupsjon ble redusert fra 30 % til «bare» 2 %, rulles løsningen nå ut i store deler av verden der FN er involvert.

FN bruker også Blockchain i et program for mat til skolebarn i Sudan sammen med oppstartselskapet Devery og ministeriet for skoler i Sudan. Hensikten er å nå ut og bidra med mat til 400 000 skolebarn veldig snart.

Oppstartselskapet Parity Technologies har utviklet et digitalt kupongsystem hvor hver kupong er en token (kryptovaluta) som kan deles ut til flykninger fra Syria, og hvor kupongene kan brukes til å kjøpe mat for i flyktningleirene. 10 000 flykninger har på denne måten fått hjelp. Teknologien er basert på Ethereum Blockchain.

Les mer

 

17-JP Morgan coin

 

Det skapte en del overskrifter 14. februar 2019 når JP Morgan lanserte sin egen token kalt JPMCoin. De som har fulgt med litt var ikke spesielt overrasket, mens de som har dømt kryptoaktiva nord og ned fikk seg en oppvåkning. JP Morgan har 256 000 ansatte og en omsetning på omtrent 1 000 milliarder kroner, 20 ganger mer enn DNB, og har kontorer og kunder i de fleste land i verden.  JPMCoin vil være tilgjengelig for samarbeidende banker og bedriftskunder av JP Morgan for raskt og billig betaling på tvers av landegrenser. JPMCoin er an «fiat backed stable coin», støttet av innskudd i US Dollar på en konto i JP Morgan. Strategien er å inkludere flere valutaer enn bare USD med tiden.

(dette er fra JP Morgan hjemmeside på nett)

JPMCoin er basert på Ethereum og JP Morgans Quorum teknologi som JP Morgan har tatt en patent på. JP Morgan lanserte også IIN (Interbank Information Network) i 2018 som er et internasjonalt nettverk for globale betalinger med nær 100 banker involvert, som også er basert på Blockchain teknologi. Mens IIN er meldinger er JPMCoin betalinger og de to har ingenting med hverandre å gjøre, i alle fall ikke enda.

Les mer

 

18-Smarte kontrakter (auto advokat)

 

MONAX er et selskap i USA med advokater som har arbeidet med å standardisere kontrakter i mange år. I 2017 lanserte de sin første Blockchain baserte løsning som inneholder en «template» for standard kontrakter, hvor man få opp en forslag til en rekke standardiserte kontrakter, som så kan tilpasses hver enkelt. Ved å benytte smartkontrakt funksjonaliteten i Blockchain (de bruker Hyperledger Burrow) kom de i 2018 med selvutførende kontrakter som medfører mindre krangel om gjennomføring.  I 2019 kommer de med en forbedret versjon med flere paletter for nye kontrakter.

Les mer  

 

19-American Express med “fordels-token”

 

American Express (Amex) har arbeidet med Blockchain i mange år.  De ble med i et samarbeide med Ripple november 2017, de fikk registrert sitt første Blockchain patent mars 2018 og de lanserte en tjeneste for fordelsprogram mai 2018.  Undersøkelser fra USA konkluderer at i gjennomsnitt er kunder medlem av 14 ulike fordelsprogram (SAS Eurobonus, KLM Flying Blue, Norwegian Cash Point, Æ, Trumf, COOP medlem, OBOS, NAF og en haug andre) og snitt har de 7 ulike fysiske kort liggende hjemme eller i lommeboken. Derfor har Amex lansert et digitalt fordelskort som alle kan bruke og som er «white labelled»,  som betyr at butikkene tilbyr det på sine egne hjemmesider eller i egne apper, og navnet Amex kommer ikke frem noe sted.

Dermed kan butikkene benytte smartkontrakter til å tilby gode kunder enda bedre service gjennom mer fordeler uten at det koster butikkene mer. Samtidig får butikkene tilgang til langt mer data, ettersom Amex har plattformstrategi for tilbudet, og butikkene kan benytte anonymiserte og sikre data fra andre butikker for å analysere handelsmønstre. Kundene på sin side får ofte mer rabatter, kan bruke oppspart poeng enklere og et nytt «Dashboard» for å holde orden på fordelspoeng. Amex benytter Hyperledger Fabric i sin løsning. John Ainsworth var i toppledelsen for Amex og leder nå CLUledger som levere tjenester til sparebanker i USA for å holde orden på kundeidentiteter, låneadministrasjon og grensekryssende betaling, også basert på Hyperledger Fabric.

Les mer  

 

 

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

 

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

teknologi, innovasjon, blockchain

Når verden kobles sammen på nytt

Inspirert av George Gilder’s glimrende bok «Life after Google» har jeg dukket litt ned i grunnteknologi og hvordan fremtiden muligens kan påvirkes av hvordan verden kobles sammen digitalt. Boken til Gilder er anbefalt lesning for alle som driver med teknologiutvikling. Selv om, eller muligens på grunn av at han har passert pensjonistenes rekker har han en sylskarp penn krydret med gode relevant historie. Han forteller i detalj hvordan Google oppsto, hvordan de benyttet dataressursene på Stanford universitet og hvordan de bygde sine egne servere med billige komponenter som i tillegg var mye raskere enn det som kunne kjøpes i markedet. Han inkluderer et langt avsnitt om hvorfor de bygget den første serverfabrikken i Dalles på vestkysten hvor strøm var billig fra vannkraft og nærheten til datakablene under Stillehavet til Japan. Jeg tok teknisk fagskole svakstrøm i 1977 med pensum på analog radio og TV, men hvor vi også lagde enkle digitale apparater ved å lodde inn transistorer manuelt. En transistor kan innta to verdier, enten på eller av, eller 1 og 0. Transistorene som brukes i Quantum forskingen kan innta begge tilstander samtidig, derfor kommer prosessorkapasiteten til å eksplodere, når de får orden på teknologien.  I hovedprosessoren i mobiltelefonen din er det 400 milliarder transistorer på en silicon skive, tynt som et hårstrå. Silicon flytter fotoner (lys) dårligere enn karbon, så de nye kretskortene kommer til å være basert på karbon, og ikke silikon.

Gilder tar leseren gjennom historien og linker til det Google’s imponerende fremvekst. Men han mener ti-året der Google, Facebook, Twitter og Instagram styrer verden snart er tilbakelagt. Internett var ment å være en distribuert arkitektur, men både Google, Facebook, banken din og Brønnøysund registrene er siloer på internett og inneholder bare fragmenter av din identitet. Han mener forbrukerne kommer til å kreve at nettet blir distribuert og at du får kontroll over dine data selv. Og teknologien som skal gjøre det mulig er Blockchain. Blockchain har i seg tilstrekkelig kraft til å være fundamentet i den fremtidige økonomien som vokser frem de neste 5 årene.

Det har dukket opp en rekke prosjekter i Norge for å bygge datasentre basert på grønn strøm fra vannkraft og fornybar energi. Det er sannsynligvis investert flere milliarder kroner i slik datasenter allerede i Norge og nye milliarder er på vei inn. Men enda viktigere enn store datasentre er at infrastrukturen under er på plass, men raske optiske kabler av beste kvalitet. De beste kablene har så rene krystaller at om man laget et vindu med dem som er kilometer tykke kan man fint se gjennom det. I tillegg må man ha tilgang til internasjonal infrastruktur, og det er her sjøkabler kommer inn i bildet, og derfor Google plasserte seg i Dalles alt i 2005. Det er godt mulig 5G nettet kan endre bildet noe om noen år? Norge har ingen direkte kabel hverken til USA eller Asia, noe Danmark, Irland og England har. Norge må også via Sverige for det meste av datatrafikk sørover til Europa. Nordavind DC er et prosjekt som har som mål å koble Norge rett på sjøkablene til USA i Irland, sannsynligvis viktigere enn de fleste er klar over. Prosjektet ventes å koste 650 millioner kroner og står ferdig i 2021. Å ha store datasenter men liten optisk infrastruktur er litt som å ha en ny Ferrari, men med humpete grusveier.

Vi er midt i en «Cloud (sky) computing» bevegelse, og de fleste store bedrifter flytter stadig mer både prosessorkapasitet og datalagring ut i Cloud. Cloud er en forutsetning for IoT og en rekke nye tjenester, og stort sett også for Blockchain teknologien. Det gjør at datasystemene kan skalere mye raskere enn dersom man har serverne plassert i eget hus, og må kjøpe nye servere hver gang man skal utvide. Men med den enorme trafikken som for eksempel kunstig intelligens vil medfører mellom bruker og datasenter blir det etter hvert svært upraktisk å sende data frem og tilbake hele tiden. I tillegg slukes det mengder med energi. Det er påstått at Google kunstige intelligens forbruker fire kilowatt bare for å oppdage forskjellen på en katt og en hund. Dermed er det som kalles Sky (himmel) computing på vei inn om noen år. Utgangspunktet er at privatpersoner, selskaper og mindre lokale datasentre deler på å levere prosessor-og lagringskapasitet. Kortreist. Litt som fildelingsnettverkene for noen år siden. Norske Friends software og Arne Blix arbeider med en slik spennende teknologi. For å få infrastrukturen og økosystemet til å fungere behøves en desentral teknologi som Blockchain. Og igjen er det Blockchain økosystemet, men blant annet muligheten for mikrobetalinger, som blir hoved-infrastrukturen i den nye økonomien.  

Vel, selv om jeg er mest opptatt av penger, makroøkonomi og Blockchain/DLT, er det viktig å følge med litt både på høyre og venstre side. Ting henger sammen.