Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nytt om Blockchain & DLT i EU

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

  • EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
  • EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
  • ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
  • Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
  • Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
  • Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
  • Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
  • Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
  • I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
  • I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
  • Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
  • Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
  • Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
  • Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
  • Felles terminologi kom opp flere ganger.
  • Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
  • ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
  • Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
  • Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
  • Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
  • I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
  • Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
  • Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
  • Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
  • Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
  • Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
  • I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain oppdatering November 2018

Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.

Børsen i Tyskland.

Sentralbanken i Tyskland (Deutsche Bundesbank) og Deutsche Börse har sluttført en Blockchain test, som de startet på i 2016. Det de ønsket å finne ut av var om Blockchain kan effektivisere oppgjør, det vil si betaling i forbindelse med handel av verdipapirer. De konsentrerte seg om oppgjør til obligasjoner som både omfattet første-hånd utstedelse av obligasjoner, annen-hånd omsetning av obligasjoner og betaling at kupongrenter løpende gjennom året. Ifølge Burkhard Balz som er styreformann i sentralbanken var forsøket meget vellykket og la til at han forventet en rask utvikling i tiden som kommer, også mot den delen av verdipapirmarkedet som har høye volumer.

Sentralbanken i Canada

Payment Canada, Bank of Canada og et par andre har deltatt i prosjekt Jasper, laserte for noen uker siden en ny rapport, Jasper III. Jeg har nevnt prosjekt Jasper i tidligere blogger. Nå har de testet oppgjør mellom banker, ende-til-ende, hvor store beløp er involvert. Testen betegnes som vellykket og neste fase planlegges å undersøke hvordan Blockchain kan gagne hele økonomien.

Malta

Malte innførte for noen uker siden «Virtual Financial Asset Act». Dette er regulering av tjenester for virtuelle penger, som også omhandler kryptoaktiva og ICO. Jeg har tidligere skrevet om Malta etter et besøk der første uken i oktober.

Europa

Euro Banking Association (EBA) kom med en rapport CRYPTOTECHNOLOGIES: IMPROVING REGULATORY COMPLIANCE. Rapporten er interessant lesning som omhandler KYC og AML problematikken som bankene er opptatt av å behandle på en tilfredsstillende måte og som reguleringsmyndighetene i alle land er svært fokusert på. Denne rapporten konkluderer med at Blockchain kan hjelpe reguleringsmyndighetene til å utføre kontroll og tilsyn på en bedre og mer effektiv måte, og i tillegg hjelpe banker som er underlagt flere reguleringsmyndigheter til å redusere arbeidsmengden og dermed kostnader. Den distribuerte arkitekturen i Blockchain hjelper alle parter til bedre samhandling og gjennomsiktig rapportering.

Norge

BitSpace er et lite oppstartselskap i Oslo som jobber med Blockchain løsninger. De har nå lansert BitGate med brask og bram i Norden. De har et samarbeide med Safello i Stockholm som er en kryptoveksler og er så vidt jeg vet regulert av finanstilsynet i Sverige. BitGate er en konto-løsning for Kryptoaktiva som sies å kunne oppbevare Kryptoaktiva sikkert, og gjøre bruk og omsetning enklere enn tidligere. BitGate benytter BankID for pålogging i Norge.   

Frankrike

FATF har lansert en rapport med anbefalinger om hvordan vekslingsbørser, kryptoaktiva og ICO bør behandles av reguleringsmyndighetene. 

Singapore

MAS (Monetary Authority of Singapore) og børsen i Singapore (SGX) annonserte den 11. November at de har utviklet enn ny løsning for oppgjør og betaling i verdipapirmarkedet i Singapore. Dette er en komplett levering-mot-betaling løsning som dermed fjerner behovet for en sentral «mellommann» slik som verdipapirsentralen i Norge. Løsningen er basert på Blockchain og er ventet å resultere i kortere tid for oppgjør (i dag tar det 2 dager i Norge), redusert oppgjørsrisiko og bedre effektivitet. En av de mest interessante ting med denne løsningen er at de baserer seg på tokenisering av aktiva, noe de som har hørt mine foredrag de siste månedene har lagt merke til at jeg har fokusert på. Jeg har flere ganger sagt at tokenisering kommer til å endre verdipapir og finansmarkedet for all fremtid, og Blockchain er en perfekt teknologi for å gjøre nettopp dette. 

Blockchain Revolution’ Is Bigger Than Anything We’ve Seen in History

Overstock er en nettbasert handelsplattform i USA som kan sammenlignes med Komplett i Norge. Man kan kjøpe det aller meste online og få det sendt hjem i posten. Overstock hadde en omsetning i 2017 på omkring 15 milliarder kroner, og er listet på New York børsen. Overstock var en av de første i USA som aksepterte Bitcoin som betaling for mange år siden. Deres administrerende direktør Patrick Byrne sa i et intervjue med Fox news for noen dager siden at han ønsket seg ut av Overstock og inn i Blockchain. Byrne har investert i ikke mindre enn 19 Blockchain baserte oppstartselskaper, blant annet «Minds» en sosial plattform som skal konkurrere med Facebook, Google, Instagram og andre og hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen.  Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.

Ohio – USA

Ohio er den første staten i USA som aksepterer at moms og skatt betales i Bitcoin og annen kryptoaktiva. Bedrifter kan betale inn både løpende moms (sales tax) og forskuddsskatt for ansatte i Bitcoin. Bedrifter kan enkelt registrere seg på nettet og deretter starte innbetalingen. Staten samarbeider med kryptobørsen BitPay som konverterer Bitcoin til dollar. Både Arizona, Georgia og Illinois vurderer det samme.

 

EQIbank

EQIbank er typisk for en rekke nye banker på vei inn i markedet, og benytter kryptoaktiva som redskap. EQIbank har full banklisens og utfører alle vanlige banktjenester som for eksempel innskudd, lån, pensjonsplanlegging, verdipapiromsetning og annet. Banken henvender seg spesielt mot rike privatpersoner med en formue over 50 millioner kroner. I tillegg til vanlige banktjenester med «vanlige» (fiat) penger utfører banken tjenester med kryptoaktiva og veksling mellom kryptoaktiva og fiat penger. I tillegg reklamerer de for at de sikrer kryptoaktiva i sine «hvelv» slik at ingen stjeler dem fra deg.  Euro er bankens hovedvaluta, selv om de holder til på samveldet Dominica en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd.

Seba er en bank svært lik EQIbank, men lokalisert i Sveits. De fikk i siste runde litt trøbbel med banklisensen etter å ha hentet inn nesten en milliard kroner i oppstartfinansiering. Sannsynligvis er banklisensen bare en liten utsettelse av oppstarten.

 

Qiibee

Qiibee har utviklet en plattform for fordelskort og fordelsprogram basert på Blockchain. De har nå inngått en avtale med italienske Confimprese som igjen har 300 selskaper som for eksempel KFC, Lavazza, Mondadori. Disney, Pandora og bensinstasjonene Agip på kundelisten. Agip alene har mer enn 6 000 kassaapparater rundt om i Italia på sine bensin og servicestasjoner. Kundene får fordeler mens de står i kassen og hele konseptet med fordelsprogram blir snudd på hodet. Kundene kan også enkelt bytte fordelspoeng fra en kjede til en annen kjede eller veksle inn i Euro eller en kryptoaktiva. Konseptet rulles nå ut til mange av Confimprese sine 300 brand, 30 000 kassaapparater og 600 000 operatører.

  

   

 

      

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

De nye private pengene får stadig mer utbredelse.

Brave

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Jeg har tidligere skrevet om Diwala som er et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. Verdien kan etter hvert benyttes til å kjøpe ting for.

 

Et annet eksempel er Zero Carbo Token. Dette er en leverandør av elektrisitet i England og Australia som påstår at strømmen de selger er basert på fornybar energi. I England er det 32 leverandører av elektrisitet som deltar. Dersom man bytter over til ZeroCarbon fra en «vanlig» strømleverandør får man noen token i oppstart-belønning. Dersom man verver andre til å bytte til ZeroCarbon får både den nye kunden og den som vervet noen få token. I tillegg får man 1 token for hver 100 KWT som forbrukes av fornybar strøm. Nå man så har samlet opp en liten «formue» i tokens, kan man bruke det til å betale for strømmen, eller bytte det inn i «vanlige» penger med kurs 0,5 USD for hver token. Planen er at kursen skal være basert på tilbud/etterspørsel på en markedsplass med tiden.

 

Noe helt annet er når store selskaper kaster seg inn i innovasjonene rundt nye private penger. Binance, en av de største kryptovekslere i verden, og som nå har flyttet til Malta med Malta’s nye regulering for krypto-aktivitet, og har hentet inn ca. 300 millioner kroner for å etablere en ny «stable coin». Jeg har tidligere nevnt Stable-coin i mine blogger. Det er kryptovaluta med en fast kurs i forhold til en fiat valuta som norske kroner, USD eller Euro. Dermed blir det enklere å benytte pengene til å betale med når man slipper å lure på hva kursen er i morgen. 

På den andre siden har en gruppe store banker gått sammen om Utility Settlement Coin (USC). Prosjektet er basert på en DLT teknologi og utvikles av et selskap med kontor i London. Ønsket er å utstede en stable-coin basert på verdier, ikke nødvendigvis fiat penger (fiat penger er betegnelsen på «vanlige» penger som norske kroner), som sikkerhet.  Dersom disse lykkes vil det for det første medføre at internasjonale betalinger tar mye kortere tid og koster mye mindre, både for bankene og kundene. I tillegg blir amerikanske dollar marginalisert som internasjonal oppgjørsvaluta. Dersom det skjer vil USA neppe få nye lån i amerikanske dollar, noe som muligens gjør at de blir utsatt for valutakurs risiko slik alle andre er og med det en høyere rente enn ellers. Dermed kan jeg på nytt stille spørsmålet fra bloggen min fra Juli i år, «kan USA gå konkurs?». 

Det er «noe» på gang nå. Prosjektene med å etablere penger utenfor dagens systemer både for kontopenger (fordring på banken din) og sentralbankpenger (mynt og sedler) treffer stadig nærmere blink. En dag treffer ett eller annet av disse prosjekt blink, det kan være om noen måneder eller år. Dersom sentralbankene blir delaktige, blir det fort en «game changer».

IMF og global handel 

Dagen etter at lederen for IMF sist uke, Christine Lagarde, fortalte på en Fintech konferanse i Singapore at sentralbankene snart må få fart på arbeidet med å «trykke» digitale sentralbank penger, var en gruppe sentralbanker ut i nyhetene med at de jobber sammen om dette. Denne gangen er det Canada, Singapore og England som jobber med en Blockchain basert teknologi for betaling på tvers av landegrensene. Det interessante er at de ser for seg ulike tokens i samme infrastruktur, en for hvert land (landets valuta). I tillegg har de forslag til en løsning for at betalingene skal foregår fra person til person, ikke bare bank til bank.  Dermed får vi helt nye penger og helt nye valutaer. Og pussig nok mener de å ha løst utfordringen med anonyme betalinger, slik kontanter muliggjør.

I dag foregår internasjonal betaling basert på en metode og teknologi som burde vært erstattet for mange år siden. Ofte tar internasjonal betaling både 3 og 4 dager fra avsender til mottaker, i tillegg til at det er dyrt. Det er til enhver tid i størrelsesorden 80 000 milliarder kroner (usikkert beløp) på vei fra sender til mottaker i internasjonal handel. Tenk hvor mange nye arbeidsplasser det kunne skapt om betalingene tok noen sekunder, ende til ende. Ikke rart IMF ber sentralbanken få opp farten, og det snart.  

Fra en svunnen fortid

Lørdag for noen uker siden fikk jeg gleden av å delta på «samlerdagen» til Trøndelag Numismatiske Forening (TNF) (www.tnf.no). Dette er en aktiv forening for personer som samler på gamle mynter og sedler. De hadde invitert meg for å fortelle historien om penger fra huleboer til robot, basert på boken min som ble utgitt i fjor. Det ble en lang dag helt utenom det vanlige for meg, som inkluderte auksjon av norske mynter og frimerker. Det var Bjørn Rune Sørås Rogne og formann Stig Westerhus som tok vare på meg, og som vises på bildet til høyre. Jeg fikk se en såkalt "platemynt", en stor metallbit på nesten en halv kilo. Øverst i høyre hjørne var en sirkel på noen centimeter, som representerer den størrelsen mynten ville hatt om den var av sølv. Vekten av metallet tilsvarer verdien av mynten. Det ble laget noen slike i Sverige på 1700 tallet, ettersom det ikke fantes gull eller sølv å lage mynter av, etter krigene. Bildet av papirlappen under her er veldig interessant. Det er den første pengeseddel i Norge utgitt av handelsmann Jørgen Thor Møhlen fra Bergen, også kjent som Jørgen Thormøhlen, den 10. august 1695. Han virket som skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede pengesedler støttet av et lån fra kongen selv. Jørgen Thormøhlen ble dermed den som introduserte de første papirpengene i Norge. Det ble laget 500 slike sedler, men bare 100 ble satt i sirkulasjon. Oppe i høyre hjørne er det revet av et hjørne, en talong som ble oppbevart i banken i København. Fra Wikipedia «Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. Banken tok vare på talongen, og når folk skulle fått innløst seddelen i mynter eller metall, kunne den betales inn. Sedlene var autorisert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, begge ansatt ved Rentekammeret. I tillegg hadde sedlene kong Christian Vs monogram på midten av seddelen, og hver side hadde et kontrollnummer. Slik måtte en seddel passe med talongen både på kontrollnummeret, monogrammet og i selve rivemønsteret. Sedlene hadde pålydende verdi 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler.»   

 

 

Til en spennende fremtid.

Som jeg har nevnt flere ganger i bøkene mine: Nok et eksempel på at vi er på vei tilbake til fortiden, bare med noe annen teknologi. Private penger (token), distribuert regnskap (distributed ledger) og en form for kryptering ved at avrivningen måtte passe. Ikke noe nytt under himmelen, bare ny teknologi.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er det nå det skjer? (betalinger og sentralbanker)

Dubai
Myndighetene i Dubai lanserer en ren digital pengeenhet som kalles emcash, som utstedes av emcredit, myndighetenes kontor for kreditt og penger. Verdien har en fast kurs på 1 i forhold til sentralbankens valuta som heter UAE dirham (AED). Dubai har inngått en avtale med Fintech selskapene Pundi X som har utviklet betalingsterminaler i butikker (POS) og ebooc som har utviklet e-lommebok til mobiltelefoner for fordelskort og digitale valutaenheter (tilsvarende VIPPS i Norge). Til sammen har disse tre enhetene hele verdikjeden, fra utsteder av kryptoaktiva (emcash), via apper til mobiltelefon for betaling og kontohold (ebooc) til å ta imot krypto aktiva i butikker (Pundi X). I disse dager ruller POS terminalene ut i 100 butikker, som vil bli utvidet de nærmeste månedene. I tillegg kan innbyggere i Dubai benytte emcash til å betale for barnehager, skoler, parkeringsbøter og andre offentlige tjenester. Dermed er Dubai den første sentralbanken som utsteder krypto aktiva i et moderne land. Iran og Venezuela har alt gjort det, men motivasjonen gjør dem uinteressante her.

I tillegg til betalinger innførte Dubai i september et nytt elektronisk oppgjørssystem basert på Blockchain for offentlige betalinger som kalles «Payment Reconciliation and Settlement» systemet. Tidligere ble alle inn og utbetalinger til det offentlige behandlet manuelt og penger ble sendt fra innkreving til de riktige departementene manuelt, noe som var tidkrevende og med store kostnader. Nå går alt helt automatisk og nesten uten menneskehender. De første som startet å bruke dette var elektrisitet og vannverket, som frem til nå har gjennomført mer enn 5 millioner betalinger. Men nå kommer Dubai Police; Roads and Transport Authority (RTA); Dubai Health Authority (DHA); Dubai Airports; Dubai Customs; Dubai Municipality; Department of Tourism og Commerce Marketing (DTCM); Dubai Courts; og Dubai Holding i løpet av de neste månedene.

 

Ripple
Ripple har arbeidet med sin nye tjeneste xRAPID ett års tid, og har nå satt den i produksjon hos et mindre antall betalings tilbydere. xRAPID er en bank til bank betalingsplattform som fjerner behovet for korrespondentbank med nostro-konto helt. Dermed går betalingene på minutter istedenfor dager, kostnadene går ned med mellom 50 og 70 % og kundene blir gladere. Mekanismen er å bruke kryptoveksling, fortrinnsvis i de land man opererer. Prinsippet er som følger: En importør i Norge betaler inn kroner, som blir konvertert til XRP som er en krypto aktiva av den lokale banken i Norge. Så sendes XRP til banken hos mottaker, f.eks. i USA. Banken selger XRP og kjøper Amerikanske dollar på en lokal kryptoveksler, som så gis til leverandøren. Dermed er hele SWIFT/korrespondentbank/nostro mekanismen erstattet.

Nå er det slik at ingen norske banker aksepterer å benytte kryptovekslere grunnet AML utfordringer. Finanstilsynet arbeider med reguleringer og EU har inkludert kryptovekslere i den nye hvitvaskings loven. Men det kan godt tenkes at kryptovekslere blir en del av verdikjeden også for bankene i fremtiden.

De som var først med å ta i bruk xRAPID var Mercuryfx (en valuta vekslings tjeneste i England), Cullix (en tjeneste for betaling av mindre beløp i mellom de som arbeider i USA og familien i Mexico og Hong Kong) og Catalyst Corporate Federal Credit Union (en tjeneste for 1 400 mindre banker i USA, litt lignende Sparebank 1 og Eika samarbeidet i Norge).

IBM og prosjekt World Wire.
IBM har et prosjekt som i prinsippet er svært likt Ripple. Istedenfor XRP bruker IBM Stellar, en såkalt stabel coin. Stellar er mer og mer brukt og har koden XLM på kryptovekslere verden over. XLM hadde en markedsverdi på anslagsvis 40 milliarder kroner i slutten av oktober 2018. Jeg har flere ganger nevnt stellar i innleggene min, blant annet fordi norske Empower bruker Stellar for betaling når folk plukker plast fra havet. (en slags panteordning for plastsøppel). IBM er også avhengig av at en bank eller betalingsagent er involvert på begge sider av verdikjeden.

  

Uavhengige sentralbanker og «Digitale Sentralbank Penger» (CDBC)
Sentralbankene var i stor grad styrt av politikere frem til rundt 1970 tallet. Nordmannen Finn Rydland, som fikk nobelprisen i økonomi, var blant forkjempere for at sentralbankene skulle bli uavhengig. Deres fokus var rasjonale til sentralbanken og politikernes objektive evne til å se inn i fremtiden. For eksempel kan en statsminister ønske lavere rente, som fører til økt optimisme, flere jobber og bedre oppslutning. En rasjonell investor vil oppdage det og profitere på høy inflasjon. Derfor bør en sentralbank og finansiell stabilitet være helt uavhengig fra politikken. President Trump ha de siste månedene tvitret ønske om å kunne styre sentralbanken i USA, noe han til en viss grad greier ved å få valgt inn riktige personer i de styrende organer.

 Listen med sentralbanker som publiserer rapporter om Blockchain og DLT blir stadig lengre. Jeg har tidligere skrevet om sentralbankene i England, Canada, Singapore, Brasil, den Europeiske sentralbanken og Japan sine prosjekter for Blockchain og digitale sentralbank penger. (les mer her)

Sverige var ute sist uke med sin e krona rapport.  De var tidlig ute i fjor med den første rapporten og kom nå med rapport nummer 2.  Den har mye til felles med rapporten Norges Bank kom med i mai i år. De baserer seg på to prinsipper 1) et kontosystem hvor alle får en konto i sentralbanken som konverters til en digital pengeenhet 2) en verdimodell hvor man kan «fylle opp» et debetkort eller mobilapp med digitale penger, noe lignende digitalt klippekort på bussen eller toget hvor man fyller opp med f.eks. tusen kroner som brukes etter hvert som man reiser. Riksbanken informerer at de mener DLT fremdeles er for umoden teknologi og har skaleringsbegrensninger, men at det kan endre seg i fremtiden. Uansett teknologi informerer Riksbanken at det må finnes integrasjoner med DLT baserte krypto aktiva.

Norges bank sin rapport fra mai har jeg nevnt tidligere. Den er svært lik Riksbanken sin rapport, noe som skyldes at de to sentralbanken har relativt hyppige møter om dette tema. De er begge i samme situasjon ved at bruken av kontanter er lavest i hele verden, og kontanter vil snart være irrelevant som betalingsmiddel. Butikkene vil ikke lenger ha kontanter på grunn av kostnader og at de må ha veksel i kassen. I tillegg tar norske banker høye gebyrer for å sette inn kontanter på bankkonto eller bruke nattsafe. Hvilken rolle skal da sentralbankene ha når befolkningen ikke lenger bruker pengene deres?

Spania har lansert en omfattende rapport.  
Den inneholder både beskrivelse av Blockchain og DLT i tillegg hvordan denne teknologien kan kommer til å endre bank og finansmarkedet, både i Spania og i EU.

Island
Island var muligens den første i verden med en krypto aktiva i 2014 som het «Aurora». De som sto bak forsøkte seg med en airdrop ut til hele befolkningen, men det hele feilet og prosjektet ble lagt bort. Airdrop er en betegnelse på at de som lager «mynten» gir den ut gratis til en gruppe, på Island var gruppen alle de 330 000 som var registrert med islandsk ID i folkeregisteret. Tanken var nok at når folk fikk penger gratis ville de ble benyttet dem istedenfor islandske kroner – men gjorde de ikke. Nå har sentralbanken lansert ideen om Rafkróna, en digital Islandsk krone. Mye etter modell av Sverige.

Sentralbanken i Sør Afrika publiserte informasjon om deres prosjekt Khokha for et par måneder siden. Det interessante her er de de benyttet Ethereum med JPMorgan sin Quorum applikasjon. Dette er en teknisk løsning som mange private benytter og utforsker, men det er første gang en sentralbank benytter denne teknologien, så langt jeg kjenner til.

Stablecoin

Stablecoin er på vei inne i verdikjeden for betalinger. Dette er krypto aktiva med en fast kurs mot fiat valuta, for eksempel en fast kurs i forhold til USD eller Euro. Mens Bitcoin kan hoppe opp eller ned mer enn 10 prosent på en dag i forhold til USD, holder stabelcoin en fast kurs mot en valuta. Dette gjør at det plutselig blir enklere å bruke krypto aktiva til å betale med. En annen mulighet er å bruke det til å lagre verdiene i fra kryptoaktiva, for eksempel om man mottar Bitcoin for en handel, men er usikker på om kursen synker. Da kan man konvertere til en stabelcoin hos en kryptoveksler, som er enklere enn om man veksler til USD eller Euro.

Theter er en slik stabelcoin.

Daglig betalingsvolum i Theter er anslagsvis 20 milliarder kroner, og Theter er dermed en vesentlig bidragsyter til internasjonal betalingsformidling. Theter påstår at de er 100 % dekket med dollar plassert på en bankkonto, men de har nektet å oppgi hvilken bank, og dermed har ryktene begynt å svirre. Jeg har tidligere skrevet om Theter, og det ble da påstått i en kommentar at noen visste hvilken bank, men ryktene går fremdeles.

Monerium er et selskap på Island som markedsfører sin stabelcoin. De benytter Ethereum og ERC20. De har en gruppe erfarende personer med i prosjektet, blant annet en venn av meg, Jon Helgi Egilsson som tidligere jobbet for sentralbanken i forbindelse med finansproblemene Island gjennomgikk for mange år siden.

Her er en liten liste med andre stablecoins: TrueUSD (USD), Eidoo (Gull), Dai, AAAreserve, Haven og Diix.

 

Betalinger hjem for de som jobber i utlandet (Remittances)

Dette gjelder spesielt mennesker fra Pakistan, Filippinene, Kina, og  andre land som jobber i Europa eller USA og sender penger hjem til familien, ofte fattige familier i vestlig målestokk.

Aite gruppen kom denne uken med en rapport som viser at 50 % i denne gruppen sender penger hjem via en agent som Western Union eller Money Gram. 22 % sender penger via en bank og hele 12 % sender kontanter i posten.

AliPay er en av de som har lansert betaling hjem på Blockchain 

Det bor 180 000 fra Filipinene i Hong Kong, og dette er en tjeneste for de som vil betale hjem på sekunder og nesten gratis. Jack Ma som er grunnlegger av Alibaba har en god venn som er fra Filipinene og lovet for mange år siden at han skulle levere en tjeneste for å hjelpe de som jobber i utlandet til å sende penger hjem til familien. Tjenesten fra AliPay er baseert på Blockchain/DLT.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Nå kommer en bølge «tokenisering» som muligens forandrer investeringer, bank og finans for all fremtid

For oss som følger litt med i fremveksten av nye forretningsmodeller basert på Blockchain og teknologien for distribuerte regnskapssystemer (DLT) dukker tokenisering (tokenizing) stadig oftere opp. Det kan se ut til at tokenisering kommer til å forandre hverdagen for de fleste som driver med investeringer, noe alle banker gjør, både i forbindelse med sparing og pensjon og som tjenester til bankens kunder. Det kan derfor være på tide at jeg beskriver fenomenet litt detaljert, slik jeg oppfatter det.

Eiendom

I New York bygges et nytt luksuriøst leilighetsbygg i 13. gate east village, med 12 leilighet på opp til 500 kvadratmeter i disse dager.  I dette prosjektet er det utstedt et fast antall «token», hvor hver «token» representerer et eierskap til prosjektet. Man kan muligens se på det som en aksje i prosjektet. Dyre leiligheter i New York er i disse dager tungsolgt og investeringene store. Ved tokenisering av prosjektet og eierskapet i bygget får utvikler inn penger til utvikling og salg, uten å bruke banker eller egen kapital, gjennom en form for folkefinansiering, ved at et stort antall investorer kjøper tokens i prosjektet. Dermed kan mindre formuende investorer delta med et mindre beløp, og da blir slike prosjekter og investeringsmuligheter tilgjengelig for et større publikum. Finansieringsprosessen blir mer effektiv, billigere, raskere og totalt gjennomsiktig. I tillegg er informasjonen symmetrisk, ved at både utbygger, investor og etter hvert kjøper av leilighet har nøyaktig samme informasjon. Dette prosjektet bruker tjenester bygget i Ethereum Blockchain av selskapene Propellr and Fluidity, hvor Propellr er registrert eiendomsmegler og Pluidity står for programmeringen. Ved å bruke smartkontrakter som utfører kontraktens innhold som og når avtalt, reduseres også mulighetene for krangel og uenighet. I tillegg er det enkelt å lage et marked for omsetning av disse tokens, dersom en investor ønsker seg ut lenge før prosjektet er ferdig. Les mer her 

Et nærmest norsk prosjekt står eiendomsinvestor Einar Skjerven for i iFunded. Einar mener tokenisering blir en «game changer» i følge et intervjue med Finansavisen 13. oktober. Planen er å utstede «security token» som skal finansiere prosjektene og være notert på kryptobørs, slik at man kan kjøpe og selge seg opp og ned i prosjektene. iFunded arbeider i dag med en rekke byggeprosjekter i flere byer i Tyskland, mest av alt i Berlin.  

I motsetning til aksjer er det mulig å selge en del av, for eksempel 0,25 token, mens det normalt ikke er mulig å selge mindre enn en aksje. Securrency er et selskap som har spesialisert seg på å liste eiendomsprosjekter som benytter tokenisering som finansieringskilde. Dermed finnes det en operativ markedsplass for omsetning av tokens i eiendomsprosjekter og etter hvert andre prosjekter. Ettersom det kan omsettes fraksjoner av tokens (f.eks. 0,001) er det ingen nedre grenser for investeringene.  Muirfield Investment Partners har spesialisert seg på luksuriøse prosjekter som normalt bare er åpent for investeringer fra svært rike familier, men som vanlige investorer nå kan delta i. De planlegger en TAO (Tokenized Asset Offering) i løpet av et par måneder.

ICO forbindes oftest med Initial Coin Offering, men i Berkeley i California står det for Initial Community Offering. Dette er obligasjoner (lån) kommunen og det offentlige legger ut for å finansiere skoler, barnehager, veier eller billige boliger til unge. UC Berkeley Blockchain Lab arbeider nå med å tokenisere disse obligasjonene, som vil gjøre at innbyggere kan investere i nærmiljøet med et begrenset beløp, i motsetning til tidligere når det var banker og store investorer som gjorde slike investeringer. Planen her er at disse token skal kunne brukes i lokale butikker slik at investorene både får pengene tilbake og renter på utlånet, enkelt og når de ønsker.  

Edelmetaller

Men det er ikke bare eiendom som tokeniseres.  Edelmetaller som gull er selvsagt et naturlig valg for investeringer, selv om avkastningen ikke har vært all verdens de siste årene (ned rundt 8 % så langt i år). Her finnes det mange tilbydere av tokeniserte eierskap i fysisk plassert gull. En av disse er OneGram hvor hver token er støttet av fysisk gull som er lagret på Dubai Airport Free Zone. OneGram tilbyd investeringer i henhold til Sharia loven, men er selvsagt åpen for andre enn bare muslimer. En annen er ZenGold som har den fysiske plasseringen av gull på gullbørsen i Shanghai. I England er Royal Mint involvert i et tilsvarende prosjekt. Det er mye enklere å investere i en token enn å få en gullbarre sendt hjem til deg, som skal oppbevares sikkert. Men det er ikke bare gull, mange andre verdifulle metaller er også er gjenstand for tokenisering og muligheter for omsetning på en digitale børser. Det finnes andre metoder å investere i verdifulle metaller på som for eksempel børshandlede fond knytet til metallprisen (ETC), men tokens kommer nok til å bli stedig mer brukt. Ettersom det finnes fysisk lagret metall, vil verdien av token aldri bli null, og nedsiderisiko er begrenset til spotverdien av metallet. Men på den annen side finnes selvsagt motpartsrisiko, ved at selskapet faktisk ikke har lagret riktig mengde metall.

Disse investeringsmulighetene må ikke forveksles med ICO’ene som utstedes i selskaper som leter etter edelt metall, slik som gruveselskapet Canamex som har utestedet token for å finansiere utgraving av gull i Canada. ICO’en hentet inn 50 millioner dollar. Dette er i prinsippet det samme som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Selv om de har rett til å grave etter gull er det ikke sikkert de finner tilstrekkelig verdier til å støtte verdien av de tokens som er utstedt. Men det morsomme med Canamex er det er det lille norske selskapet Harmonychain med Bjørn Zachariasson i spissen som har laget den tekniske Blockchain løsningen.

ICO

Jeg kommer selvsagt ikke utenom ICO (Initial Coin Offering), og det som kalles «security ICO», som i prinsippet kan sees på som det samme som aksjer i et oppstartselskap. Forskjellen er at tokens i slike ICO’er ikke er regulert (i alle fall ikke i Norge enda), det finnes ingen mekanismer for stemmerett på generalforsamling, betaling av utbytte, behov for aksjonæravtaler, hva styre og ledelsen må gjøre i forbindelse med tap av aksjekapital, det skal føres regnskap og muligens ha en revisor eller andre regulerte forhold. Som ved såkorninvesteringer kan det enten går veldig bra eller veldig dårlig. Et eksempel på det siste var det tyske prosjektet Savedroid, ledet av Yassin Hankir. Mynten eller token i Savedroid het SVD. Savedroid lykkes med å selge sine SVD fra sin ICO for 50 millioner dollar. Deretter la Yassin ut en melding på Twitter «Thanks guys! Over and out…» sammen med et bilde fra en sandstrand et sted hvor det er godt og varmt – og etter det ble det helt stille.  Det ble «emittert» for nær 5 milliarder dollar i ICO’er i 2017 og beløpet har passert ufattelige 21 milliarder i 2018. ICO’ene har nok resultert i mange titusen nye arbeidsplasser i nystartede selskaper verden over.

Tokenisering av aksjer

Det kommer stadig flere eksempler på «gamle» selskaper som gjør om sine aksjer til digitale tokens, eller som utsteder tokens i tillegg til aksjer i forbindelse med en «emisjon». Et eksempel på det er bioteknologi-selskapet Quadrant Biosciences i USA som jobber med hjerneforskning, autisme og Parkinson sykdommer, sammen med en rekke av de største universitetene i USA. Quadrant hentet inn 13 millioner dollar i et salg av digitale token og ga 17 % rabatt for eksisterende aksjeeiere (noen konverterte lån til token) og samtidig unngikk utvanning av eksisterende aksjeeiere. Det er en rekke fordeler, også for børsnoterte selskaper, med å tokenisere aksjer. Selskapshendelser som, splitt, fusjon og utbytte er mye enklere, billigere og mer effektivt å håndtere i en ren digital verden. En ren digital token-basert markedsplass er muligens mer effektiv enn tradisjonelle børser og behovet for sentral motpart og deponering (VPS i Norge) blir redusert betydelig i en P2P verden.        

Jeg kunne fortsatt denne bloggen mange side til, men slutter nå og håper jeg fått frem at tokenisering muligens kommer til å forandre investeringer, bank og finans i en ikke altfor fjern fremtid.