Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Bankene på vei inn i et utfordrende og spennende 2018

Nå når 2017 går mot slutten og 2018 nærmer seg med PSD2, GDPR, IFRS9 og MiFid2, alle introduseres i 2018, er det få i bransjen som ser for seg at ikke 2018 vil bety store omveltningen, og mulig starten på et paradigmeskifte for bankene. Kostnadene forbundet med nye reguleringer som myndighetene pålegger bankene er ganske sikkert over 20 milliarder kroner de neste 12 månedene, bare i Skandinavia. Og hvem kommer til å plukke den regningen? Kundene selvsagt. Hvem var mesteparten av reguleringene ment å beskytte? Kundene selvsagt, mest av alt den naive delen av kundene. Bill Gates sa i 1994 !! – vi trenger banktjenester men ikke nødvendigvis banker. Da kan det muligens være av interesse å se på noen av de som sannsynligvis vil levere banktjenester men som ikke er banker.

Apple

Apple bank er en solid bank som ble etablert i 1863, men som ikke har noe med teknologiselskapet Apple å gjøre. Teknologiselskapet Apple har så langt ikke noen banklisens, men mange spekulerer i om de får det ganske snart. Apple har lansert betalingstjenesten Apple Pay i USA og de fleste europeiske land, som en person til person (P2P) tjeneste. De samarbeider med en rekke banker i mange land og kortselskaper slik som Visa og MasterCard som benytter en håpløst gammel teknologi som infrastruktur. Men Walleten i Iphone er glimrende, den er bygget inn i operativsystemet slik at den finnes ferdig på alle nyere Iphone, om kunden vil eller ikke. Og Apple er geniale når det gjelder brukeropplevelser. De er også anklaget for å forsøke å monopolisere P2P betaling i for eksempel Australia ettersom noen av bankene ikke ønsket å samarbeide med Apple, med resultat at Apple Wallet ikke fungerte for disse bankens kunder, hverken til eller fra. Men Apple kan sikkert både søke og få banklisens om de vil. Apple Capital har en forvaltet kapital på hele 2 200 milliarder kroner, noe som utgjør mer enn 30 % av Apples markedsverdi og avkastningen utgjør i overkant av 7 % av etter skatt resultatet for hele selskapet. Det skal ikke stå på ressurser.

Facebook

Facebook har søkt og fått banklisens for betalingstjenester i Irland. Det har de gjort fordi de har til hensikt å ta en del av betalings volumet i Europa. Slike lisenser kan enkelt «passportes» innen EU/EØS. Facebook har inntekter på reklame i størrelsesorden 30 milliarder koner i kvartalet. Deres strategi er å levere bedre brukeropplevelser til deres brukere, mer trafikk som genererer mer reklameinntekter – og dermed er mulige inntekter fra betaling helt uten interesse. Facebook gir P2P og vennebetaling gratis til sine nesten 2 milliarder brukere. De bankene og Fintech selskapene som har som strategi å tjene penger på rene betalinger i fremtiden, må nok sette seg i tenkeboksen på nytt.

Amazon

I motsetning til Apple har Amazon tapt penger så det griner i lang tid. Bare i 2014 tapte Amazon 200 milliarder kroner av en omsetning på ufattelige 7 500 milliarder kroner. Trenden har de siste årene snudd og Amazon gikk i 2016 i størrelsesorden 30 milliarder kroner i overskudd. Amazon har en ren bank forretning og har en utlånsportefølje på 25 milliarder kroner til småbedrifter. De tar også imot innskudd som en vanlig bank, de utsteder debet kort for bruk i butikker og minibank og de har selvsagt betalingstjenesten Amazon Pay.


Google har mulighet for å betale fra en Gmail konto til en annen Gmail konto i USA, men kommer nok til Norge på noe tidspunkt. I likhet med de tre andre fra USA har Google ganske sikkert planer innen betaling og bank virksomhet. I tillegg kommer de kinesiske kjempene AliPay, WeChatPay og Baidu vår vei veldig snart. AliPay og WeChatPay er i Norge allerede for kinesiske turister i Norge, men de utvider ganske sikkert kundebasen snart. Så har bil gigantene som Audi, Mercedes og Volkswagen etter hvert etablert både lån (for å kjøpe biler) og innskudd, og de er på vei inn i sparemarkedet. Når Volvo informerer at man ikke kan kjøpe de nye elbilene fra 2021, men man kjøper en transporttjeneste uten å eie bilen er det ingen som trenger billån lenger.

Fremtiden

Det som gjør at disse teknologiselskapene får slikt raskt fotfeste er brukeropplevelsen. Enkelheten. At man kan putte hele livet sitt inn i en app som Facebook eller WeChat og i tillegg gjennomføre venne og faktura betaling der. Flere av disse teknologiselskapene, slik som Google arbeider også med lån og innskudd sydd inn i en og samme brukeropplevelse. Lærdommen for de som jobber i bank er «ikke ha fokus på utfordrerne men på kundene». Og 2018 blir på mange måter både herlig og spennende.

teknologi, innovasjon, bank

Om å investere i Initial Coin Offering (ICO)?

Jeg holdt et innlegg på CryptoFinance 2017 på torsdag kveld. I den anledning tenkte jeg det var på tide at noen kom med anbefaling i forhold til investering i ICO’er. ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 20 milliarder kroner internasjonalt. I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering».

Personlig er jeg gammeldags nok til at jeg ikke forstår hvorfor det er smartere å investere i en ICO i et oppstartselskap enn i aksjene i samme selskap. Og i sommer ga jo regjeringen Solberg med skattefordeler ved å investere i aksjer i oppstartselskaper, noe ICO investorene går glipp av (tror jeg).

Her er mine tre anbefalinger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Trenger vi virkelig cash/kontanter lenger?

Jeg viser til den siste tidens innlegg i flere aviser og kommentarer om Bitcoin som bør forbys, digitale penger og polemikken mellom Christoffer Hærnes i Skandiabanken og Leif Veggum i Norges bank om kontanter i DN.


97 % av den samlede mengden betalingsmidler som disponeres av publikum i Norge skjer med digitale norske kroner. Men i antall transaksjoner «over disk» er kontanter oftere brukt. Finansdepartementet skrev «Høring - Beredskap for kontantdistribusjon» tidligere i år basert på informasjon fra Finanstilsynet og Norges Bank. Konklusjonen var at bankene bør ha en større beholdning av kontakter i tilfelle krisetider. (les mer her)  I motsetning til Sverige og andre land plikter butikkene i Norge å ta imot cash som betaling, mens i Sverige kan de nekte å ta imot kontanter. Mulig burde vi gjøre som svenskene?


La oss ta en kikk på historien til penger.

Jeg var på Kypros i forbindelse med jobben i 2011, da alle bankene gikk konkurs etter at IMF og EU i fellesskap hadde akseptert at Greske statsobligasjoner skulle nedskrives med 50 %. Alle de Kypriotiske bankene hadde store beholdninger Greske statsobligasjoner i sine bøker. Bankene ble stengt i flere uker, og innbyggerne fikk lov til å ta ut noen hundre kroner av gangen fra minibankene. Butikker og restauranter sluttet å akseptere kredittkort, de hadde løpende utgifter som skulle betales. Da fungerte kontanter som reserve en stund før Kypriotene gikk over til sjekker, person-til-person gjeld og Bitcoin. Kypros var en av de første som fikk Bitcoin minibanker.


Det mest markante i senere tid var de tre bankstreikene i Irland mellom 1966 til 1976. I 1970 streiket bankene i hele seks måneder sammenhengende. I løpet av noen uker var det så god som tomt for cash i omløp. Det som så skjedde var at folk benyttet sjekker så lenge det varte. Når sjekkheftet var tomt laget folk sine egne private sjekker skrevet både på servietter og toalettpapir. Noen satt på et frimerke, både som en form for skattebetaling og fordi det så mer troverdig ut. Når bankene kom i gang igjen og folk skulle veksle inn alle disse private sjekkene viste det seg at så godt som alle sjekkene ble gjort opp, uten tap. I denne perioden spilte pubene en viktig rolle. Har man i noen år jevnlig vært innom puben, kjenner de som jobber i puben deg godt, og kan gå god for deg. Pubene ble etter hvert nesten som en fungerende børs, hvor tillit og ens gode navn og rykte ble omsatt til nødvendige varer og tjenester. Selv bedrifter overlevde fint denne perioden og mangelen på cash skapte svært lite negative konsekvenser, annet enn høy inflasjon når bankene kom i gang igjen. Det største problemet var i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, ettersom heftelsesdokumentene befant seg i bankene som var stengt.


De som har leste boken min «Penger fra huleboer til robot» er godt kjent med M-Pesa. Dette er et komplett betalingssystem i Kenya hvor penger er telleskritt/ringetid i mobiltelefonen. Basert på SMS kan man betale hvem som helst som har mobiltelefon bare med å ha mobiltelefon nummeret til mottaker, og betalingen er ikke Kenyanske shilling utstedt av sentralbanken, men som nevnt tellerskritt. M-Pesa utgjorde i 2015 nesten 60 % av Kenyas BNP, og det er ingen bank eller sentralbank involvert i verdikjeden. Jeg vil anta Telenor og Telia på kort varsel kan sette opp tilsvarende i Norge om nødvendig. For noen uker siden utstedte den Kenyanske sentralbanken statsobligasjoner i M-Pesa, med minste tegning ca. 250 kroner for å få folk til å spare til pensjon. Et annet alternativt betalingssystem er Hawala som har eksistert siden 1200 tallet, spesielt blant muslimske handlende. Det er antatt at to tredjedeler av betaling til familiene i Pakistan fra de som arbeider i USA og Europa i dag benytter Hawala. Vi snakker flere titalls milliarder norske kroner hvert år bare til Pakistan.


Etter at Ludvig den 14., solkongen, i Frankrike døde i 1715 var Frankrike nærmest konkurs. De fikk hjelp av skotten John Law som foreslo å utstede papirpenger fra staten støttet av verdien av eiendom i USA, ikke støttet av gull eller sølv som i andre land. Tilliten til pengeverdien ble rasert når befolkningen fant ut at landeiendommene var ubrukelig sump rundt Mississippi. Dermed sluttet man å bruke penger og det meste av handel skjedde i form av byttehandel i flere tiår, noe som medvirket til den franske revolusjonen. Tillit og ens gode navn og rykte ble dermed ens største formue, slik det ble i Irland i 1970.

. (jeg har et par andre eksempler i boken min). TEM ble utviklet i havnebyen Volos i 2011, når den Greske finanskrisen var på sitt høyeste. Dette er en lokal valuta hvor man kan bytte til seg TEM i en elektronisk lommebok ved å tilby produkter og tjenester. Så kan man kjøpe det man trenger for de TEM man har på konto. En TEM er det samme som en Euro. Ganske enkelt byttehandel satt i system.
Det jeg vil frem til er at vi kommer til å eksistere og drive handel selv i en krisesituasjon, og selv om bankene ikke har paller fulle av pengesedler stående på lager i tilfelle krise eller at Norges bank står klar med sedler og mynt som en back up valuta. Lærdommen fra historien er tydelig.

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

Kontanter øker forskjellene i samfunnet vårt

Undersøkelser fra EU viser til at kostnadene forbundet med behandling av kontanter utgjør 0,14 % av EU’s samlede BNP. Van Hove gjorde er undersøkelse i Nederland og Belgia som konkluderte med at den Belgiske befolkningen vil spare anslagsvis 2 milliarder kroner og Nederland 1,5 milliarder kroner dersom de gikk over til utelukkende kortbetaling i stedet for kontanter. I Norge utgjør kostnadene i året anslagsvis 3,6 milliarder kroner. Dette er de samlede kostnadene ved å bruke kontanter både det bankene betaler (logistikk, regnskap og avstemming, rapportering, finanstilsynets regulering, etc.) og kostnadene publikum har ved å ta ut fra minibanken, lagre, håndtere, betale, etc. Andre undersøkelser antydet at kostnadene er opp mot 1 % av BNP.


Laura Rindal fra senter for økonomiske studier konkluderte for noen år siden med at dersom brukerne av kontanter måtte ta alle kostnadene ved å bruke kontanter kom bruken av kontanter til å bli en ti-del av hva den er i dag, og det alene vil øke BNP i EU med 0,19 %. Spørsmålet er hvem som bruker kontanter og hvem som dermed tar regningen. De rike betaler stort sett med kort og etter hvert mobiltelefonen uansett, og tar dermed liten del av kostnadene. Det er de fattige som tar mesteparten av regningen både i dag og i større grad i fremtiden. I Europa er det spesielt i landene rundt Middelhavet slik som Hellas, Italia og Spania. Jo lenger nord i Europa, jo mindre bruk av kontanter. De kriminelle er også i liten grad deltagere i å betale for muligheten til å bruke kontanter, til tross for at kontanter er de kriminelles foretrukne betalingsmåte. De flytter penger mellom seg og sjeldent via butikker og banker. De som legger kontanter under madrassen for å spare til dårligere tider deltar heller ikke i spleiselaget for å betale for kontanter.


Det er bisarr når US Mint kostnadene for å lage en nickle mynt koster åtte cent, og som de fleste bare kaster likevel. For noen år siden ble to kinesere anholdt av politiet i Frankrike fordi de ønsket å betale et hotellopphold med mynter i Euro. Hotellets ansatte regnet med at det var falske mynter. Politiet fant nær 40 000 kroner i Euro mynter på kinesernes hotellrom.. Men så viste det seg at de vare ekte. Kineserne hadde kjøpt myntene hos en skraphandler i Kina som hadde fått dem fra et selskap som tok imot leiebiler fra Europa. Folk hadde bare latt dem ligge i hanskerommet eller mistet dem på gulvet.


Det er nok ikke en del av mandatet, men det er muligens på høy tid at sentralbankene tar mer ansvar for fordelingen i samfunnet og øker kostnadene ved å være kriminell. Pengesedler med verdi over 100 kroner bør nok fases ut av sirkulasjon. Undersøkelser nevnt tidligere av meg viser at opp mot 25 % av pengesedler over 20 pund i England sirkulerer i kriminelle miljøer. Dersom de store sedlene fases ut, noe som kan skje innen 10 år, som er fristen Norges Bank har for støtte av en seddelverdi, vil de kriminelle sannsynligvis flytte over til andre og dyrere betalingsmidler. Elektronisk betaling er sporbar. Ved at sentralbanken / finansdepartementet bidrar til at alle, også de fattige, får tilgang til elektronisk betaling, utjevnes forskjellene mellom fattig og rik ørlite. David Birch har foreslått at alle burde få muligheten til et betalingskort eller mobilbetalings e-lommebok med mulighet til å inneholde opp mot ti tusen kroner, uten kreditt, og uten «kjenn din kunde» prosessen i bankene. Som betyr at selv flykninger uten ID kan få slik mulighet. Blir vi helt kontantfrie forsvinner sannsynligvis også lommetyverier og at man bli robbet på gaten. Blir vi i tillegg frie for plastikk penger og bare baserer oss på mobiltelefonen/mobiltelefon-armbånd med to eller tre nivå identitet (ansikt + fingeravtrykk + stemme + øye, …) slipper vi også unna kortsvindel. Og med det øker BNP enda mer.


Hva koster det å produsere en fem hundre kroner seddel? Noen veldig få kroner, muligens så lite som 3 kroner. Hvem er det som får de 497 kronene som genereres? Det er det som lager overskuddet i Norges Bank og overskuddet i Norges bank overføres til finansdepartementet. Med 50 milliarder kroner i omløp i sedler og mynt, er det skapt anslagsvis 49,5 milliarder i inntekter til Norges bank de siste ti årene. Dette kalles signiorage. I England utgjorde dette en milliard kroner i 2016, mens det i USA utgjorde anslagsvis hele 200 milliarder kroner bare i 2016. (kilde Sands 2016)

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

CASH, ikke Bitcoin, er fremdeles de kriminelles foretrukne valuta.

Det har de siste månedene vært en del oppslag i avisene om at Bitcoin er de kriminelles foretrukne valuta fremfor noe, spesielt etter wanna cry utpressing-viruset i mai. Det gikk så langt som at Espen Sirnes fra UiT hadde et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. september med at Bitcoin må forbys. Tepfler og Fridman fra InFuture ryddet litt opp i DN 26. september. Jeg har jevnlig møter mer både Norges Bank og Finanstilsynet, i tillegg til reguleringsmyndighetene i EU, senest denne uken, og det er ikke noen signaler om hverken forbud eller strengere regulering. Derimot har myndigheten et åpenbart behov for ny kompetanse for å ta kloke og rasjonelle beslutninger til det beste for allmenheten. Det er nok mulig at myndigheten burde se på reguleringene med nye øyne ettersom nye tjenester basert på Blockchain popper opp i stort tempo. Jeg har arbeidet mye med spørsmål rundt Bitcoin og den bakenforliggende teknologien Blockchain først i Nordea, og nå i DNB, siden 2015. Det er sannsynligvis ingen enkeltteknologi som vil endre så mye for finansmarkedene som Blockchain, de neste årene. Ikke spesielt innen betaling, mer som en konsekvens av det som kalles smarte kontrakter.

Bank of England (BoE) stilte et interessant spørsmål i 2015. Hva skjer med sedlene vi trykker, spesielt £20 og £50 sedlene? Til tross for stadig mer elektroniske betalinger trykker BoE pussig nok mer sedler nå en noen gang tidligere. Det var en liten nedgang rundt 1995, men etter det har antall nye sedler har en jevn stigning, spesielt rundt finanskrisen i 2008 og representerer nå nærmere 600 milliarder kroner, anslagsvis 3,4 % av BNP. BoE opplyser at anslagsvis 25 % av sedlene benyttes til handel i butikker, kiosker, bensinstasjoner og annen handel. Nye 25 % blir brukt til å spare ved å gjemme dem under madrassen. Dette er en populær engelsk sport som virkelig fikk vind i seilene i forbindelse med den siste finanskrisen, hvor bankenes tillit gikk rett i bøtta. De fleste av oss husker vel TV bildene av lange køer av mennesker utenfor et par av problembankene (Northern Rock for eksempel) for å ta ut penger (som etterhvert fikk de samme menneskenes skattepenger for å kunne fortsette). Vel - den sporten er fremdeles populær i England, spesielt blant de mer enn gjennomsnittlig rike. Men hvor i all verden blir de siste 50 % ene av? En femtedel av sedlene er £50 sedler, og brorparten av disse eksporteres ut av England, men noen kommer tilbake med turistene, man langt fra alt. Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk i 2015 og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel som betaling til håndverkere, og andre produkter og tjenester som ikke registreres. Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Det at England økte momsen til 20 % samtidig som stadig flere ble selvstendig næringsdrivende økte sannsynligvis «sort arbeide» vesentlig og er nå estimert til 3 % av BNP. Men dette regnes som en del av den grå økonomien, IKKE den sorte økonomien. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Om tilsvarende gjelder for alle land får vi en verdi mange hundre ganger markedsverdien av alle samlede kryptovalutaer (Bitcoin utgjør anslagsvis 500 milliarder kroner, og de fleste transaksjoner er lovlydig handel). Den samlede markedsverdien av de 100 mest verdifulle kryptovalutaer var 1. september 975 milliarder kroner.

USA står for en femtedel av verdens korttransaksjoner, men halvparten av verdens kortsvindel. Om man legger kortsvindel til beløpet for cash, blir Bitcoin og kryptovaluta enda mindre relevant som kjeltring-valuta.
En morsom anekdote angående kjeltring-valuta er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer en Engelskmennene.

De av oss som har brukt mer enn gjennomsnittlig med tid på Bitcoin og kryptovaluta, vet at for å være anonym må man både bruke TOR, det skjulte internett og i tillegg være dyktig. Dersom man veksler fra kroner til Bitcoin på en Bitcoin børs er man avslørt. Dersom man kjøper noe på nettet med Bitcoin er man avslørt. Bitcoin transaksjoner kan spores med IP adressen (transaksjonen er kryptert men ikke forsendelsen) tilbake til sender. Det finnes en rekke muligheter til å finne sender og mottaker av Bitcoin transaksjoner om man legger litt arbeide i det.

ECB (den europeiske sentralbanken) fulgte betalingsstrømmene i Europa i 2012 for å avdekke samlede kostnader forbundet med betalinger. Svaret var at hele 450 milliarder kroner, nesten 1% av BNP i de landene som var med i undersøkelsen (Danmark, Estland, Sverige, Finland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Portugal). Betaling med cash utgjorde røft regnet halvparten. Muligens på tide å redusere kostnadene, øke effektiviteten og sporbarheten, og kryptovaluta som Bitcoin er muligens svaret? Samtidig kan det muligens også være på tide å slutte å trykke sedler med verdi over 100 kroner, for å gjøre det vanskeligere for de kriminelle. Betalingen over kiosknivå er uansett digitale i de fleste land.

I dagens Finansavisen uttaler Ketil Larsen seg om kontanter som eneste valuta i kriser: Dette er mildt sagt historieløst og jeg kommer tilbake til det i denne bloggen om noen uker.