Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blockchain – hva er best, arbeid eller innsats? (Proof of work vs Proof of Stake)

Det har de siste månedene vært en mange artikler om hvem som bør «mine» nye blokker i Blockchain. «Originalen» er Bitcoin og der gjelder Proof of Work (PoW). Den som legger ned det mest omfattende arbeidet (bruker mest strøm) vinner som oftest konkurransen om å være den som «miner» den neste blokken. Stadig flere argumenterer for at den som leverer den beste innsatsen skal få lov til å «mine» den neste blokken, og at det skal bli slutt på konkurransen, samt at sløsing med strøm blir borte. Men så enkelt er det selvsagt ikke. Hvem leverer den beste innsatsen?


Bitcoin bruker en mekanisme som kalles PoW hvor det er konkurranse blant noen titalls «minere» om å være den første til å «mine» neste blokk. Om du ser på figuren her ser du at de fire største er fra Kina. Nå er det ikke helt riktig at de med størst Hashrate vinner oftest, men det er veldig nære slik fordelinger er. Det at det er en konkurranse blant mange store haller med datamaskiner hvor en vinner hvert ti-ende minutt og de andre taper medfører et enormt sløsing med datakraft og derigjennom elektrisitet. Det er estimert at strømforbruket for å «mine» Bitcoin er på størrelse med energiforbruket i Danmark. I tillegg har Bitcoin den svakheten at de bare klarer å behandle 7 transaksjoner i sekundet på det meste. Det er langt flere enn dette som ønsker å kjøpe Bitcoin, så det blir kø av transaksjoner som venter på å bli behandlet av en «miner». Ved å legge inn at man aksepterer litt mer i transaksjonsavgift kan man snike i køen ettersom de som «miner» i en viss grad kan velge de med størst transaksjonsavgift først. Resultat har vært at transaksjonsavgiften til tider er opp mot 30 dollar og køen er flere døgn lang. Satoshi Nakomoto, som skapte Bitcoin, er nok fryktelig lei seg for denne utviklingen. Satoshi ønsket et betalings infrastruktur som var tilnærmet gratis og tok maksimalt 10 minutter å gjennomføre. Har skapte til og med en subsidiering av transaksjonsavgiften ved at «Minere» får nye penger for å «mine» så de slipper å ta fra de som skal betale.


Ethereum og de fleste andre kryptovalutaene har kopiert Satoshi’s strategi med PoW. Men nå er det altså mange som jobber mot neste versjon av Blockchain, med Proof of Stake (PoS). Konkurransen blant «minere» blir borte og man innfører en valgprosess (voting) for hvem som skal «mine» den neste blokken. Dermed blir energisløsingen borte og det blir lettere å få opp farten på antall transaksjoner pr. sekund. Visa behandler 50 000 transaksjoner i sekundet og AliPay sier de kan behandle 250 000 transaksjoner i sekundet i den nye infrastrukturen de arbeider med nå. Blockchain teknologien må komme opp på disse nivåene. En miljøvennlig måte å velge neste «miner» på er at den som de siste dagene har «minet» raskest og med minst energiforbruk blir valgt oftest. En annen måte er at den som eier flest kryptovaluta får «mine» oftest, ettersom den har størst interesse av at alt går riktig for seg. Det finnes en 4-5 andre mekanismer for valg av neste «miner» man arbeider med. Vitalik Buterin som skapte Ethererum har kastet seg inn i arbeidet med en PoS løsning for Ethereum de kaller Casper med tanke på å få en sikker løsning på plass så fort som mulig. Mest av alt for å få opp farten, men en bi effekt er at energiforbruket går dramatisk ned. Og med tanke på alle de 200 000 programmerere i verden som lager programmer i Ethereum, i tillegg til de tusenvis av applikasjonene som kjører i Ethereum er dette fantastisk for miljøet. Både Statoil og Det Norske Veritas pluss hundrevis av banker og andre store selskaper bruker Ethereum teknologien. PoW er gjennomtestet og sikker, det er ikke en ny teknologi som PoS - mange er skeptisk.


Men Bitcoin kommer ikke til å endre seg. For oss som er opptatt av miljøet er det bare å håpe at Bitcoin kursen kommer under en dollar. Da forsvinner de fleste av dagens «minere», det blir mulig å «mine» med en vanlig hjemme PC igjen, spekulantene blir borte, transaksjonsavgiften går mot null, og alt blir som Satoshi Nakomoto ønsket.

teknologi, innovasjon, bank

Er PSD2 keiserens nye klær?

Overskriften er en kopi av et blogg innlegg jeg hadde i 2016, før Nordea startet sitt API prosjekt som nå heter «open banking» prosjekt, og nesten ett år før DNB gjorde det samme. API strategier og horisontal integrering har eskalert de siste 4-5 årene og de fleste PSD2 prosjektene hadde tvunget seg frem uavhengig om myndighetene tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for betaling og konto informasjon. Se bare på Facebook, Amazon, Google, Alibaba, Tencent og andre store, de har alle en ”open banking – API” strategi, uten at noen myndighet har pålagt dem det. Det er god forretnings-strategi. Microsoft ble dømt i retten til å åpne opp Windows for andre utviklere rundt år 2000, markedskursen til aksjen Microsoft er tredoblet siden det.


Men det ser ut til at de fleste bankene later til å tro at dette bare er et nytt skall på «løken» og at kjernen kan fortsette som før. Når de presenterer sine strategier poengteres det at nye partnerskap skal dyrkes, men det virker å være avstand mellom teori og praksis. De samme finansielle produktene selges til de samme grupper av kundene. Litt av det samme som skjedde når internett kom seilene for 20 år siden, og EDB 20 år før det. Fortsette å selge alt, til alle og alltid. Det nye nå er nok at de nye kundeflatene er smarte, engasjerer kundene på en annen måte (eksempel facebook og Twitter), gir brukerne noen dopamin injeksjoner på veien, analyserer kunden finansielle data, assisterer kunder (som Tink som foreslår å bytte bank til bedre lånebetingelser) og er ikke nødvendigvis kontrollert av bankene. I tillegg er det nå enkelt å ha 10 – 15 finansielle tjenestelevardører, ettersom du etter hvert kan få alle i en og samme app og med bare en Bank ID pålogging. Da kan kundene plutselig velge på øverste hylle for hvert finansielt produkt, tilsvarende som om man står foran kjøtthyllen hos Meny og kan velge mellom Nordfjord, Nortura, Finnstad, Jacobs, Gilde eller lille lokale Røroskjøtt. Og det er ikke sikkert Røroskjøtt er taperen her. Fragmentert. Spesialisert. Nisje fokusert. Kostnads-effektivt. Effektivt. Kundevennlig. Kortreist.


Det er mye læring for bankbransjen i den omstillingen norsk landbruk har vært gjennom fra Gartnerhallen for frukt og grønt, Norske meierier for melkeprodukter og Norsk Kjøtt for kjøttprodukter. De må jobbe seg inn fra bunnen i den nye verdikjeden. I den andre enden er de som benyttet en plattform strategi fra starten som Amazon, Facebook, Alibaba, Tencent og en rekke andre som jobber seg inn i verdikjeden fra toppen. Og de midt imellom som Apple, som har lykkes med både den ene og det andre (lager både «dingser» og har en plattform), og det samtidig.
Og da blir det spennende å se hvordan de ulike bankene lykkes etter hvert som konsekvensene av de horisontale strategiene siger inn i markedet de neste 2-3 årene. Veldig lite har i alle fall skjedd den første uken PSD II er i produksjon. For de av oss som har arbeidet i Fintech bransjen i mange år og registrerer hvor ekstremt mye større lysten og engasjementet til å lykkes er hos de som får lønn avhengig av resultat hver dag i forhold til de som får fast månedslønn og en supertrygg arbeidsplass er, virker det usannsynlig at fremtidens kundeflate eies av en bank. Men jeg har tatt feil før.


Jeg var på Nordic Finance Innovation i dag og hørte Chris Skinner si at Open Banking er Old Banking. Mulige han får rett i det.

Sentralbanker med kryptovaluta - 2018

Nå starter World Economic forum i Davos. Før fjorårets forum informert WEF at 90 sentralbanker arbeidet med Blockchain/DLT. Hva har skjedd? Sist uke lanserte Venezuela sin kryptovaluta Petro basert på ERC20 token (basert på Ethereum teknologien) som støttes av et fat olje for hver Petro sentralbanken utsteder. Litt senere blir dette dementert, men ryktene sier at både den første og andre informasjonen er lagret på web server til myndighetene. Petro ble lansert av president, Nicolás Maduro senhøsten 2017. Venezuela hadde i 2017 hele 1 500 % inflasjon, og samtidig verdens største forekomst av olje. Tilliten til sentralbank-penger er fraværende, noe den er i mange land i sør Amerika. Den japanske banken Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. planlegger å lansere sin egen kryptovaluta i mars i år, ifølge investorpedia. Det skjer etter at den Japanske sentralbanken har investert betydelige summer i en test av sentralbank utstedt kryptovaluta (basert på Hyperledger/Ethereum teknologien) , noe jeg har informert om i tidligere blogger. Den nest største banken i sør Korea (Shinhan Bank) har informert at de støtter flere krypto børser, forutsatt at de kan få på plass regler som er i henhold til myndighetenes hvitvasking regler (AML). I India har sentralbanken fulgt handelsmønsteret til en rekke krypto børser og konkludert at inntekter fra kryptoinvesteringer for nære 50 milliarder kroner, kunne vært skattlagt om myndighetene hadde vært mer proaktive. Vi er på vei inn i et spennende år.

Den engelske sentralbanken har publisert flere dokumenter med fokus på hvordan en kryptovaluta kan utstedes uten at økt pengemengde fører til inflasjon. Den kanadiske sentralbanken var deltager i prosjekt Jasper sammen med en gruppe kanadiske banker som startet i 2016 med fase 1, fortsatte i 2017 med fase 2 og det er rapportert nå at fase 3 startet like før jul. Fokus her er å få Blockchain teknologien til å fungere og hvordan sentralbanken skal veksle fra fiat penger til kryptopenger. Sentralbanken i Singapore startet sent 2016 et prosjekt sammen med børsen i Singapore og en gruppe internasjonale storbanker (Bank of America Merrill Lynch, Credit Suisse, DBS Bank, The Hongkong And Shanghai Banking Corporation Limited, J.P. Morgan, Mitsubishi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3, Singapore Exchange, UOB Bank, and BCS Information Systems) prosjektet Ubin, med erfaring fra det kanadiske prosjektet Jasper fase 1. De tok skrittet litt lengre enn Jasper og testet hvordan friksjonen mellom «gammeldags» betalingsinfrastruktur (de er mer moderne og bedre enn oss i Norge med straks betalinger) og en kryptovaluta betaling kan fungere. De har annonsert starten på en ny fase snart. Den Japanske sentralbanken har gjennomført prosjekt Stella sammen med den europeiske sentralbanken. Fokus her var om stabiliteten er god nok i en Blockchain basert infrastruktur og om det var skalerbart nok. Den europeiske sentralbankens oppgjør håndterer 70 transaksjoner i sekundet på det meste. Oppsummeringen var at det ikke var noe problem med skaleringen med det antall transaksjoner pr. sekund som trenges i dag, og stabiliteten var upåklagelig. Utfordringen kom når det kom for mange noder (banker) med i testen. Ettersom det er snakk om private nettverk (les mer om det i boken min), er også det å holde privat og offentlig informasjon adskilt en utfordring.

Det interessante er selvsagt hvorfor sentralbankene og deltagende banker legger ned så mye energi og investeringer i dette. Et poeng flere av disse prosjekter med sentralbankene poengterer er at Blockchain nærmest eliminerer mange av de risiko elementene som finnes i dagens finansmarked, slik som motpart-risiko og kreditt-risiko gjennom design av smartkontrakter.

Mange antok i 2017 at den første sentralbank-utstedte kryptovaluta kommer i 2018, fra en av de store landene, slik som England, Canada, Kina, Japan eller Singapore. Selv om enkelte konsulent selskaper som har deltatt i flere av disse testene, slik som Deloitte, har kommentert at det er på tide å slutte å teste, men å sette Blockchain/DLT basert kryptovaluta ut i produksjon i begrenset skala – tror jeg nok at det tar mer enn 2018 før noen av de store landene tør lansere en sentralbank utstedt kryptovaluta. Den engelske sentralbanken har for eksempel foreslått en makroøkonomisk ordning der privatpersoner kan veksle fra pund til kryptovaluta rett i sentralbanken. Det betyr risikofri innskudd med rente og lån rett i sentralbanken, noe som vil ha store negative konsekvenser for den omfattende engelske bank-bransjen. Dermed vil det nok ta noe tid å gjennomføre, om det i det hele tatt gjøres, uten at det betyr at Blockchain/DLT teknologien er en bremsekloss.


Det er bare å følge med videre.

teknologi, bank, blockchain, Investeringsguiden,

Skrue McDuck i Bitcoin og kryptovaluta-bingen

Norge har fått mange nye og helt ukjente millionærer det siste halvåret, og verden har fått nye dollar billionærer. Chris Larsen’s kryptovaluta formue passerte 55,8 milliarder USD (ca. 450 milliarder norske kroner). Han eier 5,19 milliarder XRP (valutaen i Ripple) og 17 % av aksjene i selskapet Ripple, som han var med på å starte. Han er med det rikere enn Larry Page (Google) og Larry Elisson (Oracle). Jed McCaleb startet Ripple sammen med Chris og eier 5,3 milliarder XRP til en verdi av i overkant av 20 milliarder USD. Jed McCaleb startet senere Blockchain teknologien Stellar med kryptovaluta XLM og har en milliard XLM (valutaen i Stellar) til nye 800 millioner USD. Jed McCaleber er med det 1 milliard dollar rikere enn Elon Musk. I Ripple finnes det flere med kryptoformuer over en milliard USD.

www.ccn.com annonserte sist uke at det kan finnes så mange som 200 nye dollar milliardærer i ulike kryptovaluta, og trakk frem Winklevoss tvillingene som eksempel. Ved å programmere et enkelt program i Bitcoin kan man fort sette opp en «femti på topp» liste over de wallets som har flest Bitcoin. Mange av de på topp eies av Bitcoin børser, men de aller fleste er eiet privat. Og det er sannsynlig at noen har flere enn en Bitcoin wallet. Noen i toppskiktet, slik som Winklevoss brødrene vet man wallet adressen til og kan regne seg fram til verdien i dollar. Det er nå også wallets som gjør det mulig å knyte flere wallets sammen slik at eieren lett kan få oversikt over verdiene i de ulike wallets. Det er antatt at Satoshi Nakamoto, som grunnla Bitcoin, har en million Bitcoin i sine wallets, til en verdi av 16 milliarder dollar.

Jeg holder en del foredrag i Norge om Blockchain og kryptovaluta, og ikke helt sjeldent kommer det tilhørere bort etterpå og forteller om sine Bitcoin og kryptovaluta investeringer. Det er ofte mage millioner kroner i fortjeneste. Jeg vil ikke bli forundret om det er mer enn 250 Nordmenn som har tjent mer enn en million norske kroner på Bitcoin og kryptovaluta. Samtidig at mer enn 50 har tjent mer enn 10 millioner. Her får norske banker en helt ny kundegruppe formuende personer, unge og med fokus på digitale tjenester. Dagens Næringsliv kunne presentere 10. desember at Kristoffer Koch kjøpte 5000 bitcoin for 200 kroner i 2009. Det har finansiert leilighet og hytte, ga ti millioner kroner i salgsinntekter i desember, samt verdier for ytterligere ti millioner kroner i de siste 100 myntene han har igjen. De siste 100 myntene er nå verd 16 millioner kroner.

Dersom de fleste er smarte investorer og selge ut før det smeller (og det gjør det jo til slutt), og oppgir gevinsten på skatteseddelen slik de skal, renner det fort inn noen ti-talls millioner inn i statskassen. Gevinst på kryptovaluta er skattbar finansinntekt på linje med aksje avkastning (men uten skjerming rente) og skattlegges med 30,82 %. Det skal muligens også betales formueskatt?

 

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain

2017 - året da Bitcoin kursen gikk bananas

FOMO (Fear Of Missing Out) ble stadig mer synlig mot slutten av året, og stadig flere kjøpte Bitcoin av hverandre på www.LocalBitcoins.com og andre bytteplasser. Hva skal man vel en megler eller børs? Det er jo fryktelig gammeldags. Himmelferden til Bitcoin dro med seg resten av røkla (som nå teller minst 1 400 ulike kryptovalutaer). Økonomiprofessorer forstår åpenbart ikke hva som foregår og ledende bankfolk som Jamie Dimon som er sjef i JPMorgan kaller de som kjøper Bitcoin for idioter og truer med å sparke ansatte som er dumme nok til å handle Bitcoin. (jeg er litt usikker på hvem som er dummest her) Han sammenlignet kursen på Bitcoin med tulipanløk boblen som sprakk februar 1637 i Amsterdam. Den boblen varte nesten to år før den sprakk, og det var en ren tilfeldighet at den sprakk når den sprakk. Hadde det ikke vært for at en liten delegasjon ikke klarte å komme seg til børsen i Amsterdam på forfallsdato for en termin avtale, hadde boblen fortsatt en stund til. Dot com boblen i 2000 varte også noen år før den sprakk. Så hvor lenge kan Bitcoin boblen leve før den sprekker? Eller er det en boble?

Jeg gjetter at Bitcoin koster et sted mellom 2 000 dollar og 200 000 dollar ved utgangen av 2018.

Det blir også hevdet fra såkalt kyndig hold at disse kryptovalutaene ikke har noen substansverdi. Er det riktig? Ethereum, IOTA og mange andre er egentlig utviklingsmiljøer og operativsystem for Blockchain og distribuert data og regnskap systemer (DLT). Det samme er i prinsippet Microsoft og Oracle også, men basert på gammel teknologi. Så hvorfor har ikke Ethereum verdi når Microsoft er verd hele 660 milliarder dollar på børsen? Det er nok neppe Vitalik Buterin (grunnlegger av Ethereum) sitt ønske at kursen har gått i taket slik som nå, det lager ikke så lite problemer for kongstanken hans.

Man kan sette et lite spørsmålstegn når man leser i avisen at mange, og spesielt i USA, betaler Bitcoin kjøp med kredittkort gjeld. Da går det fort nedover når det går nedover. Og det gjør det jo alltid til slutt.

Det kan muligens være på sin plass å se på hva som kjennetegner en boble etter klassisk økonomisk teori. Nå er det ikke sikkert Bitcoin følger klassisk teori, men likevel…..

1 Tidlig adoptere: Når noe nytt er på vei er det ofte bare noen få som har troen på det og interesserer seg for å bruke tid og energi på det. For eksempel en innovativ ny teknologi eller rentenivå som er historisk lav.

2 Prisstigning: Prisene stiger sakte i begynnelsen, men så får de fart etter hvert som flere og flere kommer inn på markedet. I løpet av denne fasen tiltrekker den aktuelle teknologien eller investeringen utstrakt mediedekning.

3 Eufori: I denne fasen blir forsiktighet kastet til vinden. Finansekspertene kaller det «den større idiot" teorien. Investorene regner med at det finnes noen andre som vil kjøpe til en høyere pris om noen dager eller uker. FOMO (fear of missing out).

4 Fortjeneste: John Maynard Keynes sa, "markedene kan forbli irrasjonelle lengre enn du har råd til." På noe tidspunkt begynner noen å ta gevinst på grunn av den ekstreme kursoppgangen, det blir færre kjøpere og flere selgere.

5 Panikk: I panikkstadiet gårprisene ned i raskt tempo. Selg for enhver pris, spesielt om man har lånefinansiert investeringen i eufori fasen (noe mange har gjort med Bitcoin nå). 

6 Gjenoppstandelse: Etter at panikken har lagt seg og markedene har roet seg starter en ny periode med oppgang i prisen. Som regel har investorene lært av panikken, men overraskende ofte er hukommelsen kortvarig.