Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

teknologi, innovasjon, blockchain

Tjenester basert på Blockchain i produksjon - del 2

Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon, dette er versjon 2 med 10 nye tjenester. De første 10 ble presentert høsten 2018, innen sommeren kommer jeg med 10 nye.

 

Jeg har laget er dokument med alle de 20 tjenestene som jeg har listet så langt. Du kan laste ned dokumentet her.

 


11-IBM Food trust (les mere her)

Hvert år blir millioner av mennesker syke av E.coli fra salat og salmonella fra egg. I tillegg dør millioner av mennesker hvert år etter å ha tatt falske medisiner kjøpt billig på internett. Tillit til at de produktene vi inntar er fri for farlige stoffer og ikke gjør oss syke blir viktigere og viktigere, når verdikjedene blir lengre og lengre. En vanlig salatblanding i USA har følgende typiske verdikjede: 1)bonden planter frøene som skal bli salat og salaten gror opp 2)bonden høster salaten 3)så sendes salaten til et selskap som vasker og klargjør salaten 4)så sendes den til et distribusjonssenter hvor den pakkes og lastes på transport 5)i butikken legges den på kjølelager 6)så hentes den fra kjølelager og legges i kjøledisken i butikken. Alle steder på veien fra bonden til din handlekurv er den i nærheten av eller i kontakt med tusenvis av andre grønnsaker og produkter. Dersom salalaten er infisert med E.coli – hvor kommer smitten fra? De fleste verdikjeder har frem til nylig brukt ordre og pakksedler på papir, noe som er tidkrevende å finne tilbake i. Tiden det tar å finne smittekilden er kritisk.  IBM Food trust sørger for at hele verdikjeden er digitalisert og i tillegg brukes Hyperledger Blockchain for å sørge for at verdikjeden blir gjennomsiktig for alle som deltar, inkludert kunden i butikken som kan skanne barcode/QRcode. Tiden det tar å finne smittekilden har i enkelte tilfelle blitt redusert fra 7 dager til noen sekunder. I løpet av 2018 har en rekke store selskaper tatt teknologien i bruk som Golden State Foods, McCormick and Co., Nestlé, Tyson Foods og Wal-Mart Stores Inc.

Her er en glimrende video fra en bonde i USA (2 minutter) som leverer til Wal-Mart.

 

 

12-Jeg eier mine data

Mine data eller «my data» prosjekter er i skuddet om dagen. Etter en rekke innbrudd og tyveri av personlig informasjon i 2018, inkludert Cambridge Analytica fadesen med Facebook sommeren 2018, og at kredittkort informasjon til 380 000 kunder i British Airways ble stjålet september 2018, noe som bare er toppen av isfjellet i en lang rekke datatyverier i 2018. De vi kjøper varer og tjenester av får mer og mer informasjon om oss og våre vaner, og vi blir mer og mer et produkt for smarte tjenester som bruker data som samles inn.

En av de tjenestene som ønsker å bidra til en sikrere hverdag for oss er Hu-manity (les mer her). De lanserte sommeren 2018 en Blockchain basert tjeneste som benytter Hyperledger Indy for sikker identitet.   

Tanken er at hver person skal ha kontroll på alle data som er lagret, og kan bestemme hvem og hvorfor andre skal få tilgang. Det opplyses også på hjemmesiden at slike data er verd tusenvis av millioner kroner, som nå tilfaller de som samler inn data og ikke deg som eier av data. Det er et titalls lignende prosjekter på vei ut i markedet, og det er selvsagt å håpe at noen en dag finner en god global løsning på dette.

 En liten liste med fadeser der private data er på avveie:

Facebook -Cambridge Analytica medførte at minst 50 millioner profiler kom på avveie. Det er senere oppdaget at andre apper også har delt personlige opplysninger fra Facebook, 2018.

Aadhaar i India er et ID system for alle 1,3 milliarder i India og hadde et datainnbrudd som resulterte i at informasjon om 100 millioner indere kom på avveie.

British Airways opplevde at kredittkort informasjon om 380 000 kunder ble stålet, 2018.

Hotellkjeden Marriott International opplevde at privat informasjon om 500 millioner gjester ble stjålet, mellom 2014 og 2018.

Yahoo ble frastjålet privat informasjon om 3 milliarder brukerkontoer i 2016.

Her er en list med 10 av de største innbruddene frem til desember 2018

 

13-Luftfart

NIIT er et spansk selskap som har spesialisert seg på luftfart industrien. De lanserte produktet Chain-m september 2018, basert på Hyperledger Fabric. (les mer her) Chain-m gir flyselskaper, reiseagenter, selgere, flyplasser og andre muligheten til å følge med på antall billetter solgt, hvilke flyselskap som selger hvilke billetter, hvor my billettene koster (bare totaler), hvor mye fortjeneste fra billettsalg og hvem som deler fortjenesten, og en rekke andre informasjonspunkter. Ettersom informasjonen er gjennomsiktig, men bare for dem som skal ha den (ikke konkurrenter), reduseres krangler og uenighet. Kostnadene reduseres og effektivitet bedres.   

Som informert om i bloggen min arbeider flyselskapet Emirates sammen med flyplassen i Dubai om en Blockchain basert løsning for salg av billetter, utskrift av ombordstigningskort og sikkerhet på flyplassen. Dette er ventet i produksjon i løpet av 2019.

 

14-Myndighetsrapportering fra forsikring

EU kommisjonen har flere prosjekter for å finne ut om banker og forsikringsselskaper kan bli mer effektiv og kostnadseffektive i rapportering med bruk av Blockchain.  Men myndighetene i USA kom dem i forkjøpet og lanserte «openIDL» i 2018 (open Isurance Data Link). (

)

 

15-Spill industrien

Det finnes svært mange spill som benytter Blockchain teknologien, og har gjort det i mange år. Både i selve spillet og som teknologi for å kjøpe ressurser i spillet i form av kryptoaktiva. Jeg har her ikke inkludert denne typen bruk av Blockchain denne listen, foruten denne lille ettersom Opera er norsk. Browseren Opera har laget en liste med spill på mobilen som i mer eller mindre grad benytter Blockchain teknologien. (les med her) Her finnes CryptoKitties som har gitt Ethereum et kapasitetsproblem og i seg selv er en studie verd. De dyreste kattene er omsatt for opp mot en million kroner, på toppen høsten 2017.

Det som er interessant med browsere på mobiltelefonen er at de fleste nå bygger inn sikker lagring av din private nøkkel til wallet i selve kjernen. De fleste prosessorbrikker til mobiltelefonen har alt en såkalt «enklave» et lite innbruddsikkert rom hvor privatnøklene kan gjemmes. Nå kommer altså OS og browsere som utnytter denne muligheten for å forenkle handel med kryptoaktiva.

 

16-FN Matvareprogram bruker Blockchain  

FN har et omfattende program for å hjelpe de som trenger det i krig og katastrofer med mat. Erfaringsmessig blir 30 % av hjelpen bort i korrupsjon, og kommer ikke frem til de som trenger det. Etter tester i en flyktningleir i Jordan der korrupsjon ble redusert fra 30 % til «bare» 2 %, rulles løsningen nå ut i store deler av verden der FN er involvert.

FN bruker også Blockchain i et program for mat til skolebarn i Sudan sammen med oppstartselskapet Devery og ministeriet for skoler i Sudan. Hensikten er å nå ut og bidra med mat til 400 000 skolebarn veldig snart.

Oppstartselskapet Parity Technologies har utviklet et digitalt kupongsystem hvor hver kupong er en token (kryptovaluta) som kan deles ut til flykninger fra Syria, og hvor kupongene kan brukes til å kjøpe mat for i flyktningleirene. 10 000 flykninger har på denne måten fått hjelp. Teknologien er basert på Ethereum Blockchain.

Les mer

 

17-JP Morgan coin

 

Det skapte en del overskrifter 14. februar 2019 når JP Morgan lanserte sin egen token kalt JPMCoin. De som har fulgt med litt var ikke spesielt overrasket, mens de som har dømt kryptoaktiva nord og ned fikk seg en oppvåkning. JP Morgan har 256 000 ansatte og en omsetning på omtrent 1 000 milliarder kroner, 20 ganger mer enn DNB, og har kontorer og kunder i de fleste land i verden.  JPMCoin vil være tilgjengelig for samarbeidende banker og bedriftskunder av JP Morgan for raskt og billig betaling på tvers av landegrenser. JPMCoin er an «fiat backed stable coin», støttet av innskudd i US Dollar på en konto i JP Morgan. Strategien er å inkludere flere valutaer enn bare USD med tiden.

(dette er fra JP Morgan hjemmeside på nett)

JPMCoin er basert på Ethereum og JP Morgans Quorum teknologi som JP Morgan har tatt en patent på. JP Morgan lanserte også IIN (Interbank Information Network) i 2018 som er et internasjonalt nettverk for globale betalinger med nær 100 banker involvert, som også er basert på Blockchain teknologi. Mens IIN er meldinger er JPMCoin betalinger og de to har ingenting med hverandre å gjøre, i alle fall ikke enda.

Les mer

 

18-Smarte kontrakter (auto advokat)

 

MONAX er et selskap i USA med advokater som har arbeidet med å standardisere kontrakter i mange år. I 2017 lanserte de sin første Blockchain baserte løsning som inneholder en «template» for standard kontrakter, hvor man få opp en forslag til en rekke standardiserte kontrakter, som så kan tilpasses hver enkelt. Ved å benytte smartkontrakt funksjonaliteten i Blockchain (de bruker Hyperledger Burrow) kom de i 2018 med selvutførende kontrakter som medfører mindre krangel om gjennomføring.  I 2019 kommer de med en forbedret versjon med flere paletter for nye kontrakter.

Les mer  

 

19-American Express med “fordels-token”

 

American Express (Amex) har arbeidet med Blockchain i mange år.  De ble med i et samarbeide med Ripple november 2017, de fikk registrert sitt første Blockchain patent mars 2018 og de lanserte en tjeneste for fordelsprogram mai 2018.  Undersøkelser fra USA konkluderer at i gjennomsnitt er kunder medlem av 14 ulike fordelsprogram (SAS Eurobonus, KLM Flying Blue, Norwegian Cash Point, Æ, Trumf, COOP medlem, OBOS, NAF og en haug andre) og snitt har de 7 ulike fysiske kort liggende hjemme eller i lommeboken. Derfor har Amex lansert et digitalt fordelskort som alle kan bruke og som er «white labelled»,  som betyr at butikkene tilbyr det på sine egne hjemmesider eller i egne apper, og navnet Amex kommer ikke frem noe sted.

Dermed kan butikkene benytte smartkontrakter til å tilby gode kunder enda bedre service gjennom mer fordeler uten at det koster butikkene mer. Samtidig får butikkene tilgang til langt mer data, ettersom Amex har plattformstrategi for tilbudet, og butikkene kan benytte anonymiserte og sikre data fra andre butikker for å analysere handelsmønstre. Kundene på sin side får ofte mer rabatter, kan bruke oppspart poeng enklere og et nytt «Dashboard» for å holde orden på fordelspoeng. Amex benytter Hyperledger Fabric i sin løsning. John Ainsworth var i toppledelsen for Amex og leder nå CLUledger som levere tjenester til sparebanker i USA for å holde orden på kundeidentiteter, låneadministrasjon og grensekryssende betaling, også basert på Hyperledger Fabric.

Les mer  

 

 

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

 

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

teknologi, innovasjon, blockchain

Når verden kobles sammen på nytt

Inspirert av George Gilder’s glimrende bok «Life after Google» har jeg dukket litt ned i grunnteknologi og hvordan fremtiden muligens kan påvirkes av hvordan verden kobles sammen digitalt. Boken til Gilder er anbefalt lesning for alle som driver med teknologiutvikling. Selv om, eller muligens på grunn av at han har passert pensjonistenes rekker har han en sylskarp penn krydret med gode relevant historie. Han forteller i detalj hvordan Google oppsto, hvordan de benyttet dataressursene på Stanford universitet og hvordan de bygde sine egne servere med billige komponenter som i tillegg var mye raskere enn det som kunne kjøpes i markedet. Han inkluderer et langt avsnitt om hvorfor de bygget den første serverfabrikken i Dalles på vestkysten hvor strøm var billig fra vannkraft og nærheten til datakablene under Stillehavet til Japan. Jeg tok teknisk fagskole svakstrøm i 1977 med pensum på analog radio og TV, men hvor vi også lagde enkle digitale apparater ved å lodde inn transistorer manuelt. En transistor kan innta to verdier, enten på eller av, eller 1 og 0. Transistorene som brukes i Quantum forskingen kan innta begge tilstander samtidig, derfor kommer prosessorkapasiteten til å eksplodere, når de får orden på teknologien.  I hovedprosessoren i mobiltelefonen din er det 400 milliarder transistorer på en silicon skive, tynt som et hårstrå. Silicon flytter fotoner (lys) dårligere enn karbon, så de nye kretskortene kommer til å være basert på karbon, og ikke silikon.

Gilder tar leseren gjennom historien og linker til det Google’s imponerende fremvekst. Men han mener ti-året der Google, Facebook, Twitter og Instagram styrer verden snart er tilbakelagt. Internett var ment å være en distribuert arkitektur, men både Google, Facebook, banken din og Brønnøysund registrene er siloer på internett og inneholder bare fragmenter av din identitet. Han mener forbrukerne kommer til å kreve at nettet blir distribuert og at du får kontroll over dine data selv. Og teknologien som skal gjøre det mulig er Blockchain. Blockchain har i seg tilstrekkelig kraft til å være fundamentet i den fremtidige økonomien som vokser frem de neste 5 årene.

Det har dukket opp en rekke prosjekter i Norge for å bygge datasentre basert på grønn strøm fra vannkraft og fornybar energi. Det er sannsynligvis investert flere milliarder kroner i slik datasenter allerede i Norge og nye milliarder er på vei inn. Men enda viktigere enn store datasentre er at infrastrukturen under er på plass, men raske optiske kabler av beste kvalitet. De beste kablene har så rene krystaller at om man laget et vindu med dem som er kilometer tykke kan man fint se gjennom det. I tillegg må man ha tilgang til internasjonal infrastruktur, og det er her sjøkabler kommer inn i bildet, og derfor Google plasserte seg i Dalles alt i 2005. Det er godt mulig 5G nettet kan endre bildet noe om noen år? Norge har ingen direkte kabel hverken til USA eller Asia, noe Danmark, Irland og England har. Norge må også via Sverige for det meste av datatrafikk sørover til Europa. Nordavind DC er et prosjekt som har som mål å koble Norge rett på sjøkablene til USA i Irland, sannsynligvis viktigere enn de fleste er klar over. Prosjektet ventes å koste 650 millioner kroner og står ferdig i 2021. Å ha store datasenter men liten optisk infrastruktur er litt som å ha en ny Ferrari, men med humpete grusveier.

Vi er midt i en «Cloud (sky) computing» bevegelse, og de fleste store bedrifter flytter stadig mer både prosessorkapasitet og datalagring ut i Cloud. Cloud er en forutsetning for IoT og en rekke nye tjenester, og stort sett også for Blockchain teknologien. Det gjør at datasystemene kan skalere mye raskere enn dersom man har serverne plassert i eget hus, og må kjøpe nye servere hver gang man skal utvide. Men med den enorme trafikken som for eksempel kunstig intelligens vil medfører mellom bruker og datasenter blir det etter hvert svært upraktisk å sende data frem og tilbake hele tiden. I tillegg slukes det mengder med energi. Det er påstått at Google kunstige intelligens forbruker fire kilowatt bare for å oppdage forskjellen på en katt og en hund. Dermed er det som kalles Sky (himmel) computing på vei inn om noen år. Utgangspunktet er at privatpersoner, selskaper og mindre lokale datasentre deler på å levere prosessor-og lagringskapasitet. Kortreist. Litt som fildelingsnettverkene for noen år siden. Norske Friends software og Arne Blix arbeider med en slik spennende teknologi. For å få infrastrukturen og økosystemet til å fungere behøves en desentral teknologi som Blockchain. Og igjen er det Blockchain økosystemet, men blant annet muligheten for mikrobetalinger, som blir hoved-infrastrukturen i den nye økonomien.  

Vel, selv om jeg er mest opptatt av penger, makroøkonomi og Blockchain/DLT, er det viktig å følge med litt både på høyre og venstre side. Ting henger sammen.

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Er Bitcoin en fiasko?

Jeg har de siste ukene vært i USA for å få en føling med trendene i Silicon Valley og San Fransisco. Hadde møter med et par krypto selskaper, noen venture selskaper, universiteter (Stanford og Berkeley) og plattform selskaper. Kommer hjem til en bunke DN (leser fremdeles papiravisen) og et pussig innlegg i DN den 15. januar av DN’s egen Terje Eriksen og gode svar fra Nikolai Johan Heum og Torbjørn Bull Jenssen de siste dagene.

Det som overrasket meg i USA var en vind av liberalisering som en motreaksjon på plattformselskapene som Google og Facebook sin sentrale informasjons-arkitektur. P2P betyr både Person til Person og Power to the People. Nå er det desentralt og distribuert som gjelder, og da blir nok Blockchain katalysatoren og teknologien. Hver av oss har en haug med identiteter og profiler med tilhørende brukernavn og passord. Man kan gi seg ut for å være en person på Facebook og en helt annen, men med samme navn, på LinkedIn. Jeg har sikkert mer enn 30 ulike profiler i banken, LinkedIn, IKEA, i reiseportaler, treningsportaler og annet, med like mange passord, de minst brukte er glemt for lenge siden. Noe er fundamentalt galt med kjernen i arkitekturen vi har bygget opp på Internett. Jeg er meg og det bør Facebook, LinkedIn, banken, Altinn, Spotify, Netflix og de andre forstå uten at hver og en har sine egne brukernavn og passord. Hvorfor mister jeg tilgang til Netflix, som jeg har betalt for, bare for at jeg har glemt passordet? Før Internett var det mye enklere, det jeg betalte for fikk jeg tilgang til. Noe» skjedde på digitaliseringsveien og vi bør snarest fikse det. Jeg var inne på identitet i en blogg for en måned siden.

Vårt samfunn er bygget opp rundt penger, enten sentralbankpenger (kontanter) eller kontopenger på en bankkonto (private banker).  Loven sier at slike penger er tvunget betalingsmiddel, butikkene må akseptere det. Det faktum at alle butikkene aksepterer slike penger (vi kaller det fiat penger) gjør at de blir gitt en form for egenverdi. Kryptopenger har ikke den egenverdien, men vil få det dersom tilstrekkelig antall butikker aksepterer det. Kryptopenger vil også ha en egenverdi dersom det enkelt kan veksles inn i fiat penger, og det kan for eksempel Bitcoin.

Som Nikolai er inne på finnes det millioner av mennesker i verden på flukt fra krig, terror, vanstyre og tortur. De som flykter er som ofte uskyldig i elendigheten, og ønsker rett å slett å overleve og å få et bedre liv for seg og sin familie. Ofte må de dra fra alt de eier og mangler identitetspapirer. Og uten det får de ikke mulighet til å reetablere seg og bidra til samfunnet hvor de kommer og tilgang til penger. Og med de bidra der de kommer.

Bitcoin introduserte oss for teknologien Blockchain. I Bitcoin har man en personlig nøkkel og en offentlig nøkkel. En sikker identitet. Man får en e-lommebok som kan brukes både fra Mobiltelfonen og PC, noe tilsvarende VIPPS eller en nettbank. Hvem som helst som kan ha en e-lommebok og så lenge man tar vare på sin personlige nøkkel har man kontroll på verdiene som er lagret der. I land som Venzuela og Zimbabwe med hyperinflasjon på over 1000 %, er Bitcoin en av de beste stedene å lagre verdier, selv med den volatiliteten som finnes i Bitcoin.  De som er på flukt kan lagre sine verdier i Bitcoin og andre kryptoaktiv, og veksle til lokale valuta når det er behov der de kommer. De trenger bare en mobiltelefon, identiteten er sikker. Den er distribuert. Kryptoaktiva er ganske tungvint å bruke nå, men det bedres med nye lommebøker etterhvert. Hjelpeorganisasjoner benytter i stadig større grad kryptoaktiva til å hjelpe flyktninger, de får jo ikke bankkonto – det sørger reguleringen for. Selv Innovasjon Norge har et program for flykninger fra Syria, med bruk av Kryptoaktiva. I en av flyktningleirene for syriske flykninger kan man handle med kryptoaktiva og bruk av mobiltelefon. Dermed har kryptoaktiva fått samme egenverdi som sentralbankpenger, og hjelpeorganisasjonene kan enkelt gi flyktningene noe å handle med slik at de klarer seg selv.

Mange mener at Blockchain gir oss muligheten til å rydde opp i rotet med alle profilene og passordene. Man kan benytte en privatnøkkel alle steder, den man for eksempel bruker i Bitcoin. Bitcoin har eksistert i over 10 år, og i motsetning til Facebook, Twitter, en rekke banker og andre, har ingen klart å Hacke infrastrukturen enda. Kjernen i informasjonen er også distribuert og desentral i motsetning til sentralisert. Det betyr at hver har kontroll på all informasjon om seg selv og deler den bare med den man selv vil, gjennom en transaksjon i den felles transaksjonshistorikken som er åpen for alle (distributed ledger). I dag har ingen enkeltperson eller firma kontroll på noe. Det er Facbook, Google, Twitter, banken, teleselskapet, strømleverandøren, sykehuset eller andre sentrale systemer som har kontroll, og man må stole på dem. Hvem sitter med en kopi av passet ditt, bankkonto nummeret med utløpsdato og sikkerhetsnummeret ditt eller sertifikatet ditt?

Bitcoin presenterte for oss noe som sannsynligvis blir like viktig for oss som Internett, og det er mye mer enn de betalingene Terje i DN så feilaktig var fokusert på når han konkludert at Bitcoin var en fiasko. Bitcoin er en OK betalingsinfrastruktur for veldig mange, men det er veldig mye mer. Bitcoin kommer sannsynligvis til å eksistere i minst 10 år til. Men for betalinger har jeg flere ganger nevnt «stabelcoin» som et bedre alternativ, for da slipper man volatiliteten relativt til fiat penger. Stabelcoin har en fast kurs i forhold til USD, Euro eller kroner og egner seg for betaling, men ikke for spekulasjon.      

Bitcoin er en suksess som betalingsmiddel. Det brukes til betaling både av private og selskaper, faktisk blant Europas største teleselskaper. At vi i Norge og Europa i løpet av 2019 får betalingssystemer som er nesten like bra, gjør ikke at Bitcoin er en fiasko. Betaler du en venn med VIPPS i kveld, vil din venn få pengene i morgen tidlig, det samme som for 20 år siden, det kan neppe kalles innovasjon.

Jeg har lest en rekke rapporter fra ulike sentralbanker om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Felles for de fleste er ønske om å bevare muligheten for å betale anonymt, slik vi har med kontanter i dag. Noen mener det er en menneskerett. I en digital verden er det jo nærmest umulig. Samtidig ønsker samfunnet stopp i betaling til terror og kriminell aktivitet. Et paradoks ingen har løst enda, selv ikke Bitcoin hvor anonymiteten gikk i oppløsning for mange år siden med verktøy som Chainanalysis og en håndfull andre. Riksbanken har foreslått at beløp under 250 Euro kan være anonyme i en e-kronor, alt over kan oppdages.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Når betalingsbjørnen våkner

Bankenes betalingstjenester har sovet godt i veldig mange år, men nå ser det ut til at de våkner til liv.

Jeg ser bort fra glimrende VIPPS og mobilbanker, men den underliggende infrastrukturen. Er det kryptoaktiva som plutselig har satt fart i innovasjonen? Og er det for sent? Eller er bare sent, men ikke for sent?

Norske banker benytter i stor grad en lokal infrastruktur som kalles NICS som driftes av Nets. NICS behandler 2 milliarder transaksjoner for en verdi av 70 000 milliarder kroner årlig. Systemet har sin opprinnelse fra 1980 årene, da de norske bankene i felleskap skapte bankenes betalings system (BBS). Siden den gang har veldig lite skjedd, litt raskere og litt sikrere og muligens litt billigere for bankene, relativt til antall transaksjoner. Små museskritt år etter år. Hvorfor endre noe som fungerer? For internasjonale betalinger har det også vært brukt infrastruktur fra 1980 tallet, og tiden det tar fra sender til mottaker har ofte vært 2-3 dager og kostnadene både for bankene og kundene er høye. Rent it-teknisk har det lenge vært mulig å forbedre både kostnadene og tiden det tar vesentlig. Men det er snakk om investeringer og prioriteringer.  Både IMF, verdensbanken og Norges bank har i flere år etterspurt bedre infrastruktur.

Men nå kommer altså kryptoaktiva, særlig det som kalles «stable coin», som muligens kan erstatte både banker og sentralbanker i overføring av verdi fra en person til neste (P2P), uten noen imellom.  Det ser ut til å vekke innovasjonen til bankene i hele verden. En større gruppe nordiske banker, der bl.a. DNB er med, lanserte et prosjekt de kaller P27 i fjor høst. Hensikten med P27 er mye raskere betaling fra en bankkonto til neste bankkonto, og nesten gratis. Norges Bank og Finans Norge hadde en liten stund før det jobbet med et prosjekt de kalte BRO, som var ment å gjøre stort sett det samme men for Norge. SWIFT har lansert GPI (global payments innovation) en forbedret infrastruktur som reduserer tiden for internasjonale betalinger fra dager til under en halvtime. SWFT gpi er i begrenset produksjon og rulles ut i løpet av 2019. Det kan endelig se ut til at betalingsbjørnen har våknet, noen det burde den ha gjort for mange år siden. Konkurranse er bra, og det ser ut til at bankene tar kryptobølgen på alvor.

Jeg skriver på en ny bok som kommer ut på Hegnar Media om et års tid (den blir veldig bra). Et av avsnittene er om eksponentiell teknologiutvikling. Når jeg skrev om dette i romjulen slo det meg at disse nye betalings rutiner muligens kommer for sent. Kryptoaktiva og stable coins er i ferd med å bli stuerent, og med det få nødvendig tillit. Et eksempel på en stable coin som ventes å bli lansert i løpet av 2019 er USC (Utility Settlement Coin) med banker som UBS, Santander, ING, Deutsche Bank, Wells Fargo, MUFG, KBC, State Street, Barclays, Credit Suisse og en rekke andre banker som eiere.  

Her er et par linjer fra en IMF rapport sommeren 2018 om bruk av kryptoaktiva i fremtiden «So we cannot rule out the possibility that some crypto assets will eventually be more widely adopted and fulfill more of the functions of money in some regions or private e-commerce networks” og “Such a shift could also portend a change in the way money is created in the digital age: from credit money to commodity money, we may move full circle back to where we were in the Renaissance!”. Med det spør IMF ikke bare om den beste løsninger for fremtidens betaling er kryptoaktiva, men om hvem som faktisk “trykker” fremtidens penger. Jeg har vært inne på dette tema flere ganger, blant annet i boken min Penger fra huleboer til robot fra 2017.

Tilbake til teorien om eksponentiell utvikling. Nye tjenester kan lanseres i markedet, gjerne som MVP med lav kvalitet, gratis og med dårlige tjenester, for å få kunde-tilbakemeldinger. De øker kundemassen med 100 % i året, og ettersom det er gratis er folk villig til å prøve. De med høyere kvalitet ser ikke på disse nye som en utfordring og bryr seg ikke. Disse nye bruker tiden og pengene på å forbedre tjenestene, legge til nye tjenester og starter å ta seg begrenset betalt i takt med flere kunder. Dermed passerer de nye tjenestene både de med lav kvalitet og de med middels kvalitet i tur og orden. Når de så treffer gruppen med høy kvalitet (for eksempel bankene) er det som regel for sent å agere. Det blir oftest et Kodak eller Nokia øyeblikk i løpet av noen år. Men bankene har noe hverken Kodak eller Nokia hadde, regulering. Tillit er nøkkelen.

Den samlede M1 pengemengden i Eurosonen + USA + Kina + Japan er på 21 000 milliarder dollar, mens summer av alle krypto aktiva er puslete ca. 300 milliarder dollar (veldig avhengig av kursen). Med en dobling i kryptopengemengden hvert år, med konstant kurs/pris, vil det muligens ta mindre enn 5 år før de fleste betalinger går med kryptoaktiva.    

Uansett om kryptoaktiva faktisk blir en utfordrer for bankene eller ikke, får vi som forbrukere allerede i år (2019) fordelen av raskere og billigere betalinger, spesielt for grensekryssende betalinger. Konkurranse gir bedre tjenester, og takk for det.

Dersom betalinger er nær gratis og gjennomføres på sekunder, trenger vi da kryptoaktiva for betalinger?

Her er en link til en interessant video om fremtidens penger, 11 minutter. (

)