Penger, Bank, Investering & Teknologi

Du kan kjøpe boken min her:
https://hegnarbok.no/products/penger-fra-huleboer-til-robot

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

Pengenes historie på Nordnet podcast

En stille sommerdag var jeg invitert til «studio» hos Nordnet. De har en flott serie podcast om investeringer og pensjon, men denne gangen var det innholdet i boken min «Penger fra huleboer til robot» som var tema. Jeg og Anders Skar fikk en super dialog og endte med den lengste podcast’en Nordnet har, 1 timer og 16 minutter. Mye om historien til penger og litt om fremtiden til penger.


https://blogg.nordnet.no/pengepodden-investor-penger-fra-huleboer-til-robot/

Interessent i pengenes historie? dette kan være en «kjapp» gjennomgang.

 

 

 

 

 

Når jeg først er inne på ting som ligger ute var jeg hos NRK i februar for å diskutere energisløsingen ved kryptovaluta. Jeg fikk lydopptaket og har lagt det ut på Youtube.

teknologi, innovasjon, blockchain

Blockchain & DLT oppdatering August 2018

Det kommer mange nyheter hver eneste dag. For de som ikke har tid til å lese alt fra mediene har jeg satt sammen en lite knipe Blockchain nyheter.

World Economic Forum kom med en rapport i Juni 2018.
Bank og finans står i disse dager midt i en bølge av tekniske endringer. Det er lettere for nye selskaper og Fintech å komme inn i finansmarkedet enn for 20 år siden og de kan stille seg mellom kunden og banken i større grad. Det er særlig tre teknologier som kan gjøre store endringer A) betaling med nye mellommenn (PISP) B) dataaggregering og kunstig intelligens C) Blockchain og DLT. DLT teknologien brukes allerede av en rekke selskaper for å skape større gjennomsiktighet, bedre distribusjon av data, sikrere lagring av informasjon, redusert behov for avstemminger, fjerne mulighet for flere versjoner av sannheten og bedre tillit til de data som er lagret.  Clearstream (eid av  Deutsche Börse) bruker DLT for beregne sikkerhet for handel sammen med norske VPS og tre andre CSD (central securities depositories). Kommersielle banker blir med det risikofrie ved å bruke collcos (collateral colored coin) sammen med tradisjonell teknologi i Eurex clearing. Banken Standard Chartered benytter DLT «TradeSafe» for å forhindre dobbeltfakturering og svindel. De er også partner med Ripple innen internasjonal betaling for å få fortere oppgjør, lavere kostnader, mindre avstemming og bedre likviditet, samt bedre priser ut til kundene.
Les mer: http://www.finansit.no/bibliotek/85-world-economic-forum-bank-og-finans-i-2030.html

Også EU kommisjonen og en rekke sentralbanker i Europa investerer betydelig tid og penger i Blockchain og kryptovaluta. Selv Norges bank nevnte «digitale kryptoaktiva» i sin rapport i slutten av mai.

Kinoen din aksepterer snart Bitcoin?
Etter at finanstilsynet i Thailand har startet å utdele lisenser til Kryptovaluta foretak av ulike arter har landets største kjede av kinoer begynt å akseptere Bitcoin for kjøp av billetter, popcorn og annet i Kinolokalene. Major Cineplex som kjeden heter driver 143 kinoer og gjennomfører Bitcoin handel sammen med Fintech selskapet Rapidzpay fra Sveits. Walleten til Rapidzpay kan benytte BTC, BCH, og LTC for betaling i butikk. Les mer: https://news.bitcoin.com/movie-theater-chain-thailand-crypto/

Mobilbetaling med krypto
Mobiltelefon leverandøren HTC har bekreftet at de kommer med en telefon spesiallaget for kryptobetalinger i løpet av høsten. Man kan lagre sin private nøkkel på minnebrikken i telefonen (cold wallet) i stedet for en hot wallet ute på en cloud server. HTC lanserer telefonserien Exodus som har spesialfunksjoner for å kunne betale med kryptovaluta. Også Foxconn, som produserer Iphone og en rekke andre telefoner, har informert o at de kommer til å legge til rette for kryptobetaling fra mobilen veldig snart.

Les mer: https://www.ccn.com/litecoin-founder-charlie-lee-confirms-ltc-support-for-htc-blockchain-phone/

Fotball ruller videre på kryptovaluta
Malta markedsfører seg som en kryptovennlig øy og ligger i tet i Europa, sammen med Sveits. Når har landets største fotballklubb informert at de fra neste sesong kommer til å betale spillerne delvis i kryptovaluta som første klubb i verden. Deres eier Pablo Dana har investert i flere Blockchain og kryptobaserte selskaper, blant annet Quantocoin. Men Malta er ikke alene. I England har Arsenal Football Club fått CashBet som sponsor, en kryptobasert spilleverandør. Wolverhampton får en kryptovaluta børs som sponsor på trøyene sine etter sommeren.

Les mer: https://www.ccn.com/gibraltar-united-to-become-first-football-club-to-pay-players-in-cryptocurrency/

Tianya lanserer sin egen kryptovaluta
Tianya er et Kinesisk sosialt nettverk med 130 millioner aktive brukere, de fleste i Kina men de har også brukere i andre land, som USA. De lanserer nå sin egen valuta TYT som vil bli brukt til å betale de som bidrar mest til det sosiale nettverket. De bygger med det et separat økosystem basert på TYT.
Les mer: https://www.ccn.com/chinese-social-network-tianya-is-launching-a-native-cryptocurrency/

Circle får ny compliance ansvarlig fra Goldman Sachs
Benedicte Nolens går fra ledelsen i Goldman Sachs til Circlesom ansvarlig for compliance. Benedicte har en fortid fra Hong Kong Securities and Futures Commission og som Credit Suisse chief compliance officer. Circle utvidet I disse dager det globale nærvær innen handel med kryptovaluta. Goldman Sachs har et samarbeide med Circle fra tidligere. Circle ønsker å fokusere mer på ulike kryptoaktiva for investeringer og jobber med finanstilsynet i mange land. De har nå et månedlig omsetningsvolum på 16 milliarder kroner.  Goldman Sachs nye sjef, Lloyd Blankfein, sa for noen uker siden i et intervjue at «det er naivt å tro at kryptovaluta ikke kommer til å lykkes». Goldman Sachs kjøpte seg inn med aksjer i selskapet Circle tidligere i år.

Ler Mer: https://www.ccn.com/circle-taps-fmr-goldman-sachs-executive-to-spearhead-regulatory-affairs/

Ripple
Ripple informerte at 3 milliarder XRP ble tatt ut av deponering og 2 milliarder XRP ble satt inn som betyr at XRP for anslagsvis 700 millioner kroner ble satt i omløp noe som utgjør 0,125 % av omløpsvolumet i XRP.

Ripple utvider stadig sitt nettverk av banker som benytter teknologien til betalingen mellom banker på tvers av landegrensene. De har nå 70 banker på listen sin som for eksempel Santander, BBVA, Standard Chartered, SEB, Westpac, Credit Agricole, American Express, MoneyGram, Unicredit, RAKbank og UniPay.

Ripple støtter nå også utviklingen i Malawi med en kroner for hver krone andre gir i bidrag til Malawi. Mer enn en million barn i Malawi har mistet en eller begge foreldrene i AIDS. Det er organisasjonen «Raising Malawi» som får støtten. Ripple er som mange andre krypto selskaper interessert i å bidra til at mange «unbanked» blir «banked» og får del i den raske finansielle utviklingen.Les mer: https://ripple.com/insights/ripple-and-raising-malawi-launch-campaign-to-sponsor-children-in-need/

Betaling hjem (Remittance).
Betaling hjem fra personer som jobber i utlandet utgjorde i 2017 hele 3 800 milliarder kroner, omtrent tre ganger så mye som global offentlige utviklingshjelp. I Pakistan alene utgjorde det 160 milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer den samlede eksporten fra Pakistan. Når fremmedarbeidere fra disse landene som arbeider i Europa og USA skal sende penger hjem går ofte opp mot 10 % av beløpet bort i gebyrer. Verdensbanken har bedt bank og finansnæringen finne måter å gjøre det på slik at maksimalt 3 % forsvinner i transporten. Men bankene klager på mye regulering og frykten for å delta i korrupsjon og pengevasking. Blockchain/DLT er en av teknologiene som muligens kan bidra til at det målet nåes.

TransferGo er en engelsk tjeneste for betaling hjem med 600 000 aktive brukere og partner med et 30-talls banker verden over. De åpnet nå i sommer for betaling med Bitcoin (BTC), Ethereum (ETH), Ripple (XRP), Bitcoin Cash (BCH)  og Litecoin (LTC).

AliPay
AliPay lanserte i juni en betalingstjeneste mellom Hong Kong og Filipinene basert på Blockchain. Det bor 180 000 filippinere i Hong Kong. Filipinene mottar årlig anslagsvis 300 milliarder kroner i betaling hjem fra personer som jobber i utlandet. AliPay har fått en e-penge type lisens fra finanstilsynet i Hong Kong, som en av de første. AliPay har hentet inn hele 114 milliarder kroner (14 milliarder USD) i et nytt fond for å rulle ut Blockchain/DLT og annen ny teknologi for globale finans og betalingsløsninger. Ant Financial som er eier av AliPay har investert betydelige beløp i Blockchain teknologi de siste 3-4 årene og teknologien benyttes i dag blant annet i "charity" løsningen som ble satt i produksjon sommeren 2017, i "supply chain" løsningen og i "asset management" løsningen. 

Santander Bank
John Whelan som var ansvarlig for Santander’s Blockchain laboratorium er utnevnt til ny sjef for digitalisering av bankens investmentbenk aktivitet. Han vil få ansvaret for å fornye hvordan aksjer, obligasjoner og finansielle produkter handles, betales og deponeres på. José M. Linares som er global sjef for kapitalmarkeder i Santander sier «Bølgen av digitalisering som skjer i finansbransjen har akselerert. Våre kunder forventer at dette vil resultere i bedre løsninger, lavere kostnader og nye kategorier av produkter og tjenester som gjør dem i stand til å få tilgang til kapitalmarkeder mer effektivt enn noen gang før. Vi ønsker å tilby våre kunder hva de forventer av oss". Santander er også aktive med Ripple, etter at de gikk inn som investor for noen år siden. De gikk ut av R3 samarbeidet, men er aktive i andre konsortier som WeTrade, Enterprise Ethereum Alliance, Alastria og Utility Settlement Coin (sammen med UBS, BNY Mellon, Deutsche Bank, Santander, ICAP, Barclays, HSBC, State Street, Credit Suisse, MUFG og kanadiske Imperial Bank of Commerce)

Les mer: https://www.santander.com/csgs/Satellite/CFWCSancomQP01/en_GB/Corporate/Press-room/Santander-News/2018/07/11/Santander-Corporate--Investment-Banking-appoints-John-Whelan-as-head-of-new-Digital-Investment-Banking-unit.html

Regulering

Spansk børs i tillegg til banker som Santander, BBVA, BNP Paribas, CaixaBank, Commerzbank og Société Générale har lykke med en pilot for «Fast Track Listing». De lykkes med en komplett listing av warrants som vanligvis tar en uke, ned til 48 timer basert på en Blockchain teknologi. Warrants er en form for opsjon på kjøp av aksjer i fremtiden, og er listet også på Oslo børs.

Felix Hufeld som er sjef i det tyske Finanstilsynet (BaFin) sier at «Blockchain revolusjonerende og dets applikasjoner kan bringe hele finanssektoren opp ned». Han legger til at de ikke ønsker å drepe innovasjon i teknologien, men de ønsker å regulere det på noen måte. De har også laget en rapport om hvordan ulike ICO skal klassifiseres.

Malta markedsfører seg som Blockchain og krypto land. De har på plass regulering av vekslingsbørser og nå sist banker som baserer seg på tradisjonell bankvirksomhet som innskudd og lån i kryptovaluta. De mener selv at alle forhold til pengevasking, terrorfinansiering (AML) og KYC er ivaretatt i henhold til retningslinjer fra EU.

Både Gibraltar, Liechtenstein og Sveits følger Malta’s eksempel og bruker i disse dager ressurser på å tiltrekke seg oppstartselskaper i dette markedet. Sveits var vel først ute av disse landene, men Malta har definitivt størst fart i øyeblikket.

Reguleringsmyndighetene i Hong Kong har sammen med syv banker, blant annet HSBC og Standard Chartered i fellesskap etablert en Blockchain basert plattform for «trade finance» som lanseres i september i år. Internasjonal handel (trade finance). I følge en undersøkelse fra 2017 ble det flyttet verdier for 1,5 trillioner USD (12 200 milliarder kroner) globalt, 40 % med rot i Asia.

Kina innførte et forbud mot å utstede ICO’er og mine kryptovaluta tidligere i år. De mistet ganske enkelt kontrollen når volumene blåste i taket. Myndighetene har også blokkert tilgangen til kryptovekslingsbørser i utlandet for Kinesere, totalt 110 vekslingsbørser. Mine-aktiviteten fortsetter, ettersom de fleste selskapene har flyttet ut av Kina, blant annet til Norge. Det er hevdet at Kina med det mister viktig kompetanse til utlandet. Men finanstilsynet i Kina har gjentatte ganger påpekt støtte til teknologien bak og ansetter kompetanse for å bidra til bedre regulering i fremtiden.    

Agricultural Bank of China(ABC) informerte denne uken om at de hadde gitt et lån til en bonde på 3 millioner kroner basert på en Blockchain teknologi utviklet av oppstartselskapet HyperChain i Kina. Med på prosjektet var andre kinesiske banker i tillegg til sentralbanken i Kina. Teknologien gjør at bankene kan dele informasjon for å forhindre at noen låner på samme eiendom to ganger og gjør det umulig å forfalske dokumenter i prosessen. Samtidig får kundene raskere og sikrere tjenester helt digitalt.

Finanstilsynet i Sør Korea etablerte i Juni FIB (Financial Innovation Bureau) som har til hensikt å bidra til økt innovasjon og bedre regulering i nye teknologier slik som Blockchain/DLT, kunstig intelligens og big data. En av verdens største vekslingsbørser, Bithumb, befinner seg i Sør Korea og landet er i ferd med å bli en samlingsplass for kryptoselskaper. Finanstilsynet har også innført strengere regler for vekslingsbørser knytet til AML og KYC som gjør at banker må innhente mer informasjon i forbindelse med betaling når krypto er involvert.

Japan har vært et foregangsland i mange år. Mai 2017 ble det innført en ny lov om betalinger som for det første bekreftet av kryptovaluta er et lovlig betalingsmiddel, og deretter at alle vekslingsbørser må ha en lisens fra finanstilsynet. Vekslingsbørser må ha klientmidler separat fra børsens midler, føre godkjente regnskaper, ha godkjent revisor, gjøre løpende rapportering av mistenkelige transaksjoner og være innen internasjonale AML og KYC rammer. I mai i år ble Japan Virtual Currency Exchange Industry Association etablert med formål å kopiere FINRA I USA for selvregulering av finansmarkedet. Japanske myndigheter har nå fokus på ICO og hvordan dette markedet skal reguleres. Les mer: https://bitcoinmagazine.com/articles/how-japan-creating-template-cryptocurrency-regulation/

Bankene kan spare 27 milliarder dollar i året innen 2030.
Juniper Research har kalkulert seg frem til at bankene kan spare mer enn 27 milliarder dollar i året, bare på internasjonale betalinger om teknologien utnyttes fullt ut innen 2030. 

 

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

De som ikke bruker bank

Tilgangen til banktjenester er en viktig del av muligheten til å delta i den raske samfunnsutviklingen, de såkalte «unbanked» er en utfordring som vil påvirke global finansiell stabilitet i fremtiden. Dersom man lykkes med å få antallet vesentlig ned kan det ha stor betydning for teknologiutviklingen de neste ti-årene.

Findex, en internasjonal indeks som i stor grad er finansiert av Melinda og Bill Gates, konkluderer at anslagsvis 1,7 milliarder mennesker, ned fra 2,5 i 2011, ikke har tilgang til bankkonto. 13 % av disse er i Kina, 11 % i India, deretter følger Indonesia, Mexico, Nigeria og Pakistan. Både USA og Russland følger ikke langt etter. Men selv om antallet med enten vanlig bankkonto eller mobilkonto har økt, betyr det ikke at alle med konto kan få lån, spare eller tegne forsikring. Eksempler som M-Pesa i Kenya viser at det er gode penger å tjene for de som lykkes å inkludere de fattige i utviklingsland i den raske finansielle utviklingen. Det er bra både for de som ikke lenger er «unbanked» og de som gjør det mulig.

Når EBOLA viruset traff vest Afrika i 2016 ble situasjonen i Sierra Leone tilspisset ved at hjelpearbeiderne gikk til streik. De risikerte sine liv i arbeidet, men fikk betalt for sent og ofte med redusert beløp. Ofte måtte de reise langt for å få tak i pengene, bare for å finne ut at banken eller andre mellommenn tok gebyrer for tjenesten. Mange av dem hadde ikke bankkonto, og måtte få betaling i kontanter, men 90 % av dem hadde mobiltelefon. Dermed byttet myndighetene ut kontanter med mobile penger rett til mobiltelefonen til arbeiderne, som fikk pengene på dagen og uten gebyrer. Dermed avsluttet de streiken og liv ble spart. I Sierra Leone har 95 % av landet mobildekning. En utfordring var sikker identitet, noe som ble løst med ansiktsgjenkjenning. Fingeravtrykk som mange i vesten benytter fungerer ikke når EBOLA viruset herjer.

bKash i Bangladesh har mer enn 30 millioner brukere og er en ren mobilpenge tjenester regulert av myndighetene. Valutaen i bKash er BDT (Bangladesh Taka). bKash ble grunnlagt i 2010 og har litt til felles med VIPPS ved at man kan gjøre vennebetalinger, men i motsetning til VIPPS kan man også betale i butikk (kommer vel i VIPPS snart?), spare og overføre penger internasjonalt. Ettersom brukeren ikke har bankkonto setter man inn penger ved å gå til en bKash agent og leverer kontanter. Man kan ta ut penger fra bKash på minibanker, prinsippet kalles «cash in – cash out».

Sikker identitet er ofte en utfordring før en kan skaffe seg en bankkonto. I India har for eksempel 99 % av befolkning fått et 12 siffer identitetsnummer, som kalles Aadhaar som betyr fundament på Hindi. Unike numre sikres ved at hvert nummer kobles opp mot hver enkelt innbyggers biometriske data, bestående av fingeravtrykk samt iris- og ansiktsgjenkjenning. Biometriske data har alltid en risiko for at dårlig kvalitet kan ødelegge for nøyaktigheten, derfor benyttes mer enn en faktor, for eksempel både fingeravtrykk og iris skanning, eller både finger, iris og ansikt som gir enda bedre nøyaktighet. I tillegg til sikker identitet er også automatisering avgjørende i slike land og spesielt ulike former for kunstig intelligens. AliPay har innført prinsippet 3-1-0, tre sekunder får å få en kredittsjekk, ett sekund for å overføre pengene og null menneskelig manuell behandling.

Det er åpenbart at det er tilfeldighetene som rår, også her. M-Pesa i Kenya kom til mer eller mindre som en tilfeldighet. Safaricom oppdaget at meage sendte tellerskritt til hverandre, som om det var penger, noe som førte til at Safaricom satt betaling med tellerskritt (ringetid) i system sammen med DFID (Engelsk utviklingshjelp). Dermed ble millioner av Kenyanere ført ut av «unbank» gruppen. M-Pesa er enkel teknologi basert på SMS meldinger og billige telefoner, men kommer nå med apps tilpasset smarttelefoner. Alipay ble til like tilfeldig fordi mange som bestilte varer på Alibaba på nettet ikke ønsket å betale før varene var i hus og kunden kunne se at de hadde fått det de hadde bestilt. Alibaba gjorde det ved at kunden betale ved bestilling, Alibaba satt pengene på en klientkonto og ikke betalte leverandøren før kunden bekreftet mottak. I 2008 gjorde Alibaba om tjenesten til en mobil e-lommebok og dermed var AliPay født. AliPay har 570 millioner brukere + nye 500 millioner i form av samarbeide i andre land som Paytm i India. AliPay har sagt at de vil ha 2,2 milliarder brukere innen 2025. En av utvidelsene til AliPay er kjøpet av 45 % av Telenor Microfinance Bank (TMB) som i 2009 etablerte Easypaisa i Pakistan. Easypaisa er et Cash-in-cash-out system, drevet med agenter i de fleste landsbyer. Det er mange fordeler med å bli kvitt kontanter og mer digitale betalingsmidler i slike land, som at det blir mindre korrupsjon, mer skatteinntekter og befolkningen opplever mindre tyveri og robberier. En begrensende faktor er at mange er analfabeter. I Pakistan er så mange som nær 40 % på landsbygda analfabeter. Tilsvarende er det i Kina. EasyPaisa og JazzCash (konkurrenten til Easypaisa) har 85 % markedsandel i Pakistan, noe som gjør at det er vanskelig å etablere nye aktører.

Betaling hjem fra personer som jobber i utlandet utgjorde i 2017 hele 3 800 milliarder kroner, omtrent tre ganger så mye som global offentlige utviklingshjelp. I Pakistan alene utgjorde det 160 milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer den samlede eksporten fra Pakistan. Når fremmedarbeidere fra disse landene som arbeider i Europa og USA skal sende penger hjem går ofte opp mot 10 % av beløpet bort i gebyrer. Verdensbanken har bedt bank og finansnæringen finne måter å gjøre det på slik at maksimalt 3 % forsvinner i transporten. Men bankene klager på mye regulering og frykten for å delta i korrupsjon og pengevasking. Blockchain/DLT er en av teknologiene som muligens kan bidra til at det målet nåes.

Mikrofinans og mikrolån har i flere år blitt omtalt som stor hjelp for å få fattige ut av fattigdom. Kausar Perveen i Pakistan er et stjerneeksempel på det. Hun eide en bøffel og lånte 6 000 kroner for å kjøpe en til, slik at hun kunne leve av bøffelmelken hun solgte. Hun har nå fire bøfler, og ansatt en assistent, i tillegg til bedre forhold for sin familie. Men mikrolån er også sterkt kritisert, blant annet av verdensbanken. Mange låner til forbruk og ikke investeringer slik som Kausar. I tillegg er det dyrt å drifte en organisasjon med mange små lån, noe som har ført til renter opp mot 100 % i året, typisk rente de fleste steder er mellom 20 % og 40 %. Derfor er bevegelsen bort fra kontanter viktig. M-Pesa lanserte M-Shwari sammen med Commercial Bank of Africa for å åpne bankkonto basert på KYC prosessen til M-Pesa. I Pakistan har FINCA gjort noe av det samme og bruker SimSim deres nye mobilpenger for å tilby mikrolån. Når brukerne har en viss betalingshistorikk, kan de få større lån i banken. I Ghana har MTN, en teleleverandør, åpnet et pensjonssparingsprodukt som kalles MiLife. For to kroner i måneden får kundene en dekning på 800 kroner om uhellet er ute. Det samme gjøre spanske Telefonica i Latin-Amerika. Det er også mulig å forsikre husdyr på samme måten. M-Kopa i Afrika er et annet eksempel. Kunden kjøper et solpanel for mobilpenger og betaler et lite beløp i måneden og selger strømmen de ikke bruker selv. Dersom månedens betaling uteblir stenges solpanelet ned og åpnes først når betaling er gjort. Etter ett år med rett betaling er solpanelet kundens eiendom og «lånet» er nedbetalt. M-Kopa har inngått en avtale med MasterCard om utvidelse til hele Afrika.

Problemet M-Kopa har funnet en løsning for er mekanisme for hvordan man kan kredittvurdere en ny kunde. Nå investeres det store summer i å finne gode og billige mekanismer for å kredittscore kunder uten betalingshistorikk. Lendo benytter avansert kunstig intelligens, mens EFL benytter en quiz med forbausende gode resultater. Kina ligger i tet her med sin nye sosial score system hvor de med god score får lavere rente, kan bestille hotell uten å forhåndsbetale og får mange andre fordeler. Zhima er navnet på social score systemet fra Ant Financial /AliPay som påstår de har fått mange millioner kinesere ut av «unbanked» ettersom de nå kan gi lån uten betalingshistorikk.

Men det er ikke bare i mindre utviklere land «unbanked» et en utfordring. I England er det estimert at så mange som 1,7 millioner voksne ikke har bankkonto og så mange som 40 % av den voksne befolkningen ikke har ettusen kroner tilgjengelig dersom et uventet uhell skulle inntreffe. I USA er så mange som 109 millioner i kategorien «non-prime» som betyr ikke kredittverdig. Mange av disse uten bankkonto. Sentralbanken gjorde en undersøkelse i 2017 som viste at 44 % av voksne i USA ikke har penger til å betale 3 500 kroner dersom et uhell er ute, uten å enten ta opp lån eller selge noe de eier.  Dette er et marked forbrukslån bankene skummer i disse dager, med høy rente, til kritikk fra sentrale myndigheter.  Derfor er det flere som arbeider med måter å gi bedre kredittscore slik at bankene både kan bidra til å opprette bankkonto og gi ordinære lån. Kunstig intelligens er en av komponentene mange utforsker i sammenheng med ulike former for adferdsanalyser.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Hvordan blir bankene i år 2030?

Peder Østbye i Norges Bank la ut linken til en ny rapport fra World Economic Forum (WEF) for noen dager siden, samtidig som jeg var midt i avsnittet «the fall of banks» i Chris Skinners nye bok «Digital Human». Jeg har derfor oversatt og oppsummert rapporten på norsk, du kan laste ned dokumentet, se senere i denne bloggen.

WEF mener at det lave rentenivået vi har hatt som en følge av finanskrisen for 10 år siden kommer til å fortsette mange år til. Det fører til at myndighetene får færre verktøy i sin verktøykasse til å sørge for finansiell stabilitet, samtidig som investorer tar større risiko for å få avkastning. Teknologi og spesielt kunstig intelligens og Blockchain/DLT kommer til å tvinge bankene til å endre forretningsmodellene sine frem mot 2030. Om de ikke gjør det kommer Fintech, Techfin og de store plattformene som GAFA og BAT til å gjøre det. På toppen av det hele konsekvensene av PSD2 som kommer seilene litt etter litt.

  • Rapporter er delt inn i tre avsnitt:
  • Regulering og myndigheter
  • Digitalisering med kunstig intelligens, Blockchain og PSD2
  • Makroøkonomi og markedsrisiko

Du kan laste den mitt norske sammendrag her 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Tradisjonelle penger, inflasjon og kryptovaluta med stabil pris

Når muligheten for at digitale private penger blir fremtidens penger kan det være greit å sammenligne med hva som skjer i dag. Jeg har i flere blogginnlegg vært innom hvordan og hvem som «trykker» penger så jeg skal ikke gjenta det. Det som står igjen er mekanismen rundt inflasjon, som indirekte påvirker pengetrykking.

Hvorfor er inflasjon viktig?

Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 % i året ned fra 2,5 % for noen måneder siden, ettersom Siv Jensen og finansdepartementet ønsket et lavere inflasjonsmål. Inflasjon er navnet som brukes på at prisene stiger fra ett å til neste. Statistisk Sentralbyrå har laget en kurv av mange varer og tjenester og holder øye med hva kurven koster. Dersom prisen på kurver øker fra ett år til neste har vi inflasjon. Dersom prisen synker har vi deflasjon. Deflasjon er dårlig nytt for bedriftene, da må de sette ned prisene sine for å få solgt unna varelageret. Men for forbrukere er det bra, for da blir alt billigere, om det ikke ender med at lønningene og arbeidsplassene også reduseres.

Inflasjon er egentlig ikke viktig for samfunnet. Det hadde vært fint om en kronesis fremdeles kostet en krone, femti år etter at den kostet en krone. For de som sparer er inflasjon skadelig, for det som koster 100 kroner i dag, vil kost 102 kroner om ett år dersom inflasjonen er 2 %. Penger i banken uten rente betyr at kjøpekraften til sparepengene dine fordunster, og 2 % i året er 20 % på 10 år og 40 % på 20 år (ikke tatt hensyn til rentes rente), på 50 år er pengene dine borte. Derfor er det viktig at man sparer slik at årlig avkastning er mer enn inflasjonen. Lønnsmottakere har heller ikke behov for inflasjon. Inflasjon medfører at de krever mer i lønn for å kompensere for inflasjonen, og bruker masse energi på forhandlinger og streiker for å få det til. Klarer de å presse ut litt mer lønnsøkning enn prisstigningen vil nok bedriften svare med å legge på prisene litt ekstra, så har spiralen mot neste års lønnskamp startet. Bedriftene trenger heller ikke inflasjon. Alle varer kan koste det samme år etter år, dersom varer som kjøpes inn for å selges også koster det samme og lønnen til ansatte er den samme år etter år. Butikkene kan likevel tjene mer om de blir flinkere til å balansere kostnadene sine. Men det er likevel oftest bedriftene som starter spiralen som leder til inflasjon ved at noen prøver seg med litt høyere pris, og dermed følger de andre etter. I tillegg er det slik at de aller fleste produkter er laget av råvarer som olje, gass, fisk, korn, kjøtt, ris, soya og annet, som omsettes på globale handelsplasser og dermed er utsatt for både oppgang og nedgang i prisene. Om man ser en kurve til prisen på soyabønner er den jamt stigende fra 2,4 USD i 1970 til rundt 8 USD nå.

Det er likevel noen som har fordeler av inflasjon, de som låner penger. Dersom du leste blogginnlegget mitt sist uke om USA som øker sine lån med 46 486 dollar hvert sekund døgnet rundt, så kan inflasjon være noe av grunnen til at det går bra, enn så lenge. Ikke bare slipper de valutakursrisiko, så lenge de slipper å betale tilbake noe kan de jo bare sitte å vente til lånet blir nærmest null verd, etter 50 år. Ulempen er selvsagt renteutgiftene. Det samme gjelder du og jeg som låner penger til bolig, hytte og annet og spesielt dersom lånerenten er lavere enn inflasjonen. Da er det gratis penger.

Derfor er det bra at Norges Bank forsøker å holde en stabil og forutsigbar inflasjon, selv om inflasjon slett ikke er nyttig for samfunnet. Og det er bra at Norges bank som er såpass lite treffsikre sikter på 2 % istedenfor 0 %, det kunne gått riktig ille. for Det meste effektive virkemiddel til sentralbanken er renten bankene må betale for å sette penger i sentralbanken, den såkalte styringsrenten. Ettersom det aller meste av det bankene låner ut er innskudd fra kundene, er neppe styringsrenten helt avgjørende for renten bankene tar fra publikum.

Hvordan passer så kryptopenger inn i dette bildet?

Det er ikke helt umulig at digitale alternativer til norske kroner blir mye brukt i fremtiden, selv om de neppe vil erstatte dagens norske kroner, muligens noen gang. Men måten digitale penger skapes på en veldig ulikt måten dagens penges skapes på, så det kan være interessant å grave litt i mekanismen. Jeg har derfor valgt it noen få såkalt «stable coin».

Basis
Basis er et prosjekt i startfasen. De har laget en glimrende wite paper som er verd å lese, men har ikke lansert sin teknologi enda. De slår på stortrommen og sier de etablerer en «krypto algoritmebasert sentralbank». Deres token (coin) heter Basis, tidligere brukte de betegnelsen Base Coin. De ser for seg at kursen kan være en-til-en mot amerikanske dollar. Men de kan også gjøre den 1:1 mot inflasjonen (prisstigningen) slik at en kronesis koster en kroner for all tid.
For å kunne bruke Basis til å handle med må man kjøpe Basis av noen som har det, slik man gjør med Bitcoin. I motsetning til Bitcoin er det ingen fortjeneste ved å gjøre «mine» jobben. Det er viktig å huske at Basis er desentral tvers igjennom, slik at det er ingen som passer på pengemengden, det er algoritmer som styrer det hele. I tillegg til Basis er det to andre mynter, den ene heter «bond token» - obligasjoner på norsk, og den andre heter «share token» aksjer på norsk. Når nettverket starter utstedes et fast antall aksjer som kjøpes av investorer, disse aksjene har variabel pris.
Dersom prisen på Basis går opp, noe som betyr flere kjøpere enn selgere vil algoritme-sentralbanken utstede nye Basis til de som har aksjer, pro-rata. Dersom du har 2 % av alle aksjene vil du få 2 % av de nye Basis som lages, ut av tynne luften. Dermed øker pengemengden og prisen stabiliseres seg på nytt rund likevektspunktet som er 1:1 i forhold til USD. Det gjør at det ikke er hensiktsmessig å investere i Basis, slik som i annen kryptovaluta, ettersom prisen ikke kommer til å stige.

Dersom prisen på Basis synker, som betyr flere selgere enn kjøpere, trekker algoritmesentralbanken inn Basis fra markedet ved å konvertere Basis til obligasjoner  etter FIFO (først inn først ut) prinsippet. Dersom du har Basis og kursen bli 0,9 (skulle vært 1) kjøper sentralbanken Basis av deg og gir deg en obligasjon, et lån. Lånet har en løpetid på 5 år, og er de ikke konverter inne den tid settes de til null. En avgjørende funksjon er at dersom prisen stiger over 1, vil sentralbanken først konvertere obligasjonene til nye Basis før aksjeeierne får sine Basis. På den måten holdes antall obligasjoner nede, og FIFO sørger for at ingen penger går tapt (med mindre det hele går i dass). Om du gir fra deg Basis til kurs 0,9 og får obligasjoner og litt senere får nye Basis med kurs 1, har du tjent ca. 10 %.
Her er det ingen rentebane eller vurdering av handelskrig mellom USA og resten av verden, bare en helt ufølsom algoritme som befinner seg i at antall datamaskiner desentralt og distribuert. Og kursen kan lenkes mot en valuta som norske kroner, eller amerikanske dollar, eller den kan knytes mot inflasjonen eller en annen enhet.

Tether
Tether har hovedkontor I Hong Kong og avdelingskontor i Sveits. De er på mange måter i den andre enden av kryptovaluta verden, og har eksistert siden 2014. De har nå to valutaer i Tether både USD og Euro, og kommer med JPY ganske snart.
Når du ønsker å kjøpe USD Tether gjør du det ved å bruke en av børsene, for eksempel Coinbase og setter inn USD på en konto, så får du Thether i din wallet. Disse USD blir stående på en konto som sikkerhet for kryptovalutaen du har fått. Så kan du bruke Tether kryptovaluta til å betale med på nettet. Det er ikke mange butikker som aksepterer Tether men en rekke kryptobørser aksepterer det.
Det er imidlertid en del spørsmål rundt Tether som at de ikke ønsker å opplyse hvilke banker de bruker, de utnytter ikke den distribuerte modellen til DLT og personene bak Tether har full kontroll, noe som betyr «single point of failure». Det er også er spørsmål om forretningsmodellen ettersom all innbetaling i prinsippet er kundenes penger. Tether tar 0,1% gebyr for innskuddet i USD og Euro.

Det finnes et antall andre varianter av kryptovalutaer som påstår at de holder en fast kurs i forhold til en valuta. Ingen har fått noe særlig fart på bruken, men det er muligens bare et tidsspørsmål før noen lykkes, og spesielt om det er en av de store plattformene som står bak slik som GAFA eller BAT (Google, Apple, Facebook, Amazon) eller (Baidu, Alibaba, Tencent).